§§ 11-7 og 12-5 Friområde i plan- og bygningsloven

Vi viser til din e-post av 30. januar 2014 med noen spørsmål knyttet til arealformålet friområde.

Etter plan- og bygningslovens bestemmelser i § 11-7 og § 12-5 er det under hovedformålet grøntstruktur anledning til å bruke underformålet friområde. Dette formålet brukes for å fastlegge grønne arealer som forutsettes ervervet, eiet og opparbeidet av kommunen til allmenn bruk og opphold. Friområdet skal således være offentlig og verken i kommune-planens arealdel eller i reguleringsplan kan friområde være privat. Friområdet markeres med en "o" på plankartet.

Derimot kan underformålet uteoppholdsareal under § 11-7 nr. 1 (bebyggelse og anlegg) være både offentlig og privat, for eksempel som fellesareal for et nærmere angitt antall eiendommer. Uteoppholdsarealet må da markeres på plankartet med henholdsvis en "o" eller en "f".

Grunneier har rådigheten over friområdet så lenge det ikke er ervervet eller det er inngått langsiktig leieavtale for området. Grunneier kan imidlertid ikke gjøre tiltak i området som vil være i strid med arealbruksformålet.

Større idrettsanlegg vil gjerne være offentlige og åpne for allmennheten og legges i kommuneplan og reguleringsplan ut som bebyggelse og anlegg etter § 11-7 nr 1 med underformål idrettsanlegg, og markeres med "o" på kartet. Mindre idrettsanlegg av mer privat karakter kan legges ut som fellesareal for nærmere angitte eiendommer, og markeres da med "f" på plankartet.

Med hilsen

Marit Tofte (e.f.)

fung. avdelingsdirektør

Kåre Ivar Melsæther

seniorrådgiver