Dette materialet offentliggjøres nå som en nettversjon, men blir innarbeidet i rapporten som trykkes i NOU-serien i mars 2007.

Utvalget har denne gang ikke foretatt en ny gjennomgang av prisutsiktene, utviklingen i industriens konkurranseevne, makroøkonomisk utvikling m.m. Det vises her til NOU 2006:11.

1. Lønnsutviklingen
2004-2005:
Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 for alle grupper under ett er beregnet til 3,3 prosent. Dette er den laveste lønnsveksten siden 1995. Fra 2003 til 2004 var årslønnsveksten 3,5 prosent.

Årslønnsveksten fra 2004 til 2005 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,4 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst for disse to gruppene under ett er beregnet til 4,0 prosent. I forretnings- og sparebanker og forsikring under ett, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 7,7 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen i fjor. Lønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,9 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er lønnsveksten i 2005 beregnet til 3,6 prosent og i helseforetakene til 3,3 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene inklusive undervisningsstillinger er lønnsveksten beregnet til 3,4 prosent. Lønnsveksten for undervisningsstillinger med i hovedsak sentral lønnsdannelse i kommunene (ekskl. Oslo kommune) er beregnet til 3,0 prosent.

2005-2006:
Gjennomsnittlig overheng til 2006 for alle grupper under ett anslås til 1,1 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lavere enn overhenget til 2005.

For industriarbeidere i NHO-bedrifter gir lønnsoverhenget til 2006 på 1,0 prosent og tarifftilleggene i vår en lønnsvekst på 1,8-1,9 prosent fra 2005 til 2006. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2005 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 1,7 prosentpoeng. I årene 2001-2005 var det gjennomsnittlige bidraget fra lønnsglidningen også 1,7 prosentpoeng.

For HSH-bedrifter i varehandel bidrar overhenget til 2006 på 1,1 prosent, de avtalte tarifftilleggene i 2006 (0,9 prosent) og tillegget på garantiordningen 1. februar i år (0,1 prosent) til en lønnsvekst på 2,1 prosent fra 2005 til 2006. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2005 var bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten 2,3 prosentpoeng, mens bidraget i gjennomsnitt var 1,6 prosentpoeng i årene 2001-2005.

I staten gir overhenget til 2006 på 0,7 prosent og tarifftilleggene i 2006 en lønnsvekst fra 2005 til 2006 på 3,6-3,7 prosent. I tillegg kommer lønnsglidning. I 2005 var bidraget fra glidningen til årslønnsveksten 0,3 prosentpoeng, mens det gjennomsnittlige bidraget i årene 2001-2005 var 0,4 prosentpoeng.

For grupper med hovedsakelig sentral lønnsdannelse i KS-området (inklusive undervisningsstillinger) gir overhenget til 2006 og tarifftilleggene i vår en lønnsvekst på om lag 3½ prosent fra 2005 til 2006. I 2005 var bidraget fra glidningen til årslønnsveksten 0,4 prosentpoeng, mens det gjennomsnittlige bidraget fra lønnsglidningen i årene 2001-2005 var 0,3 prosentpoeng.

I NAVO-bedrifter eksklusive helseforetakene gir overhenget til 2006 på 1,1 prosent og de avtalte tilleggene på A-nivå et bidrag til årslønnsveksten på 1,6 prosentpoeng fra 2005 til 2006. I 2005 bidro lønnsglidningen med 0,4 prosentpoeng til årslønnsveksten, mens det gjennomsnittlige bidraget i årene 2003-05 var 0,5 prosentpoeng.

I helseforetakene gir overhenget til 2006 på 0,9 prosent og de avtalte tillegg for 2006 en lønnsvekst på 2,1 prosent fra 2005 til 2006. I tillegg kommer lønnsglidningen. I 2005 bidro lønnsglidningen med 0,5 prosentpoeng til årslønnsveksten.

Toppledere:
I næringsvirksomhet var lønnsveksten for toppledere i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold i gjennomsnitt 8,7 prosent fra 2004 til 2005 mot 6,3 prosent året før. Lønnsveksten fra 2004 til 2005 varierte fra 5,3 prosent for toppledere i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold til 13,7 prosent i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten 10,7 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2004 til 2005 var lavere for kvinnelige toppledere enn for mannlige i alle foretaksstørrelser, og var negativ for kvinner i de største foretakene.

Lønnsutviklingen for kvinner og menn:
I alle forhandlingsområdene var det i perioden 1998 til 2005 en tilnærming mellom kvinners og menns lønn med unntak av for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter og for ansatte i helseforetakene.

For heltidsansatte kvinner under ett utgjorde gjennomsnittlig lønn 86,8 prosent av gjennomsnittlig lønn for heltidsansatte menn i 2005 mot 85,4 prosent i 1997.

Tallene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte fra 2004 til 2005 for alle utdanningsgruppene med unntak for ansatte med universitet og høyskoleutdanning lengre enn 4 år.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker med økende alder.

2. Lønns- og inntektsfordelingen
Tall for fordelingen av lønnsinntekt blant heltidsansatte lønnstakere fra 1997 til 2005 viser en viss forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden til fordel for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Fra 1997 til 2005 har de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 0,8 prosentpoeng til 19,0 prosent, og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av lavere og midlere inntekter.

Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO/NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Etter denne definisjonen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2005.

Norge har en jevn inntektsfordeling relativt til andre europeiske land. Imidlertid har inntektsulikheten etter skatt for yrkestilknyttede (lønnstakere og selvstendige) med minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn økt fra 1993 til 2004, mens inntektsulikheten for pensjonister har gått noe ned i denne perioden. Økningen i inntektsulikhet, særlig fra 2001 til 2004 for yrkestilknyttede, synes å ha sammenheng med en kraftig økning i kapitalinntektene. For pensjonistene motvirkes denne effekten ved at pensjonen i perioden har økt relativt mye.

Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn er relativ skjev, og forskjellen har økt over tid. I 1993 mottok kvinner 32 prosent av kapitalinntektene mot 24 prosent i 2003 og 21 prosent i 2004.

De 10 prosentene med høyest inntekt av de yrkestilknyttede har økt sin andel av kapitalinntektene fra 70,8 prosent til 94,2 prosent fra 1993 til 2004. En oppsplitting av tallene for denne gruppen viser at de 2 prosentene med de høyeste inntektene i 2004 (om lag 35 500 personer) hadde om lag 83 prosent av kapitalinntektene mot 55 prosent i 1993.

Last ned hele rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (PDF)