Skatte- og avgiftspolitikken føres videre i 2007 på grunnlag av det linjeskiftet som skjedde høsten 2005. Regjeringen vil at høyinntektsgrupper skal bidra mer til fellesskapet, og øker toppskatten og formuesskatten. De med lavere inntekter får skattelettelser gjennom økt minstefradrag. Skatte- og avgiftsnivået økes med om lag 2 milliarder kroner fra 2006 til 2007. Det gir rom for å finansiere velferd som brede grupper får del i.

Regjeringens skatte– og avgiftspolitikk vil gi en mer rettferdig fordeling og oppmuntre til mer miljøvennlig atferd. Arbeidet med å rydde opp i overprisede gebyrer – ”snikskatter” – påbegynnes.

Skattenivået tilbake til 2004-nivå
Regjeringen velger å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder framfor å gi skattelettelser. Skatter og avgifter økes med om lag 2 milliarder kroner påløpt i 2007. Dermed er skatter og avgifter brakt tilbake til 2004-nivå, slik Regjeringen har varslet. Regjeringen vil holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret framover. Handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene.

Bedre fordeling
Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 400 000 kroner. De med over 1 millioner kroner i inntekt får størst skjerpelse, som følge av økt toppskatt og skatt på aksjeformue m.m. De største lettelsene går til skattytere med mellom 150 000 og 200 000 kroner i inntekt.

Skatt på arbeid
Toppskatten skjerpes med 1,2 milliarder kroner. Det skjer ved at innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes med mindre enn anslått lønnsvekst, slik at om lag 65 000 flere vil betale toppskatt i 2007 enn i 2006, og ved at innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. Dermed vil om lag 68 000 flere personer måtte betale den høyeste satsen i toppskatten. De som har en personinntekt på nivå med eller lavere enn gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt, vil fortsatt ikke betale toppskatt.

Regjeringen vil også i 2007 øke minstefradraget for å styrke fordelingsprofilen. Lettelsene blir om lag 800 millioner kroner og gjennomføres ved at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 til 36 prosent og ved at satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 prosent. Det er lønnstakere og pensjonister med lavere inntekt som får glede av disse lettelsene. Øvre grenser i minstefradraget økes i takt med anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007.

Regjeringen foreslår også å øke frikortgrensen fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Dette vil særlig komme studenter og skoleungdom til gode.

Skatt på formue m.m.
Regjeringen styrker fordelingsprofilen i formuesskatten:

• Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis reduseres med 5 prosentpoeng til 15 prosent.
• Rabatten på 20 prosent for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes fra og med 2006.
• Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 10 prosent i 2007. I perioder med sterk prisstigning på boliger er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig slik at formuesskattens gode fordelingsvirkninger opprettholdes.
• Ligningsverdien av skogeiendom økes som følge av nye takseringsregler for skog.
• Formuesskattefritaket for individuelle og kollektive livrenter avvikles (se omtale av skattefavoriserte pensjonsspareordninger nedenfor).
• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.
• Det innføres fritak for formuesskatt på engangserstatning til barn ved tap av forsørger.
• Formuestillegget i skattebegrensningsregelen reduseres med 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent. Det vil kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt.
• Formuesverdien av annen fast eiendom (gårdsbruk, forretningsbygg, industribygg, tomter m.m.) skal ikke være høyere enn 80 pst. av eiendommens markedsverdi. Innføring av denne maksimumsgrensen vil bidra til mer likebehandling i fastsettingen av ligningsverdiene.

Skattefavoriserte pensjonsspareordninger
Skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter avvikles, og fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) fjernes fra 12. mai 2006, slik det ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Se pressemelding 32/2006 fra Revidert nasjonabudsjett 2006.

Næringsbeskatningen
Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra 2007. Se pressemelding 73/2006.

I forbindelse med gjennomgangen av virkemidlene i IA-avtalen foreslår Regjeringen å øke arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år med 1 prosentpoeng fra 2007. Provenyet skal benyttes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot IA-avtalen.

Regjeringen foreslår flere skatteendringer som vil bedre vilkårene for landbruket:

• Som varslet i forbindelse med jordbruksoppgjøret økes jordbruksfradaget betydelig.
• Skattefordelen i ordningen med skogfond utvides.
• Det innføres skattefritak for erstatninger ved vern av skog.
• Det innføres betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt.
• Det innføres utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier.
• Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid kapital i visse samvirkeforetak (det gjelder også visse samvirkeforetak utenfor landbruket).

Senter for statlig økonomistyring har etter oppdrag fra Finansdepartementet evaluert økonomistyringen og administrasjonen av Skattefunn. Blant annet i lys av denne gjennomgangen vil Regjeringen innføre en øvre timesats og et maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget.

Miljøavgifter
I Soria Moria-erklæringen varslet Regjeringen en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, med sikte på å foreta endringer for å fremme mer miljøvennlig atferd. Regjeringen vil innføre avgift på NO _x-utslipp fra 1. januar 2007. Enkelte berørte næringer vil få kompensasjon for dette. Se pressemelding 71/2006.

For å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer, foreslår Regjeringen å innføre en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007.

Bilavgifter
I Tilleggsproposisjonen for 2006 ble det varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. Regjeringen foreslår i første omgang at CO ₂-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften fra 1. januar 2007. Dette vil oppmuntre til kjøp av biler med relativt lave CO ₂-utslipp. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter. Se pressemelding 70/2006.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 klargjorde Regjeringen praktiseringen av gjeldende regelverk for E85 (bioetanol) og ga et midlertidig fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Samtidig ble det varslet et fritak fra CO ₂-avgift for andel bioetanol i bensin. Det foreslås nå at andel bioetanol i bensin fritas fra CO ₂-avgift fra 1. januar 2007.

Merverdiavgift
Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 prosent fra 1. januar 2007. Erfaringer fra tidligere økning av matmomsen tyder på at det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen vil slå ut i økte matvarepriser. Økningen i merverdiavgiftssatsen på matvarer må også ses i sammenheng med skattelettelsene til de laveste inntektsgruppene gjennom endringene i minstefradraget.

Opprydding i ”snikskatter”
Gebyrer fra offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene ved å produsere disse. Overprisede gebyrer bidrar til å redusere folks forståelse og respekt for å betale skatt. Regjeringen tar de første stegene for å redusere overprisede gebyrer til kostnadsriktig nivå i budsjettet for 2007. Gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for utstedelse av førerkort, førerprøve mm reduseres med til sammen 270 millioner kroner i 2007.

Utflyttingsskatt
Regjeringen foreslår endringer i reglene om utflyttingsskatt, hovedsakelig i samsvar med forslagene i høringsnotat av 13. juni 2006. I tillegg til utfyllende regler som varslet i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), foreslås det å lempe på enkelte regler, herunder kreditfradrag når gevinsten er skattepliktig til en annen stat, fastsettelse av ny inngangsverdi når særlige vilkår er oppfylt, og heving av terskelbeløpet for skattepliktig gevinst fra 200 000 kroner til 500 000 kroner. Videre foreslås det endringer i beskatningstidspunktet og objektavgrensningen for utflyttingsskatten. Det foreslås at ikrafttredelsen endres slik at reglene får virkning fra og med inntektsåret 2007. Det foreslås også å gjeninnføre den tidligere femårsregelen i skatteloven § 2-3 tredje ledd, med virkning fra og med 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008. Det vises til omtale av saken i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 6.

Finansielle inntekter og kostnader i petroleumsbeskatningen
Finansdepartementet foreslår endringer i skattereglene for oljeselskapenes finansielle inntekter og kostnader. Målet er å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter og forenkle regelverket. Forslaget innebærer at rentekostnader og valutaposter knyttet til rentebærende gjeld behandles separat, og at fradraget for disse rentekostnadene mv. i utvinningsvirksomheten (78 prosent) fastsettes på grunnlag av skattemessige formuesverdier på sokkelen. Overskytende rentekostnader mv. og øvrige finansposter foreslås henført til land (28 prosent), men med subsidiær rett til å føre eventuelt negativt nettobeløp til fradrag i det alminnelige sokkelgrunnlaget (28 prosent). Departementet legger til grunn at omleggingen av skattereglene for finansielle poster er provenynøytral.

Andre endringer
Regjeringen foreslår:

• Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner, til 2 700 kroner.
• Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring, økes fra 1 000 til 2 000 kroner.
• Det innføres skattefradrag på inntil 7 200 kroner for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard,.
• Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder sjømanns- og fiskerfradraget, det særskilte fradraget i lønnsinntekt (lønnsfradraget), foreldrefradraget og særfradraget for alder og uførhet.
• Regjeringen foreslår at det allerede i byggeperioden for nye og oppgraderte kraftverk skal gis friinntektsfradrag basert på investeringer i driftsmidler som vil bli knyttet til kraftproduksjonen.
• Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet.
• Dieselavgiften utvides til å omfatte fritidsbåter.
• Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift.
• Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om slik at drikkevarer med tilsatt sukker og kunstige søtstoffer blir avgiftslagt.
• Skinnegående transport fritas fra el-avgift.
• Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres.
• Regjeringen foreslår å endre enkelte oppgave- og betalingsfrister for skatt og avgift. Det foreslås blant annet å forlenge oppgave- og betalingsfristen for 3. termin merverdiavgift med 10 dager, og å framskynde betalingen av etterskuddsskatten.
• Regjeringen foreslår endring i ligningsloven slik at skattytere som får medhold i domstolsavgjørelse, kan tilkjennes dekning av sakskostnader for forutgående klagebehandling for overligningsnemnd eller høyere nemnd. Regjeringen foreslår å endre valutaregisterloven slik at politiet og ØKOKRIM får samme tilgang til opplysningene i valutaregisteret som skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har.

Skattereformen
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007 ivaretar systemendringene i skattereformen 2004-2006. Reformen reduserte de store forskjellene mellom skatt på arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Dette var nødvendig for å få bukt med omfattende skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene av reformen.

Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007.

Tabell 1 Anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget fra 2006 til 2007. Mill. kroner

¹ >Samlet provenyøkning er 390 mill. kroner, hvorav 260 mill. kroner påløper i 2006.

² >Netto provenyvirkning er null når det tas hensyn til de kompenserende ordningen på utgiftssiden.

³ >Provenyet fra endringen skal benyttes til IA-tiltak over budsjettets utgiftsside. Nettoprovenyet er derfor null.

⁴>Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til endringer i rammeoverføringer til kommunene og merverdiavgiftsrefusjoner.

⁵ >Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert fordi de inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Kompensasjoner til berørte næringer over budsjettets utgiftsside er trukket fra.

⁶ >Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn at kompensasjonen til NSB gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester avvikles og at rammetilskuddet til kommuner som får besparelser i forbindelse med fritaket, reduseres.

⁷> For enkelte av forslagene i 2007-budsjettet vil noe av den påløpte provenyvirkningen komme i 2006. Dette omfatter blant annet innstrammingen i IPA-ordningen og fjerningen av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Til sammen utgjør dette om lag 350 mill. kroner. De samlede nye skatte- og avgiftsøkningene, dvs. de som legges fram for Stortinget til formelt vedtak, utgjør dermed om lag 2,4 mrd. kroner.

⁸> For de fleste vedtakene knyttet til Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2006 vil noe av den bokførte budsjettvirkningen komme i 2007 på grunn av betalingsterminene for skatter og avgifter m.m. Dette gjelder blant annet reduksjoner i toppskatten (-660 mill. kroner), økt minstefradrag (-245 mill. kroner), fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G (-880 mill. kroner), utvidelse av skattegrunnlag (240 mill. kroner), utbytteskatten (500 mill. kroner), økt merverdiavgift (100 mill. kroner). Samlet beløper dette seg til knapt 0,7 mrd. kroner i netto bokførte lettelser.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 Fordelingstabell

Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt ¹>. Skatteopplegget for 2007 sammenliknet med lønnsjusterte 2006-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner

¹>Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet