Kortversjon: Arbeidsgruppens anbefalinger

Rapport om elektronisk stemmegivning

Kortversjon: Arbeidsgruppens anbefalinger

Innledning

Det overordnede mål for arbeidsgruppens anbefalinger er å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgeren å utøve sine demokratiske rettigheter. Et middel for å oppnå dette er å tilby elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser for alle velgere. I tillegg til økt tilgjengelighet vil elektronisk stemmegivning på sikt bidra til reduserte kostnader i forbindelse med valgavviklingen, og raskere og mer nøyaktig opptelling av stemmene. Uansett hvilken måte valget gjennomføres på er det en avgjørende forutsetning at velgerne har tillit til systemet og prosessen.

Langsiktig mål og offensiv satsing

Hvis man åpner opp for elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser (utenfor valglokalene), er det en ufravikelig forutsetning at det legges til grunn strenge krav til sikkerhet, og at det skjer på en måte som ikke svekker velgernes tillit til systemet. Med dagens teknologi er det ikke mulig å garantere en slik sikkerhet. Arbeidsgruppen vil derfor ikke anbefale elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser i fullskala nå. Det dreier seg derfor om en langsiktig målsetning.

Det kan likevel tenkes at det vil oppstå et betydelig press i retning av å innføre elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser på et senere tidspunkt Et slikt press kan f.eks. komme som følge av den generelle samfunnsutvikling der IKT tas i bruk på stadig flere områder, fordi elektronisk stemmegivning innføres i andre land eller at det kommer krav om elektronisk stemmegivning som følge av dramatiske fall i valgdeltakelsen. Arbeidsgruppen ser det som svært viktig at elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser ikke blir innført uten forutgående utprøving, og vil derfor sterkt understreke behovet for en offensiv satsing fra myndighetenes side. Det bør så snart som mulig settes i gang planmessige forsøk og systematisk evaluering. Formålet med forsøkene er tosidig: dels en utprøving av tekniske løsninger, og dels en bygging av tillit til elektronisk stemmegivning blant velgerne.

Demokratiske prinsipper og legitimitet

Prinsippet om hemmelige valg er særlig vanskelig å ivareta i forbindelse med stemmegivning utenfor godkjent valglokale. Det å tillate elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser på valgdagen, kommer i strid med prinsippet om å gi alle velgere mulighet for hemmelig stemmegivning. Arbeidsgruppen legger derfor følgende premisser til grunn for tilfredsstillende tekniske løsninger: 1) Valg skal fortsatt gjennomføres med en periode for forhåndsstemmegivning og et valgting, 2) Elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser er kun aktuelt i perioden for forhåndsstemmegivning.

For å bøte på problemer med utilbørlig påvirkning og kjøp og salg av stemmer, foreslås et system med en angremulighet for velgere som stemmer elektronisk. Samtidig opprettholdes tradisjonelle valglokaler, dvs. steder hvor velgere garantert kan avgi en hemmelig stemme selv om de har stemt elektronisk én eller flere ganger tidligere. På valgtinget kan det som i dag stemmes bare én gang og da kun med papirstemmesedler.

Juridiske hensyn

I rapporten gis det en vurdering av både nasjonal og internasjonal lovgivning, og hvilke krav som må settes til et regelverk for slik stemmegivning. Særlig viktig er Europarådets anbefaling (rekommandasjon) om standarder for elektronisk stemmegivning. Etter dagens lovgivning er elektronisk stemmegivning ikke tillatt. Valgloven åpner for forsøk der det utformes midlertidige regler for spesifikke forsøk i forskrift.

Det er delte meninger om i hvor stor grad kravet til hemmelighold er forenlig med elektronisk stemmegivning. Problemstillingen har ikke like stort fokus i alle land. I Sveits avgis for eksempel svært mange stemmer pr. brev. Det gjennomføres også omfattende forsøk i tre kantoner med stemmegivning over Internett.

Økonomisk-administrative hensyn

Det brukes store ressurser på å gjennomføre valg i Norge. Fra kommunenes side må det være en forutsetning at bruk av moderne teknologi reduserer ressursbehovet og ikke øker det. Elektronisk stemmegivning vil ha en rekke administrative fordeler både ved at presisjonen på valgoppgjøret bedres og at de endelige resultatene vil foreligge raskere. Elektronisk stemmegivning vil også bidra til å redusere en rekke manuelle prosedyrer og kontrollrutiner som i dag er ressurskrevende. Elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser vil imidlertid utløse nye kostnader i form av investeringer i nytt datautstyr, riggkostnader samt behov for flere avlukker, eventuelt lokaler med større bemanning enn ved tradisjonelle valg.

Det er først ved elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser at arbeidsgruppen mener man kan forvente å oppnå økonomiske gevinster. Forsøksvirksomhet vil imidlertid innebære at man både kompliserer den administrative gjennomføringen og øker ressursbruken fordi man gjør dette i tillegg til ordinær valggjennomføring. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at forsøksvirksomheten ikke bare må styres fra sentralt hold, men at den også forutsetter statlig finansiering.

Teknologiske utfordringer

Teknologisk er det to hovedutfordringer i forbindelse med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser: 1. hvordan skal man identifisere velger og 2. hvordan skal stemmer registreres, overføres og telles på en hundre prosent sikker måte.

Identifikasjon og autentisering kan gjøres enten ved hjelp av id-kort, PIN-kode osv. Arbeidsgruppen mener at man bør unngå å innføre egne identifikasjonsmekanismer for elektroniske valg. I dagens situasjon er det PKI-løsningen som er planlagt brukt i elektronisk kommunikasjon med offentlig sektor, som er den mest aktuelle løsningen, og da på sikkerhetsnivå "Person-høyt".

Når det gjelder registrering og overføring av velgerens stemme, mener arbeidsgruppen at dagens teknologi brukt i ukontrollerte omgivelser ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. En mulig løsning i ukontrollerte omgivelser kan være å la velgeren utføre stemmegivningen to ganger, hver gang via teknisk ulike og uavhengige kanaler (for eksempel PC tilkoblet Internett og mobiltelefon), og la stemmemottakstjeneren godkjenne resultatet bare hvis de to stemmegivningene stemmer overens.

Kontroll og godkjenning av datasystemer

For å kunne sikre at de tekniske løsningene i et system for elektronisk stemmegivning er trygge, og at velgerne har tillit til systemet anbefaler arbeidsgruppen at en uavhengig instans, utpekt av valgmyndighetene, skal kontrollere at systemene er i orden og at de nødvendige forholdsregler for sikkerhet er tatt hos leverandørene (sertifisering)

Arbeidsgruppens forslag: Trinnvis innføring

Arbeidsgruppen foreslår en trinnvis prosess bygd på systematiske forsøk med elektronisk stemmegivning. Forsøkene behøver imidlertid ikke gjennomføres i tilknytning til ordinære valg. En del forsøk kan gjøres som kontrollerte eksperimenter der spesielle grupper av velgere deltar. Det gjelder f.eks. utprøving av brukergrensesnitt. Andre former for avstemninger som lokale folkeavstemninger kan også være hensiktsmessige å bruke i forsøksvirksomheten. Valg av arena for forsøkene bør først og fremst være bestemt av hensynet til håndterbarhet og effektiviseringsgevinst. Når det gjelder forsøk knyttet til ordinære valg, foreslås de gjennomført i tre trinn:

Trinn 1: I første trinn foreslås elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser med sikret nett og datamaskiner med sikkerhetslogg. Det vil si at velgeren stemmer ved hjelp av en datamaskin i et godkjent valglokale under oppsyn av offentlige valgfunksjonærer. Sikkerhetsloggen sørger for at stemmen ikke går tapt ved et eventuelt systemsammenbrudd. I den grad man kan sikre datamaskinen hos velgeren (f.eks. ved hjelp av egen CD-rom for oppstart av maskinen), kan forsøket også omfatte stemmegivning i ukontrollerte omgivelser. I det sistnevnte tilfelle anbefaler arbeidsgruppen at forsøket avgrenses til ikke-bindende valg, f.eks. rådgivende, lokale folkeavstemninger. Formålet med forsøkene vil være å prøve ut brukergrensesnitt, tekniske løsninger, samt velgernes tiltro til de valgte løsningene.

Trinn 2: Etter en systematisk evaluering av erfaringene i trinn 1, vil det være naturlig å gå videre til trinn 2 der arbeidsgruppen anbefaler at man gjør forsøk med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgivelser i mindre skala for spesielle grupper (fortsatt som forhåndsstemmegivning). Forsøkene kan f.eks. omfatte utenlandsboende, funksjonshemmede eller enkeltkommuner.

Trinn 3: Gitt at erfaringene fra trinn 2 tilsier at man går videre, vil det være naturlig med en gradvis utvidelse av forsøkene med stemmegivning i ukontrollerte omgivelser slik at forsøkene omfatter stadig større velgergrupper, men hele tiden bare i fase 1.

Sentralt ansvar og godkjenningsordninger

Før man setter i gang med forsøk med elektronisk stemmegivning, bør det etableres en egen prosjektgruppe som har et overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av forsøksvirksomheten. I tillegg må det etableres et sentralt godkjenningsregime for kravspesifikasjoner, inkludert overvåking, kontroll og gjennomføring. Det gjelder godkjenning av virksomheter som skal gjennomføre sertifisering, godkjenning av prosedyrer og rutiner hos leverandørene og godkjenning av teknisk utstyr og løsninger.