§§ 1 og 25 - Spørsmål i forbindelse med anvendelse av privatskoleloven

Saksnummer: 01/07141 EO HI/GHE/KL

Dato: 05.09.2001

 

Spørsmål i forbindelse med anvendelse av privatskoleloven

Vi viser til brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 7. august 2001, hvor Lovavdelingen bes vurdere enkelte spørsmål i tilknytning til en søknad fra Oasen barneskole om godkjenning etter privatskoleloven.

1       Vi viser til Lovavdelingens uttalelser i sakene jnr. 90/1284 E, jnr. 92/2475 E og jnr. 94/1684 E, hvor det legges til grunn at departementet har et relativt fritt skjønn ved vurderingen av hvorvidt en skole skal godkjennes etter privatskoleloven 14. juni 1985 nr. 73 § 25 nr. 3. (Dette skjønnet er senere innskrenket noe ved tilføyelsen i § 25 nr. 3 om betydningen av nedgang i elevtall i den offentlige skolen. Dette kan ikke ses å ha betydning for spørsmålene som drøftes her.)

Spørsmålet i denne saken er om Stortingets vedtak 5. april 2001 innebærer en begrensning i departementets skjønnskompetanse. Vedtaket lyder:

"Ved en eventuell ny søknad om godkjenning etter privatskoleloven § 3 afra Oasen barneskole ber Stortinget Regjeringen om å legge lovens formålsparagraf og prinsippet om likhet for loven til grunn for behandlingen av søknaden."

Etter vår oppfatning er det ikke naturlig å forstå Stortingets vedtak som en rettslig instruks om hva resultatet i saken skal bli. Vedtaket omtaler utelukkende de momenter som skal trekkes inn i departementets vurdering. I det følgende foretas en vurdering av om instruksen om å legge lovens formålsparagraf til grunn innebærer at Oasen barneskole må godkjennes (2) og om likebehandlingsprinsippet tilsier at departementet ikke hadde anledning til å gjøre om vedtaket om Oasen barneskole etter Songdalen kommunes klage 3. april 2000 (3). Betydningen av en eventuell godkjenning av Oasen for fremtidige søknader, behandles i punkt 4.

2       I sak jnr. 92/2475 E uttalte Lovavdelingen:

"Lovens formål er et tolkningsmoment ved fastleggelsen av hvilke hensyn som kan trekkes inn i vurderingen, jf privatskoleloven § 1. Formålet er å medvirke til å sikre at det kan opprettes og drives private skoler, jf § 1. I forarbeidene er dette formålet kommentert slik, jf Ot prp nr 58 (1983-84) side 10 annen spalte:

"D e p a r t e m e n t e t ser det som en viktig rett i vårt demokrati at det skal kunne opprettes og drives skoler utenfor det offentlige skoleverk, og at det derved kan gis alternative undervisningstilbud. Privatskoleloven er derfor ikke bare en lov om vilkår for, og bestemmelser om, tilskudd til private skoler. Loven har innebygget et formål av ideologisk karakter: Den skal bidra til at en allmenn rett kan realiseres."

Det er vanskelig å utlede av dette noe konkret om hvilke hensyn som er relevante ved departementets vurdering av den enkelte godkjenningssøknad. Det kan heller ikke sies generelt at hensyn som faller utenfor formålet ikke kan tillegges vekt (...). Det klart uttrykte og ideologisk pregete formålet med loven taler imidlertid for at godkjenningspraksisen ikke bør være for restriktiv. Praktiseringen av loven bør samlet sett være slik at lovens formål om å bidra til opprettelse og drift av skoler utenfor det offentlige skoleverk, positivt blir fremmet."

Vi fastholder de synspunkter som kommer frem her, og kan ikke se at Stortingets instruks skulle innebære noen endring av dette.

Vi er derfor enige med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i at instruksen om å legge formålsbestemmelsen til grunn, ikke innebærer at departementet er forpliktet til å godkjenne Oasen barneskole.

3       Likebehandlingsprinsippet innebærer ikke at alle saker som vurderes etter samme skjønnsmessige regel, skal få samme resultat. Forskjellsbehandling ligger bare utenfor forvaltningens kompetanse hvis det ikke kan gis noen saklig grunn for forskjellsbehandlingen, eller hvis forskjellsbehandlingen virker sterkt urimelig eller urettferdig, jf. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett (6. utg., 1997) s. 304.

Det er heller ikke noe til hinder for å endre forvaltningspraksis, jf. også vår uttalelse 25. januar 1995 punkt 7 (jnr. 94/1684 E). Så lenge endringen er generell og innenfor lovens rammer, anses ikke endringen i seg selv som usaklig forskjellsbehandling, jfr. Eckhoff/Smith s. 307. Dette støttes også av Arvid Frihagen, Forvaltningsrett bind I (4. utg., 1991) s. 204. Han tilføyer at et forvaltningsorgan etter omstendighetene kan være forpliktet til å gi et forhåndsvarsel om at praksis vil bli endret, eller til å gjennomføre en overgangsperiode. Vi kan ikke se at dette er tilfellet i denne saken.

Adgangen til generell omlegging av forvaltningspraksis innebærer likevel ikke at forvaltningen står fritt til å avgjøre like saker forskjellig, jfr. Frihagen s. 204., Dersom flere like saker skal avgjøres samtidig, vil likebehandlingsprinsippet tilsi at sakene får samme utfall. Etter vår oppfatning var det likevel adgang til å omgjøre vedtaket om å godkjenne Oasen barneskole etter Songdalen kommunes klage 3. april 2000 mens de andre godkjenningene besto, fordi det bare var det omgjorte vedtaket som var påklaget.

4       Dersom det ikke kan påvises rettslig relevante forskjeller mellom søknaden fra Oasen barneskole og de andre ACE-skolene som nå har søknader til behandling i departementet, antar vi at departementet vil være rettslig forpliktet til å godkjenne de øvrige søknadene dersom Oasen godkjennes.

5       Vi kan på denne bakgrunn ikke se at Oasen barneskole har noe rettskrav på godkjenning. Verken lovens formålsparagraf eller likebehandlingsprinsippet er til hinder for at departementet avslår søknaden, forutsatt at dette skyldes en bevisst og generell endring av praksis.