Kildeskatt på pensjon til personer som er skattemessig utflyttet, særlig til Thailand

I loven om kildeskatt på pensjoner,  av 6. mars 2009, er det med virkning fra og med inntektsåret 2010 innført en norsk kildeskatt på 15 prosent på pensjoner som utbetales til personer bosatt i utlandet. Kildeskatt betyr her at utbetaleren (pensjonsinnretningen) foreløpig beregner og trekker skatt av de løpende pensjonsutbetalingene, og innbetaler trekkbeløpene til norske skattemyndigheter. Etter årets utgang vil selvangivelse og ligning sørge for skatteoppgjør til pensjonisten, med endelig fastsetting og avregning. Det er behov for å gjøre publikum kjent med viktige sider ved denne norske skatteplikten for utenlandsbosatte pensjonister.

Den nye kildeskatteordningen gjelder bare personer som er skattemessig utflyttet (emigrert) fra Norge, det vil si personer som ikke lenger er å anse som skattemessig bosatt i Norge. Personer som er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige her selv om de faktisk bor i utlandet. Disse personene skal derfor beskattes etter skattelovens vanlige regler, evt. justert ut fra skatteavtalens nærmere innhold. Innføringen av den nye kildeskatten får altså ikke noen betydning så lenge det skattemessige bostedet er i Norge.

Den skattemessige bostedstilknytningen vil etter nærmere regler i skatteloven opphøre dersom personen varig flytter fra Norge. For å kunne anses som skattemessig utflyttet (emigrert) etter loven, må betingelsene i skattelovens § 2-1 tredje ledd følgende være oppfylt. For personer som ikke er skattemessig utflyttet etter loven, forekommer det ofte at de interne lovregler i de to land innebærer skattemessig bosted i hvert sitt land (dobbelt skattemessig bosted). Slike regelkollisjoner løses i skatteavtalene, hvor det endelige skattemessige bostedet som regel defineres ut fra fast bolig, sentrum for livsinteresser, oppholdstider m.v. De nærmere vilkår her går jeg ikke nærmere inn på.

Blant nordmenn som oppholder seg i utlandet er det en utbredt misforståelse at folkeregistergodkjenning av flytting til utlandet har skattemessige konsekvenser. Man kan godt være utvandret etter folkeregisterreglene samtidig som man er bosatt i Norge etter skattereglene.

Vår skatteavtale med Thailand er noe spesiell. I utgangspunktet legges avtalens artikkel 18 til grunn der pensjon som utbetales fra Norge til en person bosatt i Thailand  bare skal kunne skattlegges i Thailand. Vilkåret om å være bosatt i Thailand i relasjon til artikkel 18 forutsetter nærmere dokumentasjon, jfr. artikkel 4 nr 1. Dette tilsvarer samme type dokumentasjonskrav som når skattyteren vil påberope seg skatteavtalebestemmelser for å slippe norsk skatt. Slik dokumentasjon må kunne fremlegges i Norge selv om personen er skattemessig utflyttet fra Norge, og det derfor ikke foreligger dobbelt skattemessig bosted etter artikkel 4 punkt 2.

Dette utgangspunktet om bare thailandsk beskatningsrett endres gjennom artikkel 23 punkt 3 bokstav e). Her gis det bestemmelser om at forbudet mot norsk beskatning av en pensjon bare gjelder i den utstrekning pensjonen er skattepliktig og beskattet i Thailand.

Etter intern, thailandsk skatterett har visse inntekter med kilde utenfor Thailand bare vært skattepliktige i Thailand når inntekten (pengene) overføres dit og dermed pliktes oppgitt til beskatning der (overføringsregelen). Slik thailandsk skatteplikt vil hyppig gjelde pensjon fra Norge, fordi en pensjonisttilværelse i Thailand oftest vil medføre bruk av pensjonen der. Bestemmelsen i artikkel 23 punkt 3 bokstav e) er tatt inn i skatteavtalen for å hindre at en inntekt helt unntas for beskatning. Formålet med en skatteavtale er å hindre dobbeltbeskatning, ikke å etablere en situasjon der inntekter blir helt skattefrie. 

På grunn av overføringsregelen må en person i Thailand som mener at den norske pensjonen ikke skal beskattes i Norge, også dokumentere at den norske pensjonen skattlegges i Thailand. Det er ikke tilstrekkelig å legge frem et thailandsk standarddokument som bare bekrefter hvilke inntekter en person har utenfor Thailand og som thailandske myndigheter har fått informasjon om, det såkalte ”Statement of Acknowledgement of Foreign Income”. Uten tilstrekkelig dokumentasjon har ikke Norge noe grunnlag for å frafalle sin beskatning.

Vi må kunne legge til grunn at når Thailand skattlegger den norske pensjonen, basert på tilstrekkelig medvirkning fra pensjonisten selv, vil de thailandske skattemyndigheter være i stand til å gi fyldestgjørende attestasjon om denne skattleggingen. Det holder med attestasjon på engelsk. Fordi slik attestasjon trolig lettest vil være oppnåelig på etterskudd, dvs. en stund etter inntektsårets utgang, kan attestasjon for foregående år etter omstendighetene være tilstrekkelig til å få fritak for norsk kildeskattetrekk for det senere år. Forutsetningen er da at skattemyndighetene i Thailand er kjent med den løpende, norske pensjonen og dens skatteplikt der, slik at også fremtidig, løpende beskatning der kan forventes, og at ordinær attestasjon som vedlegg til den norske selvangivelsen så bekrefter dette (og gir grunnlag for fortsatt fritak for kildeskattetrekk i Norge).  I tilfeller hvor det viser seg at innvilget trekkfritak var uriktig, kan den oppståtte restskatt inndrives gjennom påleggstrekk i fremtidig pensjon, i tillegg til  løpende kildeskattetrekk i denne. Dersom fritak ikke innrømmes på trekkstadiet, men pensjonsten senere viser seg å være berettiget til fritak, vil pensjonisten får trekket tilbakebetalt på linje med andre som har tilgodebeløp i skatteoppgjøret.

Overføringsbestemmelsen i skatteavtalen med Thailand er ikke omtalt i Finansdepartementets proposisjon  om den nye kildeskatten. Dette skyldes at departementet har forutsatt at pensjonister som er skattemessig utflyttet fra Norge til Thailand, og som mottar og lever av sin pensjon der, har oppgitt sin årlige inntekt til beskatning i Thailand i samsvar med skattelovgivningen der. Pensjonister som av ulike grunner slipper thailandsk beskatning, kan ikke lenger forvente å slippe også den norske.