Gale påstander om ny rederiskatt

Med  budsjettforslaget for 2008  kan  Regjeringen  presentere hele forslaget  til endret rederibeskatning  i sin fulle bredde, og samtidig tilbakevise de mest feilaktige påstandene.

For å motvirke utflyttingen har Regjeringen foreslått å erstatte dagens skatteutsettende ordning med en ordning som fritar rederiselskapene for selskapsskatt, med virkning fra og med inntektsåret 2007. Dermed blir beskatningen av norske rederier konkurransedyktig med de gunstige skattesystemene vi for eksempel finner i en del EU-land, og vi innfrir rederinæringens eget ønske om skattefritak.

Den norske velferdsmodellen bygger på at alle skattytere etter evne må være med å betale den skatten som er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet. Derfor er det ikke uproblematisk å gi en slik skattelette. Det er også krevende å forsvare slik forskjellsbehandling når vi vet at eierne av skipsfartsselskapene er blant Norges absolutt rikeste, og har bygget opp store formuer gjennom skipsfartsvirksomhet med særlige skattefordeler.

Det er derfor viktig for Regjeringen at næringen gjør opp sin skattegjeld til fellesskapet i forbindelse med overgangen til et nytt system med permanent skattefritak. Vi har foreslått at 2/3 av disse skatteforpliktelsene, om lag 14 milliarder kroner, blir betalt over en periode på 10 år. Den resterende skatteforpliktelsen på 7 milliarder kroner kan avsettes i regnskapene til investeringer i miljøtiltak, blant annet tiltak mot klimagass- og NOx-utslipp. 

I debatten som er fulgt etter at hovedtrekkene i regjeringens forslag ble presentert 7.september har det kommet fram endel uriktige påstander. Her er noen av de mest sentrale med tilsvar:

Påstand: "Skattekredittene vil være større enn hva selskapene ville betalt med ordinær 28 prosent skatt".
Rederiforbundet har hevdet at skattebelastningen vil bli langt høyere med Regjeringens forslag enn om selskapene var blitt ordinært beskattet siden 1996. Det er riktig at rederier kan ha lave skattemessige overskudd i et ordinært skattesystem på grunn av høye skattemessige avskrivninger. Når de høye avskrivningene er brukt opp, blir imidlertid det skattemessige overskuddet høyere. Et regnestykke som ikke tar med hele investeringens levetid blir dermed misvisende. Kombinasjonen av utsettelse og fremtidig skattefrihet, slik Regjeringen foreslår, vil generelt gi lavere skatt enn gunstige skattemessige avskrivninger i et ordinært skatteregime.

Påstand "Hele 100 000 arbeidsplasser trues av forslaget"
Det er ingen grunn til å frykte for arbeidsplasser. Nasjonalregnskapet for 2006 viser at 17000 nordmenn ansatt i utenriks sjøfart, som altså er den næringen som blir direkte berørt av de foreslåtte skatteendringene. Når redernes lobbyorganisasjoner trekker fram 100 000 arbeidsplasser, inkluderer de også en lang rekke virksomheter som ikke er påvirket av rederibeskatningen. Dette omfatter for eksempel petroleumsvirksomheten, innenlandsk ferge- og kysttrafikk, husholdningsartikler til bruk for fritidsbåter, bank og forsikringsvirksomhet.

Regjeringens vurdering er at de arbeidsplassene som direkte eller indirekte berøres, er godt ivaretatt med Regjeringens forslag. Deres bedrifter sikres jo nå rammevilkår for fremtiden som er på linje med rammevilkårene i andre europeiske land. Skattegjelden de må betale er ikke veldig stor sett i forhold til selskapenes soliditet og overskudd.

Påstand:. "Endret rederibeskatning er et eksempel på uforutsigbar skattepolitikk"
Det kan  tilbakevises  med bred penn. Denne saken har vært meget grundig behandlet over flere år, først gjennom arbeidet i det offentlig oppnevnte rederiskatteutvalget (jf. NOU 2006: 4), gjennom en omfattende høringsrunde av utvalgets forslag og til slutt gjennom en grundig politisk behandling. Det ble varslet allerede i statsbudsjettet for 2007 at Regjeringen ville komme tilbake med oppfølging av innstillingen, og bekreftet i brev til Stortinget våren 2007 at Regjeringen siktet mot statsbudsjettet for 2008. Rederinæringen selv har vært utålmodige og bedt om at Regjeringen raskt måtte avklare saken. Trusselen har jo vært utflagging dersom ikke nåværende rederibeskatning ble endret!

Påstand: "Regjeringens forslag er et "avtalebrudd"
Dette faller på sin egen urimelighet. Stortinget gjør ikke "avtaler" med enkelt aktører. Kritikken kan imidlertid tyde på at en del hadde forventet at Regjeringen ville vedta et rederiskattesystem nærmest etter diktat fra næringen selv. Når vi ikke har fulgt en slik oppskrift, er skattepolitikken etter deres mening blitt uforutsigbar. Selvsagt er ikke det eksisterende skattesystemet resultatet av noen avtale. Like lite som det nye kommende systemet vil bli avgjort gjennom forhandlinger mellom rederinæringen og myndighetene. Skattepolitikken fastlegges av Stortinget, og Stortinget er selvsagt også suverene til å vedta endringer i skattereglene.

Det er ikke tvil om at rederiskatteordningen ble til etter stort press fra rederinæringen, og ordningen var politisk meget omstridt. Næringen hadde allerede i 1996 store latente skatteforpliktelser som følge av svært høye skattemessige avskrivninger på skip. Denne skatten ville etter hvert måtte betales dersom ikke reglene ble endret. Etter næringens eget ønske ble det innført en modell med en utsettelse av skatten overskudd og opparbeidet ubeskattet kapital.

Det var heller ikke slik at rederiene uten videre kunne flytte til skattefrie regimer i utlandet. For det første var det ikke skattefrie regimer tilgjengelig i den grad vi ser i dag. Med enkelte unntak ville virksomhet i land med lav eller ingen skatt på skipsfart blitt gjenstand for norsk skattlegging ved opptjening av inntekten (NOKUS-beskatning). Det var heller ingen fritaksmetode for aksjeinntekter i 1996. Utflytting ville også medføre at ubeskattet kapital i rederiene ville kommet til beskatning. Jeg mener derfor at det er misvisende å fremstille det som at rederiene valgte å bli i Norge av lojalitet, og at de nå har grunn til å føle seg lurt.

Det er trist når Norges Rederiforbund anbefaler sine medlemmer å si "nei takk" til den nye skattefrie ordningen. En direkte oppfordring til å rømme landet på tross av en så formidabel skattefavorisering er ikke annet enn en provokasjon overfor andre næringer i landet, som hvert år betaler full skatt av sitt overskudd. Forøvrig er det ikke mulig å si "nei takk" til å betale sin skattegjeld. Den forfaller uansett.

Se også pressemelding om rederiskatt
Se også omtale i St. prp. nr. 1, Skatte, avgifts- og tollvedtak