Svar til Borghild Tenden på spørsmål nr. 3 vedrørende evaluering av handlingsregelen

Svar på spørsmål nr. 3 til spørretimen 23.03.2011 fra representanten Borghild Tenden

 

Spørsmål:

Stortingets president

I disse dager er det 10 år siden Norge fikk handlingsregelen. Venstre mener nå er tidspunktet kommet for å foreta en evaluering av regelens første 10 år. Finansministeren er i disse dager i gang med å vurdere et utvalg som skal gi råd om modell- og metodevalg i Finansdepartementet. Jeg registrerer at det nå er stadig flere som tar til orde for også å nedsette et utvalg som bør se på om oljepengene har vært brukt etter intensjonen, eller om det bør foretas endringer. Hva synes statsråden om et slikt forslag?

 

Svar:

President

Da handlingsregelen ble innført i 2001, sluttet hele finanskomiteen seg til Stoltenberg I-regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken: arbeid for alle, en rettferdig fordeling, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet og en bærekraftig utvikling. Samtidig ble det lagt vekt på å bruke handlingsrommet til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter, tiltak for en bedret infrastruktur og tiltak for forskning og utvikling ble trukket fram. Videre ble det vist til Langtidsprogrammet 2002-2005 for en nærmere omtale av vekstfremmende tiltak. Anvendelsene som ble nevnt i 2001 bør altså ses på som eksempler, og ikke en uttømmende liste over tiltak for økt økonomisk vekst. 

Det er viktig å legge til rette for økt verdiskaping. Regjeringen har de siste årene gjennomført en sterk satsing på kunnskap og infrastruktur. Mens Bondevik II-regjeringen ikke fulgte opp daværende Nasjonal Transportplan, overoppfylte denne regjeringen planen i vår første regjeringsperiode. I 2009 fikk vi vedtatt en historisk opptrapping til vei og bane på ytterligere 100 mrd. kroner fram til 2020. Vi har også satset sterk på forskning. Bevilgningene har økt reelt med nesten 30 prosent under denne regjeringen.

Samtidig bør en ha en nokså bred tilnæring til vurderingen av hva slags tiltak som støtter opp under verdiskaping og vekst. Eksempelvis innebærer barnehagereformen både et bedre tilbud til barna og grunnlag for et større arbeidstilbud. Ting henger sammen.

I 2011 er hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter en oljekrone. Dette tilskuddet setter Norge i en særstilling, men rokker likevel ikke ved det faktum at hovedtyngden av innsatsen innen offentlig forvaltning finansieres av skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien.

Det er ingen grunn til å vurdere oljekronene vesentlig annerledes enn andre kroner. Alle fellesskapets penger bør brukes fornuftig. Høy økonomisk vekst er i denne sammenhengen ikke det eneste målet vi har for samfunnsutviklingen. 

Regjeringen mottar mange ulike synspunkter på den økonomiske politikken. Dette kan være en illustrasjon på at det ikke finnes ett fasitsvar på hva som er god eller ønsket bruk av oljepengene, eller av andre offentlige inntekter. Ikke sjelden er det uenighet om politiske prioriteringer. Regjeringen må velge og Stortinget må velge.

Valgene våre blir vurdert. Dommen avsies imidlertid ved demokratiske valg, ikke av offentlige utvalg. Sånn bør det fortsatt være.