Brannsikkerhet for utsatte grupper

Et utvalg som har vurdert brannsikkerheten til utsatte grupper har i dag levert sin utredning til justisminister Grete Faremo.

- Regjeringens målsetting er at færre skal omkomme i brann i årene fremover. Brannsikkerhetsutvalgets utredning bidrar med viktige innspill til hvordan vi skal klare å nå denne målsettingen. Jeg ser frem til å lese utredningen, som også vil bli sendt på bred høring, sier Faremo.

Fylkesmann Svein Ludvigsen har ledet utvalget, som ble nedsatt 17. desember 2010.

Utvalget har følgende pressemelding:
NOU 2012: 4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper

Bakgrunn og formål med arbeidet
Regjeringen varslet i St meld 35 (2008-2009) Brannsikkerhet at den ville nedsette et utvalg for å gjennomgå brannsikkerheten for særskilte risikogrupper. Utvalget ble oppnevnt 17. desember 2010 og har vært ledet av fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen. Utvalget har hatt en bred sammensetning med11 medlemmer fra ulike fagområder og interessegrupper.

Utvalgets viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak som kan redusere brannrisiko for utsatte grupper i Norge. Dette krever at tiltak i langt større grad rettes inn mot boliger. Åtte av ti branndødsfall skjer i boliger. Dette dreier seg langt på vei om personer som av ulike grunner ikke klarer å håndtere en brannsituasjon når den oppstår. Enten fordi de ikke oppdager brannen i tide eller fordi de ikke klarer å komme seg ut av boligen i tide. Dette skyldes gjerne ulike typer funksjonsnedsettelser, ofte som følge av normal aldring.  Økningen i antall eldre vil etter all sannsynlighet gi flere branndøde i årene som kommer dersom ikke nye tiltak settes inn.

Mer forebygging i boliger
Utvalget mener kommunene må styrke innsatsen mot utsatte grupper i deres egne hjem. Dette kan skje uten noen vesentlig økning i offentlig ressursbruk. Men dagens ressurser må utnyttes bedre, og det forebyggende arbeidet må prioriteres høyere. Branner utvikler seg som regel så raskt at brannvesenet ikke rekker fram tidsnok til å redde mennesker fra skade eller død.

Utvalget foreslår at kommunene gjennomgår brannsikkerheten i boliger hos utsatte grupper og tar initiativ til forebyggende tiltak i samarbeid med den enkelte og pårørende. Informasjon, veiledning og konkrete fysiske brannverntiltak vil ha vesentlig effekt på sikkerheten i hjemmet. Dette kan være tiltak som bidrar til å
• hindre at brann overhodet oppstår
• øke evnen til å oppdage brann
• begrense eller slokke branner på stedet
• øke sjansen for at folk evakueres i tide

Bedre utnyttelse av ressursene
Mer systematisk brannforebygging forutsetter god kommunikasjon og samordning mellom ulike kommunale etater. Alle i kommunen som er i kontakt med utsatte grupper bør være opptatt av deres brannsikkerhet. For de som allerede mottar hjemmebaserte tjenester mener utvalget det er naturlig at helse- og omsorgstjenesten i kommunen får en sentral rolle. Utvalget foreslår at helse- og omsorgspersonell skal varsle brannvesenet i kommunen når de mener det er nødvendig og etter at andre tiltak har vært prøvd eller vurdert. Som regel kan dette skje etter samtykke fra den enkelte, men utvalget mener også at varsling i særlige tilfeller skal kunne skje uhindret av taushetspliktbestemmelser. Utvalget foreslår videre:

• Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om. Branner knyttet til piper og ildsteder fører bare sjelden til dødsbrann. Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar. Feierressursene bør heller brukes til generelt brannforebyggende arbeid der hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper.
• Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad brukes til forebyggende arbeid, blant annet i boliger. Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen. Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid.

Gode erfaringer fra England
Erfaringer fra blant annet Merseyside-distriktet i England viser at forebyggende hjemmebesøk fra brannvesenet har bidratt vesentlig til en nedgang i antallet branner, personskader og branndøde. Dette har vært mulig uten at det har gått ut over innsatstid og redningsarbeid. Erfaringer i Norge, blant annet gjennom den årlige ’Aksjon boligbrann’, viser at forebyggende hjemmebesøk blir godt mottatt og at folk følger opp rådene de får.

Konkrete tiltak
Ofte vil konkrete fysiske tiltak redusere brannrisiko vesentlig. Enkle tiltak som komfyrvakt og brannhemmende tekstiler, kan bidra til å hindre at en brann utvikler seg. I en del tilfeller kan automatiske slokkesystemer være det eneste som gir forsvarlig sikring mot brann. Etter nytt bygningsregelverk skal en rekke bygg nå ha slike anlegg, blant annet boligbygg beregnet for heldøgns pleie- og omsorg, slik som kommunale omsorgsboliger. Det vil likevel ta lang tid før boligmassen er fornyet, og det er uansett nødvendig med tiltak i alle typer boliger der brannrisikoen er uakseptabel. Utvalget foreslår at det utarbeides en nasjonal plan for oppgradering av alle pleie- og omsorgsboliger slik at beboere blir forsvarlig sikret i tilfelle brann. Her bor mennesker som ofte ikke vil være i stand til å komme seg ut av boligen eller bygget i tilfelle brann. Automatiske slokkesystemer vil være et tiltak som kan forhindre alvorlig personskade og død. Planen må inneholde ulike økonomiske støtteordninger for slik oppgradering.

De senere årene er det utviklet mobile vanntåkeanlegg som kan installeres i enkeltboliger. De fleste i Norge bor i eneboliger og det er også der de fleste dør i brann. Det er dokumentert at slike anlegg kan ha like god effekt som tradisjonelle slokkesystemer.  Utvalget foreslår at disse inngår i NAV/hjelpemiddelsentralenes sortiment og tildeles etter nærmere fastsatte kriterier. Folketrygdloven bør derfor endres, slik at også skadeforebyggende hjelpemidler omfattes. 

Asylmottak og arbeidsinnvandrere
Det har vært mange branner ved asylmottak de senere årene. Potensialet for personskade og død er stort. Utvalget foreslår ingen endringer i regelverket for mottak, men mener at brannvesenet må styrke sitt tilsyn og at driftsoperatørene må følge opp gjennom bedre brannvernarbeid og internkontroll.
Arbeidsinnvandrere peker seg ut som en utypisk risikogruppe.  Det har vært mange dødsbranner i boliger brukt for innkvartering av gjestearbeidere. Boligene har ofte dårlig brannsikring og kan være direkte uegnet eller ulovlige for boformål. Utvalget mener slike boliger bør prioriteres i brannvernarbeidet, blant annet gjennom tilsyn fra brannvesenet og andre lokale myndigheter.

Utvikle kunnskapsgrunnlaget
Selv om vi vet en del om hvilke grupper som er særlig utsatt for brann, er det fortsatt behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget og brannstatistikken. Dette er nødvendig for å kunne identifisere utsatte grupper mer presist og øke forståelsen av kritiske risikofaktorer. Utvalget foreslår at arbeidet med etterforskning og granskning av alvorlige branner utvikles og styrkes. Det er også nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på dette området. For å treffe godt med virkemidlene trenger vi god kunnskap om både hvem som er særlig utsatt, hva som er kritiske risikofaktorer og hvilken effekt man kan forvente av ulike tiltak.

Utvalgets sammensetning
Utvalgsleder:
 Fylkesmann Svein Ludvigsen, Tromsø

Utvalgsmedlemmer:
 Avdelingsleder Ståle Fjellberg, Stavanger (Norsk Brannbefals Landsforbund)
 Sjefsingeniør Terje Olav Austerheim, Stokke (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
 Assisterende administrerende direktør Inger Vold Zapffe, Bærum (Kommunal- og regionaldepartementet)
 Seniorrådgiver Anders Smith, Oslo (Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet)
 Pensjonist Einar A. Eriksen, Tromsø (Statens seniorråd)
 Pensjonist Ragnhild Queseth Haarstad, Grue (Statens seniorråd)
 Seniorrådgiver Anders Eriksen, Oppegård (Statens råd for likestilling av funksjonshemmede)
 Hovedverneombud Nelly M. Drivdal, Kristiansand (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS)
 Seniorrådgiver Maria Anh Nguyen, Asker (Utlendingsdirektoratet)
 Fagdirektør Odd A. Rød, Drammen (Finansnæringens fellesorganisasjon)
 HR-Direktør Wenche Lyngholm, Moss

Der hvor medlemmene er oppnevnt etter forslag fra bestemte organer eller organisasjoner er disse oppgitt i parentes.

Kontaktperson
Fylkesmann Svein Ludvigsen
Telefon: 77 64 20 00
Mobil: 48 08 27 77
E-post: svein.ludvigsen@fmtr.no