Lansering av Nordområdemeldingen

Lansering av Nordområdemeldingen (Meld. St. 7 (2011-2012) ”Nordområdene. Visjon og virkemidler”), ved Universitetet i Nordland, Bodø, 18. november 2011.

 

Støre baserte sine innlegg på disse momentene
(se videoopptaket).

 

 

 

Lysark: Forside: Nordområdene – Visjon og virkemidler.

Hovedinnlegg i starten av presentasjonen

Introduksjon

 

• Takk for velkomsten. Bodø: Nord-Norges nyeste universitet og rektor Pål Pedersen vertskap. UiN besluttet opprettet for ett år siden i dag. Nordland som det største industrifylket i nord og direktør for Nordområdesenteret ved UiN Frode Mellemvik som leder av det regjeringsoppnevnte nordområdeutvalget som har spilt inn mye til meldingsarbeidet.
• Venner og samarbeidspartnere i regjeringens nordområdesatsing: Fylkesordførere, rektor ved UiT Jarle Aarbakke, næringslivet, organisasjoner, m.fl.
• Taktskifte i nordområdesatsingen: Vi står i 2011 ved det som kan vise seg å bli nordområdenes tiår. Regjeringen mener utviklingen i nordområdene har stort potensial for å bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping, ikke bare i de nordlige deler av landet, men for hele Norge og norske interesser.
• Derfor legger regjeringen nå frem sin første melding til Stortinget om nordområdepolitikken, som har vært det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken siden 2005.
• Tre sentrale hovedbudskap i nordområdemeldingen:

 

1. Nordområdene - fra utkant til et geopolitisk sentrum.
2. Grunnlaget på plass for økt verdiskaping i nord.
3. Norge som ledende på kunnskap og en ansvarlig aktør og partner.

 

Del I. Visjonen 

• Jeg kommer tilbake til disse hovedbudskapene i meldingen og til nye satsinger. Men først historiefortellingen om nordområdene fra 1990 og avslutningen av den kalde krigen og frem til 2010: 7 overordnede utviklingstrekk som har formet dagens nordområdepolitikk:

 

Lysark: Fordypning og fornyelse av samarbeidet med Russland.

• Den kalde krigens mistro er langt på vei erstattet med normale og gode naboforbindelser.

 

Lysark: Utvikling av et bredt nordområdediplomati.

• Stadig flere ikke-arktiske stater/aktører ser de har interesser og ivareta i nord og bygger opp egen kunnskap og kapasitet om nordområdene.

 

Lysark: Kunnskap om alarmerende klimaendringer.

• Omfattende arbeid under Arktisk råd bidro til å utvikle kunnskapen om sammenhengen klimautviklingen regionalt og globalt. Viktig bidrag til FNs klimapanel.

 

Lysark: Helhetlig havforvaltning har sikret ressursene.

• Norsk-russisk samarbeid om felles bestander har gitt resultater. Torskebestanden i Barentshavet er i dag verdens største.

 

Lysark: Konturene av en olje- og gassregion.

• Antakelsen av at store uoppdagede petroleumsressurser befinner seg i arktiske områder, er en viktig årsak til den økende interessen for Arktis. Energiproduksjonen flytter nordover.

 

Lysark: Gjennomslag for havrettens prinsipper.

• De utestående grensespørsmål vedrørende Norge er nå (i det alt vesentlige) avklart. Ilulissaterklæringen slår fast at Havretten gjelder i Polhavet.

 

Lysark: Et nettverk av samarbeid tar form.

• Arktisk råd er det eneste sirkumpolare og det ledende politiske organet for arktiske spørsmål. Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Viktige arenaer for gjennomføringen av nordområdepolitikken.
• Nordområdesatsingen som generasjonsprosjekt. Konkrete tiltak løpende utformet og støtte gjennom årlige budsjetter. Men trenger også en videre horisont – en visjon – som beskriver retningen og våre overordnede ambisjoner – både hva vi tror er fremtidens utviklingstrender og hva vi vil strekke oss etter. 
• Regjeringen skisserer derfor 7 utviklingslinjer som vil forme norske satsinger og prioriteringer i nordområdepolitikken fremover:

 

Lysark: En ny energiregion i Europa.

• Norsk petroleumsindustri flytter nordover. Nye funn i Barentshavet i 2011 (Skrugard og Norvarg). Nye funn og teknologi kan bane vei for ny infrastruktur i fremtiden. Ressursomfang og kommersielle avveininger avgjør. Energi og geopolitikk i nord i skjæringsfeltet mellom Europa, Russland og Asia. Reiser utenrikspolitiske perspektiver. Delelinjen. I gang med seismikkskyting vest for tidligere omstridt område så fort avgrensingsavtalen trådte i kraft 7. juli i år. Potensial for norsk-russisk samarbeid.

 

Lysark: En ny industriæra i nord.

• Malmtog. Togreise med Bildt nylig. Kiruna – Narvik, en av de viktigste togstrekningene på Nordkalotten. Økt mineralutvinning fordrer også (nordisk) samarbeid om logistikk og transportmuligheter. Regjeringen vil legge til rette for økt industriell bruk av gass. Utgangspunktet er at industrien utvikles i en miljøvennlig retning og innenfor rammene av norsk klimapolitikk. (Jf. petroleumsmeldingen).

 

Lysark: Et foregangsområde for helhetlig havforvaltning.

• Forvaltningsplaner på plass (oppdatert mars 2011 for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten). Sikre helhetlig og langsiktig forvaltning av de norske havområdene i nord, og legge til rette for økt verdiskapning innefor rammer som sikrer økosystemenes struktur, virkemåte og struktur.. Sameksistens mellom næringer. Fiskeri og petroleum. Også modell for andre lands havforvaltning: Samarbeid med Russland om havmiljø i Barentshavet.

 

Lysark: Polhavets økende tiltrekning.

• En gang i fremtiden et hav som ikke lenger hindrer transport mellom Asia, Nord-Amerika og Europa. Per i dag økt skipsfart gjennom Nordøstpassasjen/Nordlige sjørute. Fortsatt utfordringer og risiko. Derfor ny SAR-avtale i Arktisk råd viktig skritt. Malm fra Kirkenes til Kina. På sikt like naturlig opsjon som Suez-kanalen eller Kapp det Gode Haap? Driver den økte asiatiske interessen for nordområdene.

 

Lysark: En global kunnskapsbank for miljø, klima og samfunn.

• Framsenteret i Tromsø. SIOS Svalbard. Bygge opp kunnskapssentre i Norge på klima og miljø. Arktis som laboratorium for kunnskap om klimaendringer. Viktig kunnskap for å forstå globale klimaendringer. Arktisk råds arbeid ”kortlivede klimapådrivere”. Spille inn til globale klimaforhandlingene. Durban COP 17.

 

Lysark: Sterkt og nyskapende samarbeid i nord.

• Norsk-russisk samarbeid. Aldri vært bedre og mer omfattende. Folk-til-folk, kultur, energi, næringsliv, forskning og utdanning. Arktisk råd styrkes med permanent sekretariat i Tromsø og mer forpliktende samarbeid. Barentssamarbeidet siden 1993. Norge overtok formannskap i oktober i år for Barentsrådet. 20-årsmarkering i 2013. Utviklet kunnskapsknutepunkt: Kirkenes, Tromsø, Bodø.

 

Lysark: Et nytt geopolitisk sentrum i nord.

• Der små og store stater møtes. Gjennombruddet i Nuuk. Clinton i bresjen for stor amerikansk delegasjon. Økt interesse for nordområdene fra stormakter som USA, Russland, Kina, Japan, India og Sør-Korea, samt EU. Norge er aktør med konsekvent og forutsigbar suverenitetshevdelse, og en pådriver for samarbeid med andre land preget av tillit og åpenhet.

 

Del II. Målene

Lysark: Mål for nordområdepolitikken.

• Denne meldingen bygger på fire hovedmålsettinger:

1. å sikre fred, stabilitet og forutsigbarhet,
2. å sikre en helhetlig økosystembasert forvaltning og bærekraftig utnyttelse av ressursene,
3. å styrke det internasjonale samarbeidet og den internasjonale rettsorden, og
4. å styrke grunnlaget for sysselsetting, verdiskaping og velferd i hele landet gjennom regional og nasjonal satsing, i samarbeid med partnere fra andre land og med berørte urfolk.

 

• Dette er ikke ”bare ord”, men politisk vilje. Det staker ut en kurs for de kommende årene.
• Det konkrete innholdet, bevilgningene og tiltakene vil komme år for år, statsbudsjett for statsbudsjett og transportplan for transportplan.
• Da vi formulerte nordområdestrategien i 2005, kunne vi ikke forutse alle de konkrete resultatene vi når har oppnådd: Delelinjen, Framsenteret; Universitetet i Nordland, UUU-fiske, Folk-til-folk kontakt med Russland, Forsvarets tyngdepunkt flyttet nordover, Arktisk råds sekretariat til Tromsø, søk- og redningsavtale og Barents 2020, etc.
• Det vi har oppnådd kommer som resultater av klart formulerte mål. 
• I denne meldingen konkretiserer vi målene med 15 satsningsområder. Disse spenner bredt fra konkrete tiltak på infrastruktur og transport, til bredere fokus på å lede an i det internasjonale samarbeidet om nordområdene.
• Gir nå ordet til ordet til mine kolleger Aasland, Kleppa og Berg-Hansen som vil gå gjennom noen av disse tiltakene og satsningsområdene.

 

 

***

 

Innlegg som avslutning av presentasjonen:

 

• Som dere har hørt er dette eksempler på hvordan de ulike fagstatsrådene og departementene arbeider gjennom planer og budsjetter for å realisere regjeringens 15 strategiske satsinger.
• I tillegg til isgående forskningsfartøy, BarentsWatch, Nasjonal transportplan (NTP) og satsing på kunnskap nevnt av mine kolleger, vil jeg gjerne utfylle med noen flere eksempler på saker som presenteres i meldingen:
• Storskog: Utbedring av kapasiteten på Storskog er i gang. I tillegg går Regjeringen inn for å bygge en ny grensestasjon på Storskog. Regjeringen vil komme tilbake til tidspunkt for gjennomføring.
• Visumlettelser: Betydelige lettelser er gjennomført (arbeidstillatelser for ufaglært arbeidskraft og Pomorvisum). Regjeringen vil gjennomgå visumpraksis og retningslinjer med sikte på å innføre ytterligere lettelser i norsk visumpraksis overfor russiske borgere innenfor rammen av Schengen-samarbeidet i inneværende stortingsperiode.
• Såkornfond: Regjeringen varslet i Eierskapsmeldingen at den vil legge frem forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. Ett slikt fond vil bli etablert i Nord-Norge.
• Barents 2020: Nytt i meldingen er at minst 50 % av tilskuddsmidlene under Barents 2020-ordningen skal gå til prosjekter hvor nordnorske kunnskapsmiljøer deltar.
• Faggruppe: Regjeringen nedsetter en faggruppe som skal utrede hvordan norske interesser best kan ivaretas i lys av potensialet for økt skipsfart i nordlige hav- og kystområder.
• Samordningsforum: Opprette et samordningsforum med deltakelse av fylkesrådsledere i Nordland, Troms og Finnmark, samt sametingspresidenten, for å utveksle informasjon og styrke muligheten til gjennomføring av større prosjekter
• Mineraler. Legge fram en strategi for mineralnæringen i løpet av våren 2012.

 

Lysark: Avslutningsslide.

Oppsummering

 

• Taktskifte i nordområdesatsingen. Med nordområdemeldingen har vi formulert visjoner, mål og virkemidler. Vi legger nå med denne meldingen de strategiske føringene for nordområdepolitikken de neste 20 årene.
• Oppsummer tre hovedbudskap fra meldingen:
  
   
• i) Nordområdene – fra utkant til et geopolitisk sentrum:
• Historiefortellingen om nordområdene. Geopolitikk, men også bosetting på land der folk lever sine liv. Klimaendringer, tilgang til nye ressurser og samarbeid/Russland/Arktisk råd/Barentsrådet det som har drevet utviklingen. Vi står nå foran utfordringer og muligheter som Norge må gripe for å ivareta våre interesser og være med å utvikle fremtiden i nordområdene og Arktis. Legge et generasjonsperspektiv til grunn.
  
   
• ii) Grunnlaget på plass for økt verdiskaping:
• Rettslig og politisk/institusjonelt rammeverk på plass. System for bærekraftig utvikling gjennom bl.a. helhetlige forvaltningsplaner. Regjeringen vil derfor legge til rette for økt verdiskaping i nord innenfor miljø og klimamessige forsvarlige rammer. Meldingen legger føringene for hvordan vi skal få til økt verdiskaping fremover.
  
   
• iii) Norge som ledende på kunnskap og en ansvarlig aktør og partner:
• Bygge opp videre norske kompetansesentre på de viktigste strategiske områdene og vise verden at vi er en foretrukket og ansvarlig partner i nord. Partnerskapene er avgjørende for om vi lykkes. Det samme er god samordning mellom kunnskapssentrene og god dialog nasjonalt som internasjonalt. Fortsatt en jobb å gjøre. Vi må få på plass utfyllende bestemmelser under Havretten (SAR, oljeverninstrument og Polarkode). Sørge både for politisk og økonomisk bærekraft.
  
   
• Takk for alle innspill underveis i prosessen. Vi har lyttet og det vil vi fortsette med. Takk til nordområdeutvalget og dets leder Frode Mellemvik spesielt. Ser fram til fortsatt godt samarbeid og dialog. Sammen realisere noen av de visjonene regjeringen har trukket opp i denne meldingen. Takk for oppmerksomheten.