En lærerutdanning for framtiden

Innlegg av statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland.
Holdt ved oppstartskonferansen for rammeplanutvalget 28. august 2009

Når paven dør, og katolikkene skal velge en ny, blir alle kardinalene sperret inne i det Sixtinske kapell i Vatikanet til de har blitt enige om en ny pave. I gamle dager, ble de bokstavelig talt låst inne – derav navnet konklave (som betyr ”med nøkkel”).

Jeg har ikke tenkt å sperre noen inne. Men jeg har lyst til å understreke at dere er samlet her fordi vi trenger dere til å gjøre en viktig jobb. (Og kanskje skal vi slippe ut lys røyk hvis vi er fornøyd med rammeplanen dere skal lage).

Vi er nå i en situasjon der det offisielle og politiske rammeverket er lagt, der skolen er i en rimelig god posisjon både i samfunnet og som politisk prioritert sak. Rekrutteringen til læreryrket ser for første gang på lenge ut til å være på stigende kurs.

I dette bildet handler det arbeidet dere skal gjøre, sammen med en del andre, store oppgaver, om den faktiske virkeliggjøringen av den nye lærerutdanningen. Dere skal være med på å lage innholdet.

Ved starten av arbeidet deres, er det viktig for meg å formidle noen av mine forventninger og krav til den fornyingsprosessen som skal gjennomføres.

Jeg kommer sikkert til å si en del som dere kjenner godt fra før, men jeg skal prøve å være tydelig på hvilke forventninger jeg som statsråd har til dere, og til de pågående prosessene som foregår i sektoren.

Behov for forandring i norsk lærerutdanning

Det er bare seks år siden allmennlærerutdanningen og en rekke andre lærerutdanninger sist fikk ny rammeplan. ”Er det behov for et nytt planverk nå, og hvorfor må arbeidet ha så høyt tempo?” har mange spurt.

Hva er de viktigste utfordringene?

Det har vist seg at dagens utdanning har flere svakheter. I stor grad kjenner dere disse, og det er en av grunnene for at dere er her i dag. Det gjelder både utfordringer til utdanningene og til rekrutteringen til disse.Når behovet for forandring er konstatert, er det viktig å gjennomføre endringer raskt. Og det er helt nødvendig å involvere alle berørte parter i prosessen.

Forandringer koster. I departementet har vi forutsatt at iverksetting av den nye lærerutdanningen vil koste både i form av et grundig arbeid med planverket – som dere er med på – og gjennom en tøff implementering i institusjonene.

Vi har satt av ressurser til begge disse fasene: et ganske romslig budsjett til planarbeidet og stimuleringsmidler til dem som skal omsette målene og planene til virkelighet.

Målet og ambisjonen: en lærerutdanning til skolens beste

Jeg forventer skjerpet bevissthet om

• at utdanningen skal være til skolens og barnas beste
• at den skal stille høye krav til studentenes innsats og læringsutbytte
• at lærerutdannernes kompetanse og deres under¬visning og veiledning av studentene skal være på et høyt nivå
• at intern organisering og ledelse fremmer målene for utdanningen

Jeg ønsker en lærerutdanning med høy kvalitet med hensyn til faglighet:

• at den gir god og differensiert kompetanse i undervisningsfagene profesjonsforståelse
• at den gir et solid grunnlag for lærerrollen og for den enkeltes profesjonelle utvikling i yrkeslivet praksisopplæring
• at kravene tydeliggjøres og skjerpes
• at samarbeidet mellom lærerutdannere ved lærestedet og lærerutdannere i praksisfeltet bedres

Jeg ønsker et kvalitetsløft for norsk lærerutdanning og jeg ønsker lærerutdanningsmiljøer som er attraktive studiesteder og faglige kraftsentre for forskning og skoleutvikling.

Hva må gjøres?

Lærerutdanning i to løp

Økte krav til lærerkompetansen krever differensiert utdanning, dvs. to separate løp med klar spesialisering for de årstrinn utdanningen rettes mot: 1. til 7. trinn eller 5. til 10. trinn. I utviklingen av planverket skal ikke utvalget og gruppene ta hensyn til at begge løpene skal kunne tilbys av alle institusjonene, tvert imot: Dette er ikke noe både store og små læresteder kan klare. Det betyr at hvert lærested må avklare sin framtidige lærerutdanningsportefølje: kan begge løpene tilbys? hvis ikke, hvilket skal prioriteres? og hvilke fag kan tilbys differensiert for begge hovedårstrinnene, eventuelt bare for det ene? En viss overlapping i enkelte fag og deler av fag må det bli, men hvor gjennomgripende spesialiseringen bør være – av faglige hensyn! – skal dere gi råd om. Differensiert lærerutdanning får altså konsekvenser for kapasitet og tilbudsportefølje ved det enkelte lærestedet

Lærerutdanning som integrert profesjonsutdanning

I dette ligger at undervisningsfagene, faget pedagogikk og elevkunn¬skap og praksisopplæringen skal være integrerte deler i en helhetlig og profesjonsrettet utdanning. En sterkere integrert og profesjonsrettet utdanning skal gi større nærhet til skolehverdagen og bedre forståelse for yrkes¬utøvelsen og skolens behov. Dette betyr ikke at utviklingsperspektivet og det framtidsrettede perspektivet skal fortrenges. En integrert profesjonsutdanning lar seg vanskelig kombinere med at fagene i utdanningen også skal kunne velges av studenter som ikke skal bli lærere – som i stor grad er tilfelle i dag.

Gjennomføring av lærerutdanningen som integrert profesjonsutdanning får derfor også konsekvenser for kapasitet og tilbudsportefølje ved det enkelte lærestedet.

En nasjonal modell og en felles strukturell ramme

En nasjonal modell og en felles strukturell ramme skal ligge til grunn for utforming av de enkelte utdanningsprogrammene. Slik kan vi sikre profesjonsretting, integrering og samstemt faglig progresjon mellom nivåene i utdanningen. Gjennom en nasjonal modell kan det legges til rette for faglig samarbeid og studentmo-bilitet mellom institusjonene, og at studentene kan velge fag på tvers av institusjonene. Den nasjonale modellen skal sikre en felles ramme og en felles standard, fordi vi skal ha gode lærere og lærerutdanninger i hele landet. Men vi må finne en middelvei mellom detaljstyring og for lite styring.

Læringsmål – beskrivelse av forventet læringsutbytte

Rammeplanen skal beskrive forventet læringsutbytte i lærerutdanningen, dvs. hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse de ferdige lærerkandidatene skal ha. Tilsvarende beskrivelser skal gis for de enkelte fagene – dette er en viktig del av faggruppenes arbeid.

Styrket forskningsforankring og relevans i forskningen

Lærerutdannere, studenter og lærere i skolen trenger mer systematisk kunnskap om relevant forskning, bruk av forsknings-resultater og deltaking i forsknings- og utviklingsarbeid.
Hva betyr dette for kravene til kvalitet, kompetanse og lærings-kultur i lærerutdanningen og for samarbeid med praksisfeltet? Hvordan kan dette perspektivet synliggjøres i rammeplan, programplaner og fagplaner? 

Masterutdanning

Rammeplanutvalget og faggruppene er bedt om å vurdere og gi råd om hvordan de nye lærerutdanningsprogrammene kan legge til rette for videreutdanning på masternivå. Femårig grunnskolelærerutdanning skal utredes av et eget utvalg. Det utvalget er ennå ikke oppnevnt. Men det er viktig at den nye fireårige utdanningen kan gi muligheter for sømløse overganger til masterpåbygging og at vi allerede ved iverksetting av den nye utdanningen har modeller for femårige løp.

Faglig konsentrasjon – arbeidsdeling og samarbeid

Jeg ønsker meg lærerutdanningsmiljøer som står for kvalitet, faglighet og nytenkning, og som fungerer som regionale og nasjonale kraftsentre. Styrket faglighet vil kreve faglig konsentrasjon, samtidig må vi greie å beholde og støtte opp om de kvalitetsmessig gode kreftene vi har, også i de små miljøene.

Måten å oppnå sterkere og tyngre miljøer gjennom faglig konsentrasjon er systematisk og forpliktende samarbeid og arbeidsdeling. I løpet av det siste året er det gjort et betydelig arbeid med å legge grunnlaget for mer forpliktende regionalt samarbeid om lærerutdanning. Dette må videreutvikles, og der det er mulig vil departementet bidra med stimuleringsmidler. Formålet med disse stimuleringsmidlene vil derfor være å utvikle den nye lærerutdanningen i et forpliktende samarbeid og å gi støtte til den nødvendige omstilling som skje.

Konsekvensene

Ambisjonene våre for den nye lærerutdanningen vil utfordre lærestedenes evne til opprettholde dagens kapasitet og fagportefølje. Vi mener det er avgjørende at vi får til et godt regionalt samarbeid med en hensiktsmessig arbeidsdeling. Dette har bakgrunn i behovet for robuste fagmiljøer med kompetanse og størrelse til å gi forskning og utdanning av høy kvalitet, samt muligheten for å utvikle et stimulerende studiemiljø.

Alle institusjonene er derfor bedt om å vurdere i hvilke omfang de vil tilby den nye grunnskolelærerutdanningen og hvordan de vil samarbeide med andre institusjoner for å sikre landsdelen tilstrekkelig tilgang på lærekrefter.
Rapporteringen vi mottok 1. juli viser at vi framover vil få en betydelig økning i samarbeid om lærerutdanningen. Samtidig ser vi at de samarbeidende institusjonene fortsatt må avklare en rekke faglige og organisatoriske forhold før ansvarsdelingen kan bli enda tydeligere.

Rapporteringen viser at dimensjonering av den nye grunnskolelærerutdanningen må ses i sammenheng med mange faktorer. Det pågående rammeplanarbeidet har særlig betydning. Før departementet fastsetter dimensjonering av de to nye løpene, ser vi at det er hensiktsmessig med en tettere dialog med sektoren. Vi vil derfor til å legge opp til regionale møter i løpet av høsten der vi drøfte et tydeligere faglig samarbeid mellom institusjonene.

Departementet vil derfor i løpet av få dager sende ut et brev der vi ber institusjonene fortsette diskusjonene om, og gjennomføringen av samarbeidet og ansvarsdelingen om fagtilbudene. I brevet vil vi tydeliggjøre noen forventninger til et slikt samarbeid.

To utdanningsløp – differensiering av fag mot årstrinn – forutsetter et studentgrunnlag av en viss størrelse. Det gjør også kravet om at utdanningen skal være integrert og gjennomgående profesjonsrettet. Dessuten vil skjerpede krav til kvalitet i alle ledd, styrket forskningskompetanse, tettere samarbeidsrelasjoner mellom ansvarlige aktører i lærerutdanningen stille krav til institusjonens prioritering og ressursdisponering.

Departementet og institusjonene må samarbeide om å sikre at landet nasjonalt og regionalt får nok lærere med den kompetansen som skolen trenger. Og vi må samarbeide om å utvikle de faglig sterke lærerutdanningsmiljøene som også skolen trenger. Dette krever en tydeligere dimensjonering og sterkere samordning fra departementets side, og det krever tettere og mer forpliktende samarbeid og arbeidsdeling mellom institusjonene.

Jeg er innstilt på å følge opp med tiltak, både stimulerings¬midler, men også ved å stille krav. Det kan være krav til minste studentopptak til de enkelte programmene. Det kan være krav til aktivitetsnivå i form av gjennomførte studiepoeng for å kunne beholde studieplasser. Det kan være krav om å oppfylle NOKUTs standarder mht personalets faglige kompetanse. Disse spørsmålene vil nå bli tatt opp med institusjonene enkeltvis og i de regionale samarbeidsrelasjonene som er etablert.

Rammeplanprosessen

Rammeplanutvalget har fått et mandat som ikke er begrenset til å lage forslag til ny rammeplan. Utvalget har fått i oppdrag å organisere en nasjonal prosess som skal bidra til en enhetlig oppbygging av lærerutdanningen og legge til rette for en best mulig forankring av rammeplan, nasjonale retningslinjer og indikatorer for utdanningen hos alle berørte parter.

Prosessen er organisert slik at utforming av ny lærerutdanning kan dra veksler på en bred kompetanse fra UoH-sektoren og utdanningssektoren. Det er lagt vekt på en bred involvering utover dem som i dag har ansvaret for eller koordinerer allmennlærerutdanningen nasjonalt og ved den enkelte institusjon. Tidligere har kanskje arbeidet med utforming av ny lærerutdanning engasjert for snevert, med den uheldige følge at mange ikke har hatt tilstrekkelig nært forhold til den nasjonale planen. Et utbredt syn på rammeplanen har vært at det er et rigid styringsdokument påtvunget lærerutdanningen fra oven.

Jeg er fullt klar over at den prosessen departementet har lagt opp til denne gangen, vil være svært krevende, ikke minst for dere. Jeg er også svært bevisst at kvaliteten i det arbeidet som gjøres på planleggingsnivået betyr lite dersom ikke muligheten, viljen og engasjementet hos dem som skal iverksette planene, er til stede.
I siste instans avhenger den nye lærerutdanningens vellykkethet av at vi alle bidrar.

Til slutt:

Det er skjedd mye siden oppstarten på det alminnelige skolevesen i Norge. Bakgrunnen for innføringen var kongens forordning fra 1736, hvor det het at ingen kunne konfirmeres før de hadde gått i skole og fått undervisning i den nødvendigste kristendomskunnskap.

Heldigvis kan vi si. For i dag får elevene en variert undervisning og kunnskap om seg selv og om verden de lever i. De lærer om et avansert samfunn og om hvordan de selv kan være med å utvikle det videre. De tilegner seg kunnskap og kompetanse som er helt nødvendig for å fungere i dagens Norge og i et stadig mer internasjonalt samfunn. Rammeplanutvalg, faggrupper og alle andre ansvarlige aktører har hver for seg viktige ansvar og oppgaver for å skape en slik skole.

Lykke til med oppgaven!