§§ 1 og 11 - Forespørsel om innsyn i Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser sin praksis

Saksnummer: 2002/8092 EO ESI/TKE

Dato: 24.02.2002

 

Forespørsel om innsyn i Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser sin praksis

1.      Innledning

Det vises til brev 13. september 2002 med anmodning om en tolkningsuttalelse om adgangen for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser (”nemnda”) til å gi innsyn i sin praksis. Bakgrunnen for anmodningen er en innsynsbegjæring fremsatt av en tredjemann, som selv ikke er part i sakene det begjæres innsyn i. Vi beklager sent svar.

Vedkommende ønsker ”å foreta et studie av nemndas praksis, for deretter å benytte resultatene i forbindelse med en eller flere fagartikler som kan være til nytte for de rettsanvendere som kommer i kontakt med loven”, jf. brev 19. mars 2002 fra Edvard Brække til Oslo tingrett v/Peter Vogt.

Regler for nemndas virksomhet og saksbehandling finnes i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere (”arbeidstakeroppfinnelsesloven”), jf. særlig §§ 12 til 14, og forskrift 6. april 1973 nr. 9740 om meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser (”forskriften”).

Innsynsbegjæringen gjelder "nemndas praksis". Etter det opplyste i brevet 13. september 2002, utgjør forslag til forlik, forlik inngått i nemndas møter og voldgiftsdommer nemndas praksis. Den forutgående saksforberedelsen, før partene har fremlagt sin sak i møte i nemnda, i form av partenes skriftlige fremstillinger av saken, faller således utenfor innsynsbegjæringens rekkevidde og vil ikke bli omtalt.

Det følger av forskriften § 8, jf. § 13, at forslagene, forlikene og voldgiftsavgjørelsene skal innføres i protokoll. Vi bruker derfor uttrykket ”protokoll” i det følgende som en fellesbetegnelse for forslag til forlik, forlik og voldgiftsdommer.

Det første spørsmålet som reiser seg, er i hvilken grad opplysningene i meklingsnemndas protokoll er underlagt taushetsplikt, og om en eventuell taushetsplikt også gjelder i forhold til forskere (se punkt 3). Så langt opplysningene ikke er underlagt taushetsplikt, oppstår spørsmålet om utenforstående har et rettskrav på innsyn (se punkt 4).

2.      Om nemnda

Nemnda skal fungere som meklingsnemnd i tvister som reiser seg mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om oppfinnelser som er gjort i arbeidsforhold, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 1 første ledd.

Dersom en sak innbringes for mekling i nemnda, trer meklingen i stedet for mekling i forliksrådet hvis det senere blir reist søksmål, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 14. Hvis partene er enige om det, kan nemnda fungere som voldgiftsrett, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 13 annet ledd og forskriften § 2 annet ledd. I så fall får reglene i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) kapittel 32 anvendelse, jf. forskriften § 17. Nemnda er således et alternativt tvisteløsningsorgan, et domstolslignende organ, som er underlagt både sivilprosessuelle og forvaltningsrettslige regler.

3.      TAUSHETSPLIKT

3.1    Innledning

Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11 oppstiller taushetsplikt for opplysninger "vedrørende andres oppfinnelser", forutsatt at opplysningene er mottatt som følge av loven. Det er tvilsomt om f.eks. innholdet i et forslag til forlik eller opplysninger om økonomiske og forretningsmessige forhold knyttet til tvister om oppfinnelser, kan regnes som opplysninger "vedrørende" oppfinnelser etter § 11. Vi antar derfor at en god del informasjon i protokollene vil falle utenfor taushetsplikten etter denne bestemmelsen.

Spørsmålet er om også andre regler om taushetsplikt kommer til anvendelse. Vi vil først vurdere forholdet til forvaltningsloven.

3.2    Forvaltningsloven

Utgangspunktet er at forvaltningsloven §§ 13 til 13 e om taushetsplikt for forvaltningsansatte gjelder i tillegg til taushetspliktbestemmelser i særlovgivningen, se forvaltningsloven § 13 f. Hvis disse bestemmelsene gjelder for meklingsnemnda, vil alle forretningsmessige opplysninger som det er av konkurransemessig betydning å holde hemmelig og som er inntatt i protokollen, være omfattet av taushetsplikt, se § 13 første ledd nr. 2. Det vil imidlertid være mulig å gi forskere innsyn i opplysninger som ellers er underlagt taushetsplikt etter § 13 eller arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11. Dette følger av "forskerunntaket" i forvaltningsloven § 13 d.

Taushetspliktreglene i forvaltningsloven – herunder forskerunntaket i § 13 d – gjelder ikke for nemnda hvis annet er bestemt i lov eller i medhold av lov, jf. forvaltningsloven §§ 1 og 13 f.

I § 18 første ledd i forskriften om meklingsnemnda er det fastsatt at forvaltningsloven bare kommer til anvendelse på nemnda i den grad det er bestemt i forskriften. Det er ikke sagt noe om at taushetspliktreglene i forvaltningsloven skal gjelde. Etter forskriften isolert sett er det derfor ikke adgang til å gi forskere innsyn i taushetsbelagt informasjon på grunnlag av forvaltningsloven § 13 d. Spørsmålet er om det generelle unntaket fra forvaltningsloven i forskriften § 18 første ledd har tilstrekkelig hjemmel i lov.

I hjemmelshenvisningen til forskriften om meklingsnemnda er det vist til forvaltningsloven § 5, som fastsetter at Kongen "i tvilstilfelle" kan bestemme hva som skal regnes som forvaltningsorgan etter loven, og hva som skal regnes som domstol (§ 5 første ledd annet punktum). Spørsmålet er om det kan være tvil om nemnda er "et organ for staten" etter forvaltningsloven § 1.

Løsningen beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, og det kreves ikke at det foreligger noen form for kvalifisert tvil, jf. Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer (3. utg., 2000) s. 104.

Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser er opprettet av det offentlige og finansieres over statsbudsjettet, jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 13 tredje ledd. Videre er nemndas medlemmer oppnevnt av det offentlige, jf. § 12 annet ledd. Til sammenlikning ble Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser ansett for å falle utenfor forvaltningsloven i Lovavdelingens uttalelse 17. august 1989 (jnr. 3462/88 E), bl.a. fordi nemnda ikke finansieres over statsbudsjettet og medlemmene ikke oppnevnes av det offentlige.

Meklingsnemnda er opprettet som et alternativ til alminnelig forliksrådbehandling og kan ikke sies å utføre typiske forvaltningsmessige oppgaver. Nemndas formann skal oppfylle samme krav som en tingrettsdommer. Videre kan partene transformere nemnda til voldgiftsrett.

Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 5 første ledd var på det aktuelle tidspunktet (som i dag) delegert til Justisdepartementet, jf. kgl. res. 5. desember 1969. Etter Justisdepartementets daværende oppfatning forelå det et slikt tvilstilfelle i lovens forstand. Samtykke til at forvaltningsloven ikke skulle gjelde for nemnda ble gitt i brev 28. mars 1973 til Industridepartementet (nå Nærings- og handelsdepartementet). Det ble samtidig gitt samtykke til at offentlighetsloven ikke skulle gjelde, se offentlighetsloven § 11 første ledd.

Etter dagens praksis og rettstilstand er det tvilsomt om nemnda er et slikt tvilstilfelle, slik at samtykke etter forvaltningsloven § 5 første ledd (jf. offentlighetsloven § 11) kunne ha blitt gitt. Her kan det nok ha vært en utvikling i retning av en mer restriktiv praksis.

Lovavdelingen har vært i en viss tvil om konklusjonen, men har kommet til at § 18 første ledd i forskriften om meklingsnemnda har tilstrekkelig hjemmel. Det må etter dette legges til grunn at forskere ikke kan gis innsyn i taushetsbelagt informasjon på grunnlag av forvaltningsloven § 13 d. Når nemnda opptrer som voldgiftsrett, følger det også av forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b at denne lovens bestemmelser – herunder forskerunntaket i § 13 d – ikke gjelder, jf. forskriften § 17.

3.3    Forskriften om meklingsnemnda

Det som er sagt ovenfor, innebærer ikke at meklingsnemndas taushetsplikt bare reguleres av arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11. Bestemmelsen suppleres av forskriften § 19 annet ledd, som har en bredere formulert bestemmelse om taushetsplikt:

"Enhver som gjennom nemndas arbeid får kjennskap til interne driftsforhold og bedriftshemmeligheter har taushetsplikt om dette."

Denne bestemmelsen fanger opp en rekke opplysninger som ikke går inn under ordlyden i loven § 11. Bestemmelsen er fastsatt med hjemmel i loven § 13, som gir grunnlag for å fastsette "nærmere regler for nemndas virksomhet". Etter vårt syn gir denne bestemmelsen tilstrekkelig hjemmel for taushetspliktbestemmelsen. Vi legger bl.a. vekt på at det synes å være et saklig behov for taushetspliktbestemmelser som går lenger enn loven § 11.

Det er etter vårt syn naturlig å tolke den forskriftsbestemte taushetspliktbestemmelsen omtrent på samme måte som den alminnelige taushetspliktbestemmelsen i forvaltningsloven § 13, som ble vedtatt senere.

I Ot.prp. nr. 2 (1985-86) ble særlovgivningens bestemmelser om taushetsplikt gjennomgått med sikte på tilpasninger til forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. I proposisjonen s. 42 synes det forutsatt at taushetspliktreglene i forvaltningsloven skulle supplere arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11. Dette betyr at det som utgangspunkt er adgang til å gi forskere tilgang til taushetsbelagte opplysninger som er mottatt i medhold av arbeidstakeroppfinnelseslovens alminnelige bestemmelser, jf. forvaltningsloven § 13 d. Den særskilte forskriften om meklingsnemnda er imidlertid ikke nevnt. Proposisjonen gir derfor ikke sikre holdepunkter for å anta at forvaltningslovens taushetspliktbestemmelser – til tross for unntaket i forskriften § 18 første ledd – skulle gjelde også for medlemmene av meklingsnemnda.

Lovavdelingens konklusjon så langt er derfor at forretningsmessige opplysninger i meklingsnemndas protokoll som det har konkurransesmessig betydning å holde hemmelig, er underlagt taushetsplikt etter forskriften § 19 annet ledd. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om selve oppfinnelsen (jf. loven § 11). Som utgangspunkt er taushetsplikten absolutt. Noe "forskerunntak" gjelder ikke.

Lovavdelingen antar at taushetsplikten ikke omfatter opplysninger som er gjort allment tilgjengelige f.eks. gjennom Patentstyrets offentliggjøring av en patentsøknad (jf. forvaltningsloven § 13 a nr. 3, som gir uttrykk for et mer generelt prinsipp). Taushetsplikten oppheves så langt den som opplysningene gjelder, samtykker til dette (jf. prinsippet i forvaltningsloven § 13 a nr. 1).

Visse deler av nemndas virksomhet er regulert av tvistemålsloven, se nedenfor. Det må derfor vurderes om tvistemålsloven fører til et annet resultat så langt den får anvendelse på nemndas virksomhet.

3.4    Tvistemålsloven

a)      Generelt

Tvistemålsloven inneholder ingen bestemmelser som tilsier at taushetsplikten etter arbeidstakeroppfinnelsesloven og forskriften ikke gjelder eller må tolkes innskrenkende. Forskriftsbestemmelsen om taushetsplikt for meklingsnemndas medlemmer er plassert bakerst i forskriften, noen som tyder på at den er ment å gjelde alle deler av nemndas virksomhet. Taushetsplikten ville dessuten fått vesentlig mindre praktisk betydning hvis den ikke skulle gjelde for forlik og voldgiftsdommer mv. Også taushetsplikten etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11 har en generell utforming.

Det kan derimot reises spørsmål om bestemmelser i tvistemålsloven mv. fører til at taushetsplikten strekker seg lenger for enkelte opplysninger i nemndas protokoll.

b)      Voldgift

Når meklingsnemnda opptrer som voldgiftsrett, gjelder tvistemålsloven kapittel 32, se forskriften om nemnda § 17.

Tvistemålsloven kapittel 32 inneholder ikke regler om taushetsplikt eller innsyn i voldgiftssaker, og det synes ikke å foreligge holdepunkter for at tvistemålsloven § 135 kan gis anvendelse i slike saker.

Spørsmålet kan imidlertid være nærmere regulert i voldgiftsavtalen, som således vil kunne sette skranker for nemndas adgang til å gi innsyn i sine voldgiftsdommer (så langt det ikke finnes lovbestemmelse som gir rett til innsyn, se nedenfor). Vi går ikke nærmere inn på spørsmålet om konfidensialitetsklausuler i voldgiftsavtalen vil være bindende for nemnda.

Dersom partene ikke har avtalt at det skal kunne gis innsyn, gjelder taushetsplikten som følger av forskriften § 19 annet ledd, jf. også arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11.

Hvorvidt medlemmene har taushetsplikt utover dette med hensyn til det som fremkommer under forhandlingene, er mer usikkert. I Lovavdelingens uttalelse 23. november 1983 (jnr. 2928/83 E) er det lagt til grunn at det ikke gjelder noen ”generell lovbestemt taushetsplikt for dokumenter i voldgiftssaker. Det antas likevel at sakens parter må kunne avtale at utenforstående ikke skal gis innsyn i sakens dokumenter. Dersom dokumentene i saken inneholder opplysninger som er undergitt taushetsplikt i medhold av lov, forskrift eller instruks, kan det heller ikke gis innsyn i slike opplysninger.”

I teorien er det derimot antatt at det foreligger taushetsplikt om tvisten og dommen, selv om voldgiftsavtalen er taus i dette henseende, se for eksempel Kaasen i Tidskrift for forretningsjus, 2001, s. 144-145, Schei: Tvistemålsloven med kommentarer Bind II (2. utg., 1998) s. 1179 og Mæland: Voldgift (1988) s. 115 med videre henvisninger. Det er således antatt at publisering av dommen krever partenes samtykke, jf. Mæland s. 115 med videre henvisninger.

Tvistemålsutvalget er på sin side noe mer reservert og uttaler at ”[d]er partene ikke har avtalt noe særskilt om taushetsplikt eller innsyn, er rettstilstanden mer usikker”, jf. NOU 2001: 33 s. 80.

Publisering av voldgiftsdommen er noe annet enn en innsynsadgang for en bestemt tredjeperson i forbindelse med utarbeidelse av en artikkel i et fagtidsskrift, jf. Kaasen i Tidskrift for forretningsjus, 2001, s. 146, men det er meget tvilsomt om nemnda kan tillate innsyn i nemndas voldgiftsdommer. Ofte er diskresjonsaspektet en av hovedårsakene til at partene velger voldgift og ikke alminnelig domstolsbehandling, jf. også NOU 2001: 33 s. 79. Det må uansett være klart at innsyn ikke kan gis i den grad taushetsplikten etter arbeidstakeroppfinnelsesloven med forskrift stenger for dette.

Noe annet gjelder dersom begge partene i saken samtykker til innsyn.

c)      Forlik

Tvistemålsloven kapittel 21 om forliksmekling er ikke gitt anvendelse når nemnda opptrer i sin meklerrolle. Derimot følger det av § 13 annet ledd i forskriften om nemnda at inngåtte forlik har samme virkning som rettsforlik. Selv om det synes uklart hvor mye en kan legge i denne bestemmelsen, kan det da være nærliggende å utfylle arbeidstakeroppfinnelsesloven og –forskriften med tvistemålslovens regler om dokumentoffentlighet. De begrensninger på adgangen til å gi innsyn som følger av taushetsplikten etter arbeidstakeroppfinnelsesloven med forskrift, vil imidlertid gjelde.

Det følger av forskriften § 8 første ledd at ”[n]emdas møter holdes for lukkede dører”, slik tilfellet er for megling for forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 284 første ledd. Etter tvistemålsloven § 135 annet ledd annet punktum kan utenforstående som hovedregel ikke kreve utskrift av rettsforlik mv. som er innført i rettsbøker når forhandlingene har vært ført for lukkede dører.

I en konkret sak beror tredjepersoners rett til gjennomsyn, utskrifter mv. på om begge parter i tvisten har uttrykkelig samtykket, jf. tvistemålsloven § 135 første ledd annet punktum. En tredjeperson kan også forlange utskrift av et bestemt forlik når ”han godtgjør, at det har rettslig interesse for ham”. Vilkåret om rettslig interesse innebærer at en tredjeperson ”må ha en viss tilknytning til saken, og dokumentene må ha en aktuell interesse for vedkommende”, jf. Bjerke og Keiserud: Straffeprosessloven kommentarutgave bind I (3. utg., 2001) s. 99 i relasjon til det tilsvarende vilkåret i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 28 første ledd annet punktum. At opplysningene skal brukes i forskningsøyemed, er neppe nok til å konstatere rettslig interesse i forhold til nemndas saker.

Selv om utenforstående ikke har krav på innsyn i protokollen når det gjelder innførte rettsforlik, oppstiller ikke tvistemålsloven § 135 noe absolutt forbud overfor retten mot å gi utenforstående innsyn i saksdokumentene. Men hensynet til partene eller andre hensyn kan tilsi at nemnda er restriktive med slikt innsyn, jf. Schei: Tvistemålsloven med kommentarer Bind I (2. utg., 1998) s. 463.

Det synes bare å være taushetsplikten i forskriften § 19 annet ledd, og arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11 som setter en absolutt skranke for nemndas adgang til å gi innsyn i forlik som er innført i protokollen. I den grad taushetsbelagte opplysninger ikke blir røpet, kan altså nemnda gi innsyn i protokollens opplysninger om forlik.

Når det gjelder forslag til forlik som er innført i protokollen, antar vi at man bør forholde seg på omtrent samme måte som for forlik. 

4.      INNSYNSRETT

Den neste problemstillingen er om forskere har et rettskrav på innsyn i de opplysningene i nemndas protokoll som ikke er underlagt taushetsplikt.

Offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 2 gir enhver rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter, så langt det ikke er gjort unntak ved lov eller i medhold av lov. Forskriften om meklingsnemda § 19 første ledd fastsetter imidlertid at offentlighetsloven ikke kommer til anvendelse på nemnda. Unntaket antas å ha tilstrekkelig hjemmel i offentlighetsloven § 11 første ledd annet punktum, som fastsetter at Kongen "i tvilstilfelle" kan bestemme hva som skal regnes som forvaltningsorgan, se punkt 3.2 ovenfor.

Offentlighetsloven gir derfor ikke rett til innsyn i nemndas protokoll.

Offentlighetsloven gjelder uansett ikke for nemnda når den opptrer som voldgiftsrett, se loven § 1 tredje ledd.

Noen rett til innsyn i voldgiftsavgjørelser følger heller ikke av tvistemålsloven.

Når det gjelder innsyn i forlik og forslag til forlik som er innført i nemndas protokoll, vises det til punkt 3.4 bokstav c ovenfor.

5.      KONKLUSJON

Lovavdelingen har kommet til at meklingsnemnda har taushetsplikt etter arbeidstakeroppfinnelsesloven med forskrift, uansett om nemnda har mottatt opplysningene som ledd i sin meklingsrolle, som voldgiftsrett eller på annen måte. Taushetsplikten omfatter opplysninger om selve oppfinnelsen samt forretningsmessige opplysninger som det har konkurransemessig betydning å holde hemmelig. Forskere kan derfor ikke gis innsyn i slike opplysninger.

Det er meget tvilsomt om meklingsnemnda kan gi innsyn i de delene av en voldgiftsdom som ikke er underlagt taushetsplikt etter arbeidstakeroppfinnelsesloven med forskrift.

Det synes bare å være taushetsplikten i forskriften § 19 annet ledd, og arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11 som setter en absolutt skranke for nemndas adgang til å gi innsyn i forlik som er innført i protokollen. I den grad taushetsbelagte opplysninger ikke blir røpet, kan altså nemnda gi innsyn i protokollens opplysninger om forlik.

Det kan gis innsyn uten hensyn til taushetsplikten så langt opplysningene har blitt offentlig tilgjengelige på annet vis, hvis de berørte partene samtykker, eller hvis det er avtalt mellom partene (f.eks. i en voldgiftsavtale) at innsyn kan gis.

Redegjørelsen viser at gjeldende rettstilstand er noe uklar på flere punkter. Forskriften kan være moden for en revisjon. For eksempel kan gode grunner tale for at reglene i forvaltningsloven § 13 d jf. § 13 e bør gis anvendelse for nemnda. Det kan også diskuteres om nemnda fortsatt bør være generelt unntatt fra forvaltningsloven og offentlighetslovens virkeområde.