Svar til Svein Harberg på spørsmål nr. 3 vedrørende overgangsordninger i merverdiavgiftsloven

Svar på spørsmål nr. 3 til spørretimen 17.2.2010 fra representanten Svein Harberg

 

Spørsmål:

Stortingets president
Endringen av merverdiavgiftsloven fra 1. juli gir nye økonomiske rammer blant annet for mange virksomheter som lever av sommertrafikken. Statsråden har lovet å vurdere overgangsordninger på grunn av utfordringen med innføring av avgift etter investeringsperioden og før inntektsperioden. Med mye ledig kapasitet i bygge- og anleggsbransjen må det være et godt tiltak å stimulere til investering nå, og ikke la prosjektene vente på merverdiavgiftsrefusjon neste år.
Vil statsråden i lys av dette komme med stimulerende overgangsordninger omgående?

 

Svar:

President
Jeg antar at representanten sikter til den skissen til endring av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet som Regjeringen ga i 2010-budsjettet (Prop. 1 S (2009-2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.2.2). Det ble blant annet uttalt at en tok sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2010.

Fordi skissen avvek fra Kulturmomsutvalgets anbefalinger (NOU 2008: 7) ble det varslet ny høring før et lovforslag fremmes for Stortinget. Høringsnotatet ble sendt ut 16. februar.

Forslaget går i korte trekk ut på det innføres avgiftsplikt med 8 pst. for inngangspenger til museer, gallerier, fornøyelsesparker, opplevelsessentra og større idrettsarrangementer. Videre foreslås det at betaling for trening mv. blir avgiftspliktig med 8 pst. forutsatt at treningstilbudet leveres av en kommersiell aktør. Den frivillige delen av idretten foreslås skjermet fra avgiftsplikt. Endringene vil blant annet medføre at flere næringsdrivende får utvidet fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til den avgiftspliktige delen av virksomheten.

Det varsles i notatet at det ikke legges opp til å foreslå overgangsordninger. Jeg vil nedenfor komme nærmere inn på begrunnelsen for dette.

Det er nødvendig blant annet av hensyn til de avgiftspliktige at det går en viss tid fra endringer varsles og vedtas i Stortinget, til de iverksettes. En ulempe ved iverksettelse noe tid etter at forslaget er varslet, er imidlertid at det kan medføre tilpasninger ved at flere aktører venter med større investeringer inntil merverdiavgiftsplikten og fradragsretten inntrer. Aktører som ikke utsetter eller ikke har mulighet til å utsette investeringene, vil måtte ta med merverdiavgiften i kostnadsgrunnlaget..

Dette kan reise spørsmål om det er behov for overgangsordninger. Enhver overgangsordning reiser imidlertid en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål, blant annet om hvilke typer investeringer som eventuelt bør omfattes. En overgangsordning vil også gi de aktørene som vil kunne dra nytte av overgangsordningen konkurransefordeler sammenliknet med de aktører som faller utenfor en slik ordning.

Spørsmålet om overgangsordninger må også ses i sammenheng med at det som nevnt nå legges opp til en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget som i stor grad skjermer den frivillige delen av idretten fra avgiftsplikt. Det legges også opp til en egen ordning med momskompensasjon for investeringer i idrettsanlegg fra 1. januar 2010. Dette begrenser behovet for en overgangsordning. Etter min vurdering er derfor behovet og eventuelle gevinster av å etablere en overgangsordning samlet sett små.

Jeg viser også til at det ikke ble etablert overgangsordninger i forbindelse med merverdiavgiftsreformen i 2001 da det ble innført generell merverdiavgiftsplikt ved omsetning av tjenester.

Jeg vil imidlertid ikke ta et endelig standpunkt til spørsmålet om overgangsordninger før høringen er gjennomført. Jeg vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell overgangsordning i proposisjonen om saken som det tas sikte på skal fremmes for Stortinget i løpet av vårsesjonen.