§ 11 - Tolking av yrkesskadeforsikringsloven – sykdom inntruffet under avtjening av sivil verneplikt

Saksnr. 1999/13407 E HCH/ATV
Dato: 23.05.2000

 

Tolking av yrkesskadeforsikringsloven – sykdom inntruffet under avtjening av sivil verneplikt

Vi viser til notat 9. mars 2000 fra RBA og beklager at det ikke her var mulig å svare tidligere.

For at det skal foreligge rett til dekning etter yrkesskadeforsikringsloven § 10, jf. § 11 første ledd bokstav a, er det et krav om at den aktuelle skaden eller sykdommen skyldes en ”arbeidsulykke”. Det følger av lovens ordlyd og forarbeider (Ot.prp. nr. 44 (1988-89) s. 89 første spalte) at det med arbeidsulykke forstås en plutselig hendelse. Det må dermed må avgrenses mot skadelig påvirkning som har vart en viss tid.

Spørsmålet er om vilkåret i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a om at det må foreligge et ulykkesmoment , skal forstås annerledes i forhold til tjenestepliktige sivilarbeidere.

Lovens ordlyd er generell. Kravet om at det skal foreligge en arbeidsulykke synes dermed å gjelde for alle som etter loven § 10, jf. § 2 bokstav b er arbeidstakere, herunder ”andre under pålagt tjenestegjøring for det offentlige” – altså også tjenestepliktige sivilarbeidere.

Lovens forarbeider gir ikke holdepunkter for at kravet til arbeidsulykke skal forstås annerledes i forhold til tjenestepliktige sivilarbeidere. I sin høringsuttalelse gjengitt i Ot.prp. nr. 44 (1988-89) s. 51 første spalte forutsetter Rikstrygdeverket at militærpersoner er underlagt de reglene som gjelder for andre som vil være omfattet av loven. Tjenestepliktige sivilarbeidere må i denne sammenhengen klart nok likestilles med militærpersoner. Departementet kommenterte ikke dette punktet i Rikstrygdeverkets høringsuttalelse, noe som gir ytterligere grunnlag for å ta loven på ordet. At folketrygdloven har særlige regler for sivile tjenestepliktige, er ikke tilstrekkelig som grunnlag for å tolke yrkedsskadeforsikringesloven slik at brevet om arbeidsulykke ikke skal gjelde i visse situasjoner. Det fremgår av Ot.prp. nr. 44 (1988-89) s. 89 første spalte at begrepet ”arbeidsulykke” i yrkedsskadeforsikringsloven skal forstås på samme måten som i folketrygdloven 1966 § 11-4 nr. 1 og at praksis fra Trygderetten kan gi veiledning ved tolkingen. Det fremgår videre av NOU 1990: 20 s. 581 annen spalte og Ot.prp. nr. 29 (1995-96) s. 130 annen spalte at definisjonen av arbeidsulykkebegrepet i folketrygdloven 1997 § 13-3 annet ledd svarer til den definisjonen som ble benyttet i praksis etter folketrygdloven 1966. Ved tolkingen av yrkesskadeforsikringslovens arbeidsulykkebegrep kan derfor den definisjonen av arbeidsulykke som er gitt i folketrygdloven 1997 § 13-3 annet ledd legges til grunn. Ftl. § 13-8 endrer etter Lovavdelingens syn ikke dette.

Etter Lovavdelingens oppfatning må derfor vilkåret i yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a om at det må foreligge en arbeidsulykke, forstås på vanlig måte også i forhold til tjenestepliktige sivilarbeidere.

Når det gjelder spørsmålet om det i dette konkrete tilfellet foreligger en arbeidsulykke, er det fra RBA ikke gitt noen utredning av spørsmålet ut over en henvisning til lovens ordlyd. For å gi et svar er det blant annet nødvendig å innhente nærmere opplysninger om praksis i sammenlignbare saker hos trygdemyndighetene. Sakens faktiske forhold er dessuten for knapt beskrevet til at det er mulig å ta stilling til spørsmålet. Lovavdelingen finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på dette.