Dommeravhørforskriften er evaluert

• Arbeidsgruppens rapport (pdf) 
• Pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet

Rapporten inneholder forslag til en helt ny forskrift, og til flere lovendringer. Målet med arbeidet har vært å lage regler som både er fleksible, ivaretar hensynene til etterforskningen, ivaretar siktedes rettssikkerhet, skaper forutberegnelighet for de avhørte og opprettholder avhørenes høye bevisverdi.

Til grunn for forslagene ligger nyere forskning på slike avhør, evalueringen av barnehusene og undersøkelser arbeidsgruppen selv har gjort. Det er blant annet stilt spørsmål til politiet om hvordan de frem til nå har håndtert straffesaker som involverer psykisk utviklingshemmede. Videre er det skaffet en oversikt over hvilke ordninger som gjelder i en del andre europeiske land, samt at de rettslige rammene den Europeiske menneskerettskonvensjon setter er utredet. Det er også tatt hensyn til erfaringene fra ulike prosjekter i politiet.

Av de mest sentrale forslagene et at politiet gis ansvar for avhørene, og at disse nesten utelukkende skal gjennomføres uten involvering fra domstolen. Dette skaper rom for å ta avhør av barn og psykisk utviklingshemmede langt raskere enn i dag. Videre foreslås det at barnehusene gis en sentral plass i en ny ordning, og at barn og psykisk utviklingshemmede i mange tilfeller gis rett til å få komme dit.

Arbeidsgruppen foreslår også at sedelighetssaker og familievoldssaker likestilles i den nye forskriften, samt at retten til å få oppnevnt bistandsadvokat utvides noe. Det fremmes i tillegg en rekke forslag for å forenkle avhørssituasjonen, og for å avklare en del juridiske tvilsspørsmål.

Det fremmes forslag om at forskriften også skal gjelde for avhør av psykisk utviklingshemmede, og for å sikre at ordningen kan benyttes også i tilfeller funksjonsnivå er uavklart innledningsvis, foreslås et pålegg om at avhør av psykisk utviklingshemmede skal tas på lyd og bilde.

De avhørene reglene gjelder for er krevende, og arbeidsgruppen foreslår derfor at det stilles krav til kompetanse både til avhøreren og til den som skal lede avhøret. For avhørerne foreslås det også et krav om ettergodkjenning, samt regler for hvem som kan tillates å følge avhøret og klare frister for gjennomføring av avhør i de mest alvorlige sakene. Politihøyskolen, Statens Barnehus og Kripos foreslås gitt en sentral rolle i kompetanseutviklingen.

– Arbeidet har vært spennende, og preget av gode diskusjoner. Engasjementet både i arbeidsgruppen, og fra de som arbeider med disse avhørene både i politiet, i domstolene, blant advokatene og i forskermiljøene er stort. Årsaken til dette er nok både sakenes alvorlige karakter og at behovet for endringer og modernisering er stort, sier arbeidsgruppens leder Ole Bredrup Sæverud.

 

Arbeidsgruppens medlemmer:

• Ole Bredrup Sæverud, statsadvokat (nå politimester i Troms politidistrikt) (leder)
• Nils E. Engeset, dommer ved Sunnmøre tingrett
• Aase Sigmond, Advokatene Sigmond & Ysen
• Tone Davik, politioverbetjent i Kripos
• Kristin Konglevoll Fjell, leder av Statens Barnehus i Bergen
• Åse Langballe, forsker ved NKVTS

Sekretær for arbeidsgruppen har vært seniorrådgiver Hanne Kristensen Løseth fra Justisdepartementet.

 

Kontaktperson: Arbeidsgruppens leder Ole Bredrup Sæverud, telefon 922 47 282.