Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Støre
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 21.10.2021
Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn, der kunnskap er nøkkelen til nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Dette danner rammen for regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Ny langtidsplan
Denne saken handler om den forrige langtidsplanen.
Langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk. I langtidsplanen gir regjeringen uttrykk for hva den fra et nasjonalt perspektiv mener det er særlig viktig å prioritere de kommende årene. Regjeringen redegjør for oppfølgingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i de årlige statsbudsjettene.
Planen har tiårige mål og prioriteringer og mer konkrete mål for innsatsen i den kommende fireårsperioden. Planen revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. Siden den første langtidsplanen ble lagt frem, har verden endret seg på grunnleggende måter. Det gjelder både politiske vedtak, for eksempel tilslutningen til Paris-avtalen og FNs Agenda 2030, og generelle utviklingstrekk som teknologiske endringer og økt digitalisering.
Mål og prioriteringer
De tre overordnede målene:
Evne og vilje til å ta i bruk ny teknologi er avgjørende for økt produktivitet og verdiskaping. Det forutsetter et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i arbeidsstyrken og god kunnskapsflyt mellom akademia og arbeids- og næringslivet. Investeringer i kunnskap og kompetanse blir derfor enda viktigere for å kunne utnytte verdiskapingspotensialet i ny teknologi, legge til rette for en grønn omstilling av næringslivet og for å hindre at teknologiendringene skaper og forsterker sosial ulikhet.
Regjeringen Solberg vil:
- stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne
- legge til rette for nytt forskningsbasert næringsliv og bedre samspill mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor
- legge til rette for økt digitalisering og bruk av ny teknologi
I neste planperiode mener regjeringen Solberg det er særlig viktig å rette innsatsen mot å gjennomføre det grønne skiftet og å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.
Regjeringen Solberg vil:
- satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling som bidrar til å nå klima- og miljømålene og fremmer det grønne skiftet
- legge til rette for forskning og innovasjon for økt kvalitet og effektivisering i offentlig sektor
- øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid, samt belyse utfordringer knyttet til migrasjon og en aldrende befolkning
Det skal fortsatt være en innsats for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og legge til rette for at vi utvikler flere verdensledende fagmiljøer i Norge.
Regjeringen Solberg vil:
- satse på unge talenter for å bygge fremtidens fremragende fagmiljøer
- legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med og er del av de beste miljøene internasjonalt
- bidra til at studenter, undervisere og forskere har tilgang til vitenskapelig utstyr og infrastruktur i verdensklasse
- legge til rette for økt mangfold, større åpenhet og høy etisk standard i forskning og utdanning
De langsiktige prioriteringene:
En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til bærekraftig bruk av havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene i havet og på kontinentalsokkelen på en bedre og bærekraftig måte. Det vil bidra til å bevare et sunt og produktivt hav også for kommende generasjoner.
Regjeringen Solberg vil:
- legge til rette for økte verdier fra næringene i hav- og kystområdene og på kontinentalsokkelen gjennom satsing på forskning og høyere utdanning og utvikling av ny teknologi
- prioritere forskning som grunnlag for god forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystområdene
- prioritere forskning for rene og rike hav og sunn og trygg sjømat
Det er et mål at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet og fortsatt være et foregangsland innenfor fornybar energi. Forskning og utdanning står sentralt i arbeidet for å nå klimamålene. Norge har mange gode fagmiljøer på området, og regjeringen vil opprettholde og forsterke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon som grunnlag for utvikling av klima- og energiteknologi.
Regjeringen Solberg vil:
- styrke forskningsinnsatsen for omstilling til lavutslippssamfunnet
- prioritere utvikling av teknologi og løsninger for det grønne skiftet
- styrke forskning og høyere utdanning som bidrar til bedre forståelse av klimaendringene og legger grunnlag for vellykket klimatilpasning
- styrke forskning og høyere utdanning for å videreutvikle en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til miljø og klima
Bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor skal trappes opp. Dette skal bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolkningen.
Regjeringen Solberg vil:
- legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom
- høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen
- løfte omfanget av og kvaliteten på forskningen på områder av strategisk betydning for offentlig sektor
- legge til rette for mer forsknings- og behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor
- stimulere til økt samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsinstituttene
- gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser
- legge til rette for bedre utnyttelse av offentlige data til forskning og innovasjon
Regjeringen Solbergs teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer.
Regjeringen Solberg vil:
- styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av
- forskningsinfrastruktur
- innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp
- om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet
- innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og
- fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor
- legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag
Det er en ambisjon om å skape et trygt Norge der alle er inkludert. For å lykkes med det trenger vi kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn.
Regjeringen Solberg vil:
- bidra til å sikre et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om forhold av betydning for
- sosial samhørighet og stabilitet og et trygt og sikkert samfunn
- styrke forskningsinnsatsen og oppmerksomheten i relevante utdanninger om potensielt negative effekter og sårbarhet som følge av bruk av teknologi og digitalisering
- prioritere forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikkemenneskeskapte trusler
- styrke forskning om de sosiale og kulturelle endringene som følger av den raske teknologiske utviklingen
Videre opptrapping av innsatsen
For kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:
- Et teknologiløft på 800 mill. kroner
- FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner
- Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner
Regjeringen Solberg la frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2014. Langtidsplanen blir revidert hvert 4. år.
Politikk for universitets- og høyskolebygg
I langtidsplanen legger regjeringen også frem en helhetlig politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg. Bygg, utstyr og annen infrastruktur er grunnleggende innsatsfaktorer for at vi skal nå de overordnede målene for forsknings- og utdanningspolitikken. Målet er å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan nytte sine arealressurser på best mulig måte for høy kvalitet i forskning og høyere utdanning.
Regjeringen Solberg forventer:
- at statlige universiteter og høyskoler har campusutviklingsplaner som legger til rette for rasjonell bruk av arealene og som støtter opp under institusjonens faglige og strategiske prioriteringer.:
- at universiteter og høyskoler gjennomfører nødvendige tilpasninger og vedlikehold av eksisterende eiendomsmasse som støtter undervisning og forskning av høy kvalitet
- at universiteter og høyskoler bidrar til å skape, utvikle og ta i bruk forskning, utdanning og innovasjon som gir kostnadseffektive, bærekraftige og klima- og miljøvennlige løsninger innenfor gjeldende tekniske forskrifter
- at universitetene ivaretar sitt ansvar for å sikre og bevare unike samlinger, herunder tilgjengeliggjøring av samlinger digitalt, samt sikre gode rutiner og beredskap
Regjeringen vil:
- evaluere praksisen for campusutviklingsplaner innen 2022
- stimulere til god utvikling og investering i oppgradering og tilpasninger ved å styrke ordningen med oppgraderingsmidler for de selvforvaltende institusjonene
- innføre en tilsvarende ordning for universiteter og høyskoler med lokaler i statens husleieordning
- utvikle og ta i bruk grønne indikatorer for å synliggjøre og overvåke klima- og miljøeffekter i campusutvikling
- utrede effektene av universitets- og høyskolesektorens samlede klima- og miljøtiltak