Europaparlamentets plenumssesjon, 3.-6. april 2017

• Hoveddebatt: Europaparlamentes krav til brexitforhandlingene
• Tysklands nye president snakket varmt om Europa.     
• Omfattende regelverk skal øke sikkerheten og bedre sporbarheten for medisinsk utstyr
• EP tar initiativ for forbud mot bruk av palmeolje i biodrivstoff
• EP ønsker strengere og tydeligere kontroll av utslipp fra biler
• Siste hinder fjernet for fri roaming
• Bekymring over Trumps mulige holdning til personsikkerhet og «Privacy Shield-avtalen»
• Kritikk av Ungarn og Eurogruppens president

Hovedsaken under plenumssesjonen i april var Europaparlamentes krav til brexitforhandlingene. Resolusjonsforslaget ble fremmet av fem politiske grupper: Den største konservative gruppen (EPP), sosialdemokratene (S&D), den liberale (ALDE), de grønne og de venstreradikale (GUE/NGL).  Dermed var det ikke overraskende at forslaget ble vedtatt med et bredt flertall: 516 stemte for, 113 mot og 50 avholdende.

Første vedtak etter artikkel 50

Dette var det første vedtaket i EUs institusjoner etter at den britiske statsministeren utløste art. 50, 29. mars. Det europeiske råd skal etter planen vedta sine retningslinjer 29. april.

Den vedtatte resolusjonen legger stor vekt på rettferdig behandling av britiske borgere som er bosatt i EU-land og vice versa. Ettersom Storbritannia er EU-medlem til landet offisielt har forlatt EU, beholder UK fortsatt fulle rettigheter, men også fulle plikter inkl. finansielle forpliktelser som gjelder tiden etter uttreden. EP advarer om at forsøk på kobling av en evt. frihandelsavtale med fortsatt forsvarssamarbeid ikke vil bli akseptert.

EP motsetter seg også enhver form for «a la carte» valg og et fragmentert økonomisk forhold som består av sektoravtaler.  Det foreslås at forhandlingene om evt. overgangsbestemmelser skal kunne innledes i to-årsperioden iht. art. 50 når og hvis det først er gjort konkrete framskritt om en avtale om uttredelse. Slike overgangsbestemmelser kan ikke gjelde lenger enn tre år.

Juncker: riktig sted å innlede forhandlingene med UK

Kommisjonspresident Juncker understreket at det Ikke var noe bedre sted å innlede forhandlingene med UK enn i Europaparlamentet, det stedet forhandlingene skal avsluttes. EPs rolle er viktigere enn noen gang. Resolusjonsforslaget viser klart at Kommisjonen og EP står for det samme. Utnevnelsen av Barnier som brexitforhandler er blant de beste avgjørelsene jeg har tatt.

Et grunnleggende prinsipp for forhandlingene er at tredjeland ikke skal ha samme rettigheter som EUs medlemsland. Utgangspunktet er ikke fiendtlighet, UK har bidratt med så mye til EU. Framtidsforhandlinger kan begynne etter at skilsmissen er ferdig. Det fremtidige EU med 27 medlemsland ble Innledet høsten 2016. Vi må ta valg om fremtiden og kan bygge på Kommisjonens hvitbok. Valgene vi treffer fram til 2020 får konsekvenser for kommende generasjoner.

Barnier: tre grunnleggende prinsipper

Kommisjonens brexitforhandler Barnier takket for at han fikk snakke direkte i EP og roste arbeidet med resolusjonsforslaget. Hvis resolusjonen ble vedtatt i avstemningen etter debatten, ville det være den første politiske reaksjonen fra en EU-institusjon etter at britene utløste art 50. Det felles målet var å oppnå en god avtale. «No deal» ville hverken være i EUs eller Storbritannias interesse. Han understreket tre grunnleggende prinsipper for forhandlingene:

1. Enighet i unionen. Ellers vil det være stor risiko for at man ikke oppnådde en avtale.

2. Unngå usikkerhet. UK skal ikke straffes. Men inngåtte forpliktelser må oppfylles, hverken mer eller mindre.

3. Riktig rekkefølge. UKs ønske om parallelle forhandlinger er en risikabel tilnærming.  Jo raskere avklaring om uttreden, jo raskere forhandling om fremtiden.

EP får siste ord i brexitforhandlingene. Hele tidsperioden vil dette være stedet for demokratisk debatt. Forhandlingene vil bli så åpne som mulig, jeg står til europaparlamentarikernes disposisjon.

Dette sa partigruppene

Den uvanlig store graden av enighet mellom de fem politiske gruppene som la fram resolusjonsforslaget og Kommisjonen, medførte at debatten var preget av gjentakelser. En rekke av talerne holdt innlegg på engelsk og henvendte seg direkte til britene. Man sa seg lei over å miste Storbritannia som medlemsland og fremhevet de positive bidragene til EU. Tonen var langt roligere enn i den opphetete debatten i EP like etter folkeavstemningen. Enkelte innlegg fra brexittilhengere sørget likevel for tilløp til reaksjoner fra salen.

EPPs gruppeleder mente at statsminister May ikke hadde forstått hva det betyr å forlate EU. På mange områder vil man kunne komme fram til en godt avveid løsning. Men enten er man med eller så er man ikke med, det vil ikke være mulig å plukke ut godbitene. Mange smiler litt av de siste dagenes støy rundt Gibraltar. Dette er å ta opp igjen debattene fra de forrige årtiene, vi er blitt drevet til det av nasjonalister og populister. EU 27 er en stor familie som vil holde sammen.  May har understreket at UK ikke går ut av Europa. Ja, som mennesker forblir vi venner. Men det gjelder ikke land. I forhandlingene må UK være forberedt på en hard linje fra EUs side.

S&Ds gruppeleder innledet med å utrykke solidaritet med ofrene for kjemiske angrep i Syria. Dette er en skam, visse politikere aksler ikke ansvaret sitt. I forhandlingene vil EU følge reglene sine. Tredjeland får ikke samme vilkår som EUs medlemsland. Innbyggernes rettigheter må trygges. Vi må vokte oss for forsøk på utpressing. Det vil ikke være aktuelt å gi City fordeler eller slakke på arbeidstakernes rettigheter. Grensen mellom Irland og Nord-Irland må vises særlig oppmerksomhet. EU skal ikke bare være felles marked og økonomiske interesser, men en union av verdier.

ECRhadde valgt å la en annen enn den britiske gruppelederen holde hovedinnlegget. Den belgiske representanten sa at hun håpet på at en bedre fremtid for Europas folk begynte nå. Det ble vist til ECRs eget resolusjonsutkast. UK er ei øy, ikke en båt. Løftene om åpenhet i forhandlingene vil vise seg tomme nok en gang. Dette kommer til å skape frustrasjon utenfor Brussel. ECR fikk ikke være med i prosessen rundt resolusjonen. Dette utelukker ikke bare en gruppe europaparlamentarikere (MEP) men også deres velgere. EPs ansvarlige komiteen for konstitusjonelle saker (AFCO) ble her satt til side, merkelig fremgangsmåte at presidentkonferansen overtok. Det finnes alternativer til «stadig mer Europa», ECR vil fremme disse.

De liberales (ALDE) gruppeleder sa at forholdet mellom EU og UK aldri hadde vært noen stor pasjon, men snarere et fornuftsekteskap. Etter å ha gått gjennom en del av historien fram til britene ble med i EU, slo han fast at hvetebrødsdagene hadde vært korte. Men en dag vil en ung mann eller kvinne lede UK inn i EU igjen. Brexit er et katteslagsmål innad i det konservative partiet som fikk dårlige konsekvenser. Som liberal setter jeg pris på at UK alltid har vært for menneskerettigheter og fritt marked. Vi har felles kultur og historie, vi hører sammen. Brexit bør føre til at vi gjennomfører nødvendige radikale endringer i EU.

Lederen av gruppen av venstreradikale (GUE/NGL) la vekt på å finne fram til løsninger under forhandlingene, men dette ville bli krevende. De forskjellige strukturene mellom medlemslandene i EU er bundet sammen og vanskelig å skille fra hverandre. Forhandlingene må først og fremst sikre innbyggernes rettigheter. EU er en garantist for Good Friday avtalen og må ta vare på den, ikke tillate en ny «hard» grense mellom Nord-Irland og Irland. Senere i debatten sa en irsk representant at nettopp formuleringene om Irland hadde vært viktige for at GUE/NGL kunne være med på å fremme resolusjonsforslaget. Samtidig la hun ikke skjul på at gruppen hadde andre prioriteringer når det gjaldt EUs framtid enn enkelte andre.

Lederen for de grønnes gruppe mente at statsminister May hadde hatt et valg når det gjaldt å tolke folkeavstemningen.  Flere av statsministerens utsagn var selvmotsigende, f.eks. «hard brexit» uten «hard» irsk grense. ingen land står bedre på egne bein.

Britiske UKIPs leder sa at anslaget på 60 milliarder euro for EUs regning til UK var utrolig høyt. Dette er et tegn på EUs hevngjerrighet. EU er som mafiaen og driver utpressing. Etter at parlamentspresidenten reagerte på ordbruken, sa Farage at han forsto at ordet «mafia» kunne være følsomt nasjonalt (presidenten er italiensk) og var villig til å bruke «gangstere» i stedet.

Representanten for ENF (dominert av franske Front National) sa at britene klarer seg mye bedre på egen hånd og minnet om Churchills tale fra 2. verdenskrig: VI skal kjempe på strendene osv.

Tysklands president talte varmt om EU

Tysklands president Steinmeier leverte et varmt forsvar for EU i sin tale til EPs plenum. Han utrykte skuffelse over britenes avgjørelse om å forlate EU. Dette var den nyinnsatte presidentens første tale utenfor Tyskland. Han understreket at han var like gammel som Romatraktaten og viste til den nye Romaerklæringen til EU 27 i mars. Dette er en arv som våre barn kan bygge framtiden sin på. Den må ikke overlates til Europas fiender. Det er uansvarlig å forsøke å få folk til å tro at det er mulig å unngå farer som terrorisme og klimaendringer ved å bygge murer og barrikader. Europa er ingen spasertur i parken, anstrengelser er nødvendig. Å styrke det indre marked, beskytte ofrene for globaliseringen og bygge innovasjon og kreativitet vil svekke populistene som påstår at å forlate EU betyr å gjenoppnå fullt selvstyre.

Medisinsk utstyr

Kommisjonen foreslo i september 2012 to forordninger, en for medisinsk utstyr og en for in vitro diagnostisk medisinsk utstyr. Forordningene er utarbeidet for å legge mer ansvar på såkalte tekniske kontrollorganer og produsenter til å spore og ivareta sikkerheten ved utstyret. De tar også sikte på å bedre tilgjengeligheten av kliniske data, slik at produsentene kontinuerlig kan forbedre sikkerheten og reagere raskt hvis noe går galt.

EP har lagt stor vekt på saken. Målet har vært å forhindre nye omfattende helseskandaler som brystimplantatene av svært dårlig kvalitet i 2010 og metall-på-metall hofteprotesene i 2012. Forhandlingene i Rådet og EP har vart lenge, men det ble oppnådd politisk enighet i fjor sommer.

Det har tatt lang tid å språkvaske og gjennomgå forordningene siden de er på over 1000 sider. Rådet vedtok forordningene endelig 7. mars, og EP gjorde det samme 4. april. Kunngjøring av regelverket vil så skje i april/mai. Forordningen om medisinsk utstyr har tre års overgangstid, mens for in vitro diagnostisk utstyr er overgangstiden på fem år. Kommisjonen har fått myndighet til å vedta 80 gjennomføringsrettsakter, hvorav 20 er obligatoriske. Dette gjennomføringsregelverket skal være på plass når hovedforordningene trer i kraft.

Midtveisrevisjonen av EUs langtidsbudsjett 

Europaparlamentet kan samtykke til eller forkaste Rådets posisjon til revisjon av langtidsbudsjettet.

Rådets ramme for tilsagnsfullmakter er 6009 millioner euro for årene 2017-20 (en del er allerede innarbeidet i det vedtatte 2017-budsjettet). I Rådets innstilling ligger det imidlertid inne en forutsetning om kutt (omdisponering) på samlet 945 millioner euro, som vil bli identifisert i forhandlingene om de årlige budsjettene. Av dette skal 875 millioner euro tas fra budsjettkategori 1a) Konkurranseevne for vekst og jobbskaping og 70 millioner fra 4) Globalt Europa. Reelt er dermed økningen 5064 millioner euro. For budsjettområdet 1a) innebærer at hele økningen vil måtte finansieres med kutt innenfor samme kategori.

Kommisjonens forslag var 6334 millioner euro i friske midler. Sammenlignet med Kommisjonens forslag har Rådet redusert tilsagnsfullmaktene til de ulike tiltakene under budsjettområde 1a) og økt innsatsen til initiativet for å bekjempe ungdomsarbeidsledighet. De øvrige er holdt uendret.

I tillegg har Rådet strammet kraftig inn i Kommisjonens forslag om budsjettets fleksibilitet. Av Kommisjonens forslag om en økning på 27,65 milliarder euro har Rådet akseptert 692 millioner euro. Kommisjonens forslag om en ny krisereserve ble avvist. Videre skal ikke midtveisgjennomgangen gi anledning til å finansiere de særlige fleksibilitetsinstrumentene utover det fastsatte taket for betalinger i MFF 2014-20.

Under aprilplenum godkjente EP Rådets posisjon til revisjon av EUs langtidsbudsjett 2014-20 med 470 mot 166 stemmer og 66 avholdende. EP har lenge ønsket større fleksibilitet i bruken av midlene. Det ble lagt vekt på at revisjonen vil gjøre det mulig å bruke midler til nye utfordringer: 255 millioner euro til migrasjon innenfor EU og 139 millioner euro til årsakene til migrasjon, samt 210 millioner euro til jobbskaping og vekst, inkl. forskning og Erasmus. EPP og ECR sa at revisjonen var bra. Sosialdemokratene, de liberale, de grønne og de venstreradikale sa at den var et (lite) skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig til å takle de utfordringene EU står overfor fram til 2010.

Saken går nå tilbake til Rådet, som må vedta revisjonen med enstemmighet.

Andre større saker:

EP tar initiativ for forbud mot bruk av palmeolje i biodrivstoff. For å motvirke de skadelige effektene av palmeoljeproduksjon som avskoging, bør EU innføre et samordnet sertifiseringssystem. Kommisjonen oppfordres til å vedta nye tiltak for å fase ut bruken av palmeolje i biodrivstoff, helst innen 2020. Resolusjonen ble vedtatt med hele 640 stemmer for, 18 mot og 28 avholdende.

EP ønsker strengere og tydeligere kontroll av utslipp fra biler. Den vedtatte resolusjonen gir Kommisjonen og Rådet råd om tiltak som kan vedtas for å tette igjen hull i lovgivningen og forhindre ytterligere fusk med utslippstester. Et knapt flertall avviste forslaget om et uavhengig kontrolldirektorat.

Siste hinder fjernet for fri roaming. Tilleggsavgiftene skal etter planen avskaffes fra 15.6.

Bekymring for Trump-administrasjonens mulige holdning til personsikkerhet og «Privacy Shield-avtalen» som muliggjør dataoverføring mellom USA og EU. Resolusjon vedtatt med knapt flertall.

Ungarn

Situasjonen i Ungarn, inkl Central European University, kom opp dels i flere av de politiske gruppenes pressekonferanser, dels i en felles pressekonferanse med ledere/nestledere i S&D, ALDE, De grønne og de venstreradikale. I tillegg til å kritisere Orban ble pekefingeren rettet mot EPP, der Orbans regjeringsparti Fidesz er medlem. Kommisjonen ble oppfordret til å bryte stillheten. En representant fra polske Civic Platform som er med i EPP, deltok også. Hun forklarte at hun var til stede på pressekonferansen fordi hun visste hva som holdt på å skje. I dag Ungarn, i morgen Polen. Medlemskapet til Fidesz var omdiskutert i EPP. Senere ble det klart at en uttalelse fra Kommisjonen om situasjonen i Ungarn står på dagorden for neste plenum 26.april i Brussel.

Skarp kritikk av Eurogruppens president

Utfallene mot Eurogruppens presidentDijsselbloemvar kraftige og så godt som unisone, både under sesjonens åpning og i debatten om Hellas. Kritikken gjaldt dels at han flere ganger har takket nei til å delta på plenumssesjonen, dels uttalelsene hans om de sørlige medlemslandene. EPPs gruppeleder og andre tok til orde for at Dijsselbloem må gå av. Slike beslutninger ligger imidlertid et godt stykke unna EPs myndighet. Senere er det økonomiske tilpasningsprogrammet for Hellas oppført på dagsorden for neste plenumssesjon 27. april i Brussel, og Dijsselbloem har sagt seg villig til å delta.