Europaparlamentets plenumssesjon 11.-14. desember

• Europaparlamentets plenum vedtok med svært bredt flertall en resolusjon som anbefaler EUs stats- og regjeringssjefer å innlede fase to i forhandlingene og starte samtaler om det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. 
• I resolusjonen definerer EP også betingelsene sine for å kunne godta en fremtidig overgangsavtale og en fremtidig avtale om det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU.
• EP har ingen formell rolle i forhandlingene, men må godkjenne avtaler.
• Kommisjonens visepresident Timmermans, sjefsforhandler Barnier og de fleste gruppene i EP holdt svært like innlegg i debatten og understreket hvor samlet EU-institusjonene står.
• Sakharovprisen for tankefrihet ble overrakt til opposisjonen i Venezuela

Brexit

Forut for toppmøtet mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i slutten av denne uka, ønsket Europaparlamentet å komme med sitt syn på forhandlingene om brexit. Resolusjonen om brexit vedtatt med svært bredt flertall: 556 stemte for, 62 nei og 68 avholdende (jfr delegasjonens innberetning av 13. desember)

Samspillet mellom EU-institusjonene

Etter at statsminister May og kommisjonspresident Juncker ble enige om en fellesrapport for fase 1 i brexitforhandlingene fredag 8.12, sendte kommisjonen samme dag sin anbefaling til Det europeiske råd. Kommisjonen konkluderte med at det var oppnådd tilstrekkelig fremgang i første fase, slik at man kunne anbefale å starte fase to. Samme dag møttes også Europaparlamentets styringsgruppe for brexit. På en pressekonferanse sa man seg enig i Kommisjonens anbefaling om å starte neste fase. Etter helgen la fem politiske grupper i EP fra den største konservative gruppen (EPP) og utover mot venstre fram en felles resolusjonsforslag. Tirsdag var tonen overfor britene blitt tøffere igjen på de ulike pressekonferansene til flere av de politiske gruppene.

I debatten onsdag gjorde EUs forhandlingsleder Barnier rede for innholdet i fellesavtalen mellom Storbritannia og EU, jfr delegasjonens innberetning av 8. desember. Ingen krumspring ville bli tålt av EU, statsminister May hadde forpliktet seg på vegne av hele den britiske regjeringen. De inngåtte forpliktelsene måtte tas med i sluttavtalen om britisk uttredelse.

I debatten ble det sagt høyt og tydelig at de nylige uttalelsene til Davis undergraver tilliten til den britiske regjeringen. Dermed blir EU nødt til å være strengere. For å vise at EPs holdninger hadde hardnet, hadde de samme fem politiske gruppene fremmet to tillegg til resolusjonsforslaget som reflekterte at tilliten til den britiske regjeringen hadde sunket etter uttalelsene til Davis.

Resolusjonsteksten

I resolusjonen sier EP at det er oppnådd tilstrekkelige fremskritt i første fase av forhandlingene. Dermed anbefaler EP at EUs stats- og regjeringssjefer beslutter at forhandlingenes andre fase kan innledes. Men EP understreker at muligheten til å gjøre fremskritt i den andre fasen avhenger av at den britiske regjeringen fullt ut respekterer de forpliktelsene som den har inngått i den feles rapporten med kommisjonen. Disse forpliktelsene må i sin helhet overføres til avtalen om å tre ut. Kommentarene som Davis nylig kom med, risikerer å undergrave den tilliten som ble bygget opp under forhandlingene.

Samtidig setter EP fem betingelser for at EP skal stemme for den endelige avtalen om at Storbritannia trer ut. De gjelder både borgernes rettigheter og Irlandsspørsmålet:

• Samme borgerrettigheter må også gjelde for fremtidige partnere
• Prosessen for at EUs og britiske innbyggere skal få oppholdstillatelse må bli enkel.
• EU-domstolens beslutninger må bli bindende for tolkningen av bestemmelsene om borgerrettigheter. Man må definere rollen til en fremtidig ombudsmann som kan reagere på innbyggernes klager.
• Briter som nå bor i et EU-land må få rett til fri bevegelse i alle EUs medlemsland.
• Forpliktelsene som er inngått når det gjelder Nord-Irland/Irland, må gjennomføres fullt ut.

I hele den tidsbegrensete overgangsperioden bør EUs samlete lovverk, inkl borgernes rettigheter, gjelde i Storbritannia. De fremtidige forbindelsene mellom EU og Storbritannia kan diskuteres i fase to. Disse forbindelsene bør bygge på sunne og utvetydige prinsipper og kan ha form av en assosieringsavtale mellom EU og Storbritannia. 

Fremtidige handelsavtaler mellom Storbritannia og tredjeland kan bare tre i kraft etter overgangsperioden.

Dette var EPs tredje resolusjon om brexit. En ny resolusjon planlegges i februar.

Juncker-kommisjonens investeringsplan – forlengelse.

Europaparlamentet (og deretter Rådet) vedtok 12. desember utvidelse av Juncker-kommisjonens investeringsplan til ut 2020 basert på enighet oppnådd i september. Målet er å bidra til å øke totale investeringer med minst 500 milliarder euro i perioden 2015-20. Dette skal skje med garantier på 26 milliarder euro fra EU-budsjettet og finansiering på 7,5 milliarder fra Den europeiske investeringsbanken, som administrerer fondet. Den opprinnelige planen for perioden 2015-18 skulle øke totale investeringer med 315 milliarder. Garantifondet (European Fund for Strategic Investments - EFSI) har per 14. november 2017 godkjent finansiering for nær 50 milliarder euro, som forventes å gi totale investeringer på over 250 milliarder euro til over en halv million selskaper og skape 690 000 jobber.

Utvidelsen av planen innebærer at ble flere sektorer blir inkludert og klimarelaterte tiltak styrkes. Videre har man klargjort addisjonaliteten i prosjektene og økt bistanden til land som har hatt vanskelig for å utvikle egne prosjekter. I forhandlingene hadde Europaparlamentet presset på for å få innflytelse på utnevningen av medlemmer til EFSIs styre. Forhandlingsresultatet ble at Parlamentet får utnevne en uavhengig ekspert uten stemmerett.

Europaparlamentet vedtok forhandlingsresultatet med klart flertall (502 mot 125 med 19 avstående).

EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk

Den fire timer lange plenumsdebatten om EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) tok utgangspunkt i to årsrapporter fra parlamentarikerne Michael Gahler og David McAllister (begge fra European People’s Party, EPP, Tyskland) om gjennomføringen av FUSP. McAllister fokuserte i sin innledning på hva de tre viktigste elementene i sin rapport: en omfattende sikkerhetsvurdering, behovet for å konsolidere EUs maktmidler, og betydningen av styrket samarbeid mellom institusjonene. Gahler talte på sin side varmt om utviklingen av en forsvarsunion og understreket den sentrale rolle han forventet det nye strukturerte forsvarssamarbeidet (PESCO) ville spille i så måte. Han fremhevet videre betydningen det europeiske forsvarsfondet (EDF) ville ha for en mer effektiv og koordinert forsvarsindustri, og håpet på en snarlig enighet om fellesfinansiering av samarbeidstiltak som EU Battle Groups.

Til stede var også høyrepresentant for utenrikssaker Federica Mogherini, som med utgangspunkt i foregående dags utenriksministermøte konstaterte at det eksisterer en sterk konsensus om forsvarssamarbeid i EU og at ambisjonene om å utvikle dette videre er høye. Utviklingen av strategisk autonomi dreide seg ikke om en militarisering av Europa men om å ivareta fred, sikkerhet og stabilitet, hvilket også krever militære virkemidler. Aktiveringen av PESCO var av historisk betydning, selv om dets verdi var avhengig av medlemsstatenes evne og vilje til å gjennomføre dette tiltaket. PESCO måtte sees i sammenheng med de mange vidtrekkende beslutninger om sikkerhets- og forsvarssamarbeid som var truffet siden lanseringen av den nye globale strategien, herunder styrkingen av samarbeidet med NATO. Det ville være av stor betydning å benytte alle muligheter i EU-traktaten for å oppnå de ambisiøse målsetningen på dette feltet.     

Debatten ble i stor grad preget av fremføringen av kjente synspunkter fra de ulike partigrupperingene, med til dels skarpe utfall mot europeisk forsvarssamarbeid fra ytterpartiene på begge fløyer.  Mens venstresiden og til dels de grønne karakteriserte de nye initiativene som ledd i en militarisering av Europa som bare tjente våpenindustriens interesser, ble prosessen fra motsatt fløy betegnet som ledd i oppbyggingen av en europeisk superstat på bekostning av nasjonalstatenes suverenitet. Fra de tallmessig overlegne sentrums- og liberalkonservative partiene, og ikke minst fra føderalistisk innstilte parlamentarikere, ble derimot etableringen av nye samarbeidsprosesser, spesielt PESCO, ønsket varmt velkommen, selv om det også ble advart mot nedprioritering av transatlantisk forsvarssamarbeid og duplisering av NATOs oppgaver.

Mogherini avsluttet debatten med et engasjert innlegg hvor hun tok sterk avstand fra anklagene om militarisering og understreket at EU fremdeles et fredsprosjekt som dog må forsvares med militære midler. Til «atlantistene» viste hun til at samarbeidet mellom EU og NATO nå er sterkere enn noensinne, og at målsetningen er å oppnå en mest mulig rasjonell arbeidsdeling mellom organisasjonene, snarere enn å duplisere oppgaver. På spørsmål om hvorvidt hun var optimistisk med hensyn til fremtiden svarte hun at foretrakk å være «realistisk og pragmatisk».  Hun stilte også et retorisk spørsmål om hvorvidt alle som hadde uttrykt bekymring for forsvarssamarbeidet i EU kanskje ikke var så bekymret likevel, da de aller fleste av dem hadde forlatt møtesalen i løpet av debatten. På oppfordring fra Michèle Alliot-Marie (EPP, Frankrike) lovet hun til slutt å presentere en årlig statusrapport om utviklingen av FUSP til Europaparlamentet.

Parlamentet stemte 13 desember over de to rapportene fra Gahler og McAllister. Gahlers rapport ble vedtatt med 369 stemmer for, 237 mot og 61 avholdende. Denne rapporten anbefaler blant annet at muligheten for opprettelse av et nytt generaldirektorat for forsvar (DG Defence) i Kommisjonen utredes. Forslaget begrunnes med at et slikt DG ville kunne støtte, koordinere eller komplementere medlemsstatenes tiltak for en gradvis utvikling av Unionens felles forsvarspolitikk. Rapporten oppfordrer vider medlemsstatene til å ta del i et permanent strukturert samarbeid med sikte på å etablere en «integrert europeisk styrke» sammensatt av «nasjonale divisjoner» stilt til rådighet for gjennomføringen av EUs felles sikkerhets og forsvarspolitikk (CSDP).

McAllisters rapport ble vedtatt med 408 stemmer for, 132 mot, og 102 avholdende. Her anses det å være «høy tid» for at medlemsstatene tar i bruk EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske instrumenter strategier for å sette EU i stand til å reagere på kriser og ytre konflikter, styrke partnerlandenes kapabiliteter, og beskytte Unionen. I rapporten anses at kravet til enstemmige beslutninger utgjør den viktigste hindringen for effektiv og rask handling i EUs håndtering av ytre trusler og anbefales at slike beslutninger i stedet treffes med kvalifisert flertall.  

Bruk av fosfater i kebabkjøtt

Kommisjonen fremmet en delegert rettsakt om å tillate bruk av fosfater (E 338-452) i kebab, uansett om det er fårekjøtt, lam, kalvekjøtt, biff eller fjærfe. Saken ble behandlet i ENVI komiteen 28. november, men fikk ikke støtte i komiteen. ENVI ønsket at Parlamentet skulle legge ned veto mot denne rettsakten. Den delegerte rettsakten er en kommisjonsforordning om endring av vedlegg II til forordning 1333/2008 om tilsettingsstoffer i næringsmidler.

Fosfater brukes som tilsetningsstoffer i mat for å beholde vannet i kebab (dermed beskytte smaken), legge til vekt og at kebaben blir stekt jevnt. Imidlertid er bruk av fosfat forbundet med økt kardiovaskulær risiko, som fremhevet i en vitenskapelig studie fra 2012. European Food Safety Authority (EFSA) arbeider med en vurdering av stoffene, som vil bli fremmet innen utgangen av 2018. Mange i Parlamentet ønsket dermed å avvente EFSAs gjennomgang før man endelige konkluderte på om man skulle tillate fosfat brukt i kebab.

Kommisjonens forslag om å tillate bruk av fosfater ble gjenstand for stor diskusjon under plenumsbehandlingen i Parlamentet. For at Parlamentet skulle legge ned veto krevdes det absolutt flertall, dvs. minst 376 stemmer for veto. Forslaget om å legge ned veto fikk ikke nok støtte fra de konservative/høyreorienterte MEPs, slik at ved avstemmingen stemte 373 MEPs for veto. Det manglet dermed tre stemmer for å få absolutt flertall.

Skrevet av Eli Jonsvik, forsvarsråd Erik Breidlid, finansråd Bjarne Stakkestad og råd for helse- og mattrygghet Maren Ringstad Widme.