Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data

Brev om retningslinjene ble sendt ut til offentlige virksomheter 30. november 2012.

Hva er viderebruk av offentlige data?

Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data handler om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunn få tilgang til og gjøre nytte av informasjon forvaltningen har.

Med begrepet «offentlige data» mener vi alle typer informasjon som er produsert eller samlet inn av offentlige virksomheter. Offentlige data er i all hovedsak informasjon som er eller kan bli digitalisert og lagret elektronisk.

Muligheter og tillit

En offentlig virksomhet som gjør data tilgjengelig slik det beskrives i disse retningslinjene, vil kunne oppleve at samfunnets tillit til virksomheten styrkes gjennom at kjerneoppgavene blir kjent og synlige på en ny måte. Alle offentlige virksomheter bør derfor kartlegge hvilke datasett de har, og vurdere hva som kan legges ut for viderebruk. Virksomhetene bør lage en strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data, slik at man kan sette av de nødvendige ressursene til dette i tråd med virksomhetens hovedmål.

Offentleglova og EUs viderebruksdirektiv

Lov om rett til innsyn i dokumenter i offentleg verksemd (offentleglova) trådte i kraft 1. januar 2009. Gjennom offentleglova har potensielle viderebrukere en vid adgang til innsyn i forvaltningens dokumenter og databaser. Etter loven har man også rett til å viderebruke informasjon. Loven gjennomfører EUs viderebruksdirektiv (2003/98/EC).

Dette er utgangspunktet for arbeidet med tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data:

Innsynsrett

Alle typer offentlige data som faller inn under dokumentbegrepet i offentleglova er åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov. Dette følger av offentleglova § 3. Etter offentleglova § 9 kan en også be om innsyn i sammenstilte opplysninger, så lenge sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter.

Viderebruksbestemmelser

Viderebruksbestemmelsene i offentleglova gjelder virksomheter som er omfattet av viderebruksdirektivet og har derfor et litt annet virkeområde enn offentleglova. Ulovfestede prinsipper om likebehandling vil likevel kunne innebære at tilgjengeliggjøring for viderebruk må skje på ikke-diskriminerende vilkår slik viderebruksbestemmelsene i offentleglova krever. Offentleglovas regler om viderebruk innebærer at:

• Offentlige data som blir tilgjengeliggjort for viderebruk, skal tilgjengeliggjøres på like vilkår for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Det er forbud mot forskjellsbehandling mellom sammenlignbare tilfeller og mot å avtale at noen har enerett på tilgang til informasjon. Dette følger av offentleglova § 6. Kravet om like vilkår gjelder for alle aspekter ved tilgangen til data, inkludert tidspunktet data og informasjon om datasett blir tilgjengelig på, bearbeidelsesgrad, format, pris, dokumentasjon og veiledning.
• Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk, skal kunne brukes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning eller retten til en tredjeperson er til hinder for det. Dette følger av offentleglova § 7.
• Hovedregelen i offentleglova er at innsyn skal være gratis. Det kan kun kreves betaling for innsyn dersom det er hjemlet i en bestemmelse som har hjemmel i offentleglova. Dette følger av offentleglova § 8. I særlige tilfeller kan det tas en rimelig fortjeneste, slik det er bestemt for geodata og eiendomsinformasjon, jf. offentlegforskriften § 4 femte ledd. Betalingssatsene skal normalt være slik at de samlede inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene ved å tilgjengeliggjøre informasjonen. Hvis det kreves betaling skal betalingssatsene offentliggjøres på internett. På forespørsel skal virksomhetene også gi opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene.

Personopplysninger og taushetsbelagt informasjon

Informasjon som inneholder personopplysninger eller er underlagt taushetsplikt, skal som hovedregel ikke tilgjengeliggjøres for viderebruk. I noen tilfeller kan imidlertid samfunnets behov veie tyngre enn den enkeltes rett til privatliv, slik at informasjon som inneholder personopplysninger likevel kan gjøres tilgjengelig for viderebruk. Dette kan for eksempel gjelde for lister over politiske verv, etc. I noen tilfeller vil også personopplysningene kunne anonymiseres. Informasjonen vil da kunne tilgjengeliggjøres for viderebruk på vanlig måte. Behandling av personopplysninger reguleres av personopplysningsloven.

Retningslinjer

Å tilgjengeliggjøre data for viderebruk handler i mange tilfeller om mer enn å publisere informasjon slik at det er mulig å bla i data på en nettside. Viderebruk handler også om at rådata gjøres tilgjengelig i det som kalles «maskinlesbare formater», slik at datamaskiner kan brukes til å tolke og analysere datamaterialet. Rådata er data som kan prosesseres maskinelt, tas fra hverandre, blandes med andre data og brukes i nye sammenhenger.

For å sikre at data blir tilgjengeliggjort på en hensiktsmessig måte bør offentlige virksomheter tilgjengeliggjøre data i tråd med følgende retningslinjer:

1. Gratisprinsippet
   I en del tilfeller vil offentlige organer etter offentleglova ha anledning til å ta betalt for utlevering av data. For å sikre at data blir brukt så mye som mulig bør prisen imidlertid være så lav som mulig. Aller helst bør data være gratis. Om ikke annet er pålagt, bør virksomhetene derfor tilgjengeliggjøre data uten å ta betalt. Dersom man likevel tar betalt, bør opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene aktivt offentliggjøres slik at de er lette å finne for potensielle viderebrukere.

2. Maskinlesbare formater
   Offentlige data som blir lagt ut til viderebruk bør være tilgjengelig i maskinlesbare, standardiserte, ikke-proprietære formater. Dersom data er lagret i proprietære formater, og det å gjøre data tilgjengelig i standardiserte, ikke-proprietære formater er tidkrevende, bør virksomheten tilgjengeliggjøre data i proprietære formater som en overgangsløsning. Fordeler og ulemper ved ulike alternative formater er drøftet i Difis veileder "Del og skap verdier".

3. Bearbeiding
   Virksomhetene bør tilpasse data for at viderebrukere enkelt kan ta dem i bruk, for eksempel ved å lage systemer for spørringer som er tilpasset spesifikke formål. Slike tilpasninger bør likevel ikke være til hinder for at datasett i sin opprinnelige form også blir gjort tilgjengelig dersom det blir etterspurt. Her er det viktig at virksomhetene er åpne for innspill fra de som ønsker å bruke dataene.

4. Dokumentasjon
   Virksomhetene bør dokumentere datasettene slik at det blir enkelt å ta datasettene i bruk. Denne dokumentasjonen bør blant annet inneholde definisjoner av de enkelte dataelementene samt informasjon om hvor ofte datasettet oppdateres. Dokumentasjonen bør være strukturert og publisert i et standardisert format.

5. Opphavsrett
   Dersom data som tilgjengeliggjøres ikke er beskyttet etter åndsverkloven, bør virksomheten informere potensielle viderebrukere om dette. Dersom data som tilgjengeliggjøres er beskyttet etter åndsverkloven bør virksomheten si ifra seg sine egne eksklusive økonomiske rettigheter til bruk av datasettet. Dette oppfordres det til i fortalen til viderebruksdirektivet, og kan enkelt gjøres ved å bruke Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Bruk av denne lisensen sikrer en enhetlig praksis for hvilke rettigheter viderebrukere har. Dette gjør det enkelt og forutsigbart for potensielle viderebrukere å vite hvilke vilkår de må forholde seg til.

6. Synliggjøring
   Data som gjøres tilgjengelig for viderebruk bør registreres og beskrives på nettstedet data.norge.no, som er en katalog med beskrivelser av offentlige data som er tilgjengelige for viderebruk i Norge. Da vil datasettet være synlig for alle.

7. Tilbakemeldinger
   Virksomhetene bør oppgi kontaktinformasjon slik at de som bruker dataene kan komme med tilbakemeldinger. Slik kan virksomhetene øke datakvaliteten gjennom å få tilbakemeldinger ved feil, samt få innspill til forbedringer.

8. Fast adresse
   Data bør ha unike, permanente og hensiktsmessige adresser på internett, slik at det er mulig å lenke data sammen. Adressene på Difis datahotell er et godt eksempel på hvordan slike adresser kan bygges opp.