Europaparlamentets plenumssesjon, 13-16. februar 2017

CETA var den saken som fikk klart størst oppmerksomhet, og plenumssesjonen ble toppet med en tale av den kanadiske statsministeren Justin Trudeau. CETA fikk bred støtte (408 for, 254 i mot), men det var spenning helt inn mot slutten gitt at den sosialdemokratiske gruppen var splittet, og fløypartiene var i mot. Etter avstemmingen i Europaparlamentet vil CETA trå provisorisk i kraft fra 1. april, i påvente av ratifisering i medlemslandene. Motstanderne blant de grønne og sosialistene signaliserte at de nå ville ta kampen til nasjonalt nivå. I tillegg til CETA ble også gitt tilslutning til en strategisk partnerskapsavtale mellom Canada og EU for samarbeid på miljø, klima, energi, internasjonalt samarbeid, terrorbekjempelse m.v.

EP gav også sitt samtykke til en partnerskapsavtale med Mongolia.

Debatt om EUs fremtid

Debatten om Europas fremtid var EPs innspill til diskusjonene om EUs videre utvikling som har kommet opp som en følge av Brexit. De tre resolusjonene tar for seg henholdsvis mulig videre utvikling av EUs traktater, mulige tilpasninger til det institusjonelle rammeverket innenfor dagens traktater, og et forslag om å etablere en egen «fiskal kapasitet» - eget budsjett og finansminister for Eurosonen integrert i kommisjonen. Samtlige tre rapporter ble vedtatt av EP. Alle tre svarer på utfordringen fra Brexit og finanskrisen med dypere integrasjon i Eurosonen, og muligheten for mer strukturert samarbeid for de medlemslandene som ønsker det. Der de skiller seg ad er i ambisjonen – mens den første tar til orde for en grunnleggende revisjon av EUs grunnleggende dokumenter – traktatene, tar de to andre til orde for tilpasninger innenfor dagens traktatramme. Og mens de to første tar for seg reformer som gjelder hele bredden i EUs aktiviteter, inkludert Eurosonen og mulige budsjettoverføringer, fokuserer den siste rapporten bare på dette. I debatten om EUs fremtid er det klart at medlemsstatene vil ha siste ord, men det er også klart at de som ønsker mer forpliktende samarbeid – særlig for å sikre Eurosonen – vil finne det betryggende at EP gjennom å støtte disse tre resolusjonene har gitt et tydelig signal om hvilken retning det ønsker for de videre tiltakene.

Støttet reform av ETS

EP vedtok også med 379 mot 263 stemmer sin posisjon til reform av EUs klimakvotesystem (EU-ETS) for perioden 2021 - 2030. Miljøkomiteen hadde lagt frem et skjørt kompromiss-forslag med flere innstramminger som skulle styrke kvotesystemet, men forslaget ble endret i plenum og miljøkomiteens forslag ble noe svekket etter avstemningen. Vedtaket går likevel noe lenger enn forslaget fra Kommisjonen. Blant annet stemte EP for å doble det årlige inntaket av kvoter som skal flyttes over i den såkalte markedsstabiliserings-reserven fra 2019. De ble også enig om å slette 800 million kvoter fra reserven. Vedtaket innebærer at EP er klar til å starte forhandlinger så snart rådet har vedtatt sin posisjon.

Endringer i Schengen-regelverket

EP støttet også et kompromiss som er inngått med medlemslandene i rådet om endringer i Schengen-regelverket. Endringene går ut på at også alle Schengen-borgere skal kontrolleres mot relevante EU-databaser ved innreise til Schengen-området. Hensikten er å øke sikkerheten i Schengen og i større grad å kunne fange opp fremmedkrigere som returnerer til Europa.

EUs nye utviklingspolitiske strategi

Når det gjaldt debattene om internasjonale forhold ble disse denne gangen noe preget av at høyrepresentant Mogherini ikke var tilstede under debattene. En resolusjon om EUs nye utviklingspolitiske strategi, «A New European Consensus on Development» ble vedtatt. Resolusjonen er EPs syn på det forslaget til ny strategi som ble lagt fram av Kommisjonen i fjor høst (se delegasjonens rapport 23. november). Neste steg blir etter planen en felles uttalelse fra Kommisjonen, Rådet og EP i tide til European Development Days i juni. Denne felles uttalelsen vil gi et tydeligere inntrykk av prioriteringene i den nye strategien. Ikke overraskende later EP i sin resolusjon til å legge stor vekt på betydningen av at den klassiske forståelsen av utviklingshjelp ikke må bli skadelidende som følge av det nåværende sterke politiske fokuset på temaer som migrasjon og sikkerhet. Resolusjonen refererer bl.a. gjentatte ganger til viktigheten av å følge OECD/DAC-regler for bistand og utviklingshjelp. Et av de mest interessante momentene ved den kommende fellesuttalelsen blir å se i hvilken grad EP får gjennomslag for sine synspunkter på dette området.

EP vedtok også resolusjoner om henholdsvis Bosnia og Hercegovina (BiH) og Albania. Det er vanlig at EP slik tilkjennegir sin holdning til Kommisjonens årlige gjennomganger av utvidelses- og stabiliseringspolitikken overfor Vest-Balkan, inklusive framdriftsrapporter for de enkelte landene (siste gjennomgang fant sted sent på høsten i fjor, og neste kommer til våren 2018).

I tillegg til disse resolusjonene debatterte også EP situasjonen i Øst-Ukraina, og situasjonen på Vest-Bredden basert på tidligere uttalelser fra Mogherini. EP vedtok også tre resolusjoner knyttet til menneskerettighetssituasjonen i Nicaragua, henrettelser i Kuwait og Bahrain og menneskerettighetssituasjonen i Guatemala.