EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi

Juncker-kommisjonen trakk den forrige Kommisjonens sirkulær økonomi-forslag tilbake og varslet at de innen utgangen av 2015 ville komme med et mer ambisiøst forslag. Pakken som ble presentert 2. desember inneholder forslag til endret avfallsregelverk og en handlingsplan (melding) med 54 punkter, og har som uttalt mål å dekke hele den sirkulære økonomien. Pakken er ifølge Kommisjonens arbeidsprogram for 2016 et initiativ for å bidra til Kommisjonens viktigste prioritet: «A New Boost for Jobs, Growth and Investment». Tiltakene som varsles er en politisk respons på det faktum at den globale konkurransen etter ressurser tilspisser seg. Målet med forslaget er videre bedre økonomisk og miljømessig samfunnsutvikling ved å effektivisere hvordan ressurser brukes gjennom hele verdikjeden (produksjon, forbruk og avfallsbehandling) og ved innovasjon legge til rette for utvikling av nye markeder og forretningsmodeller.

Lenke til Kommisjonens forslag ligger her.

I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med dem via deponi/forbrenning, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, reparasjon, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i en sirkel hvor færrest mulig ressurser går tapt (closing the loop) – og hvor produktene og ressursene de består av blir høyt verdsatt. En sirkulær økonomi har både økonomisk og miljømessig begrunnelse. Positive effekter ventes blant annet for biodiversitet og helse og en sikrere tilgang på ressurser. EU importerer i dag, i råmateriale-ekvivalenter, om lag halvparten av ressursene som forbrukes. Det antas at de nye målene for kommunalt avfall, emballasjeavfall og deponi sammen vil bidra til netto finansielle og eksterne kostnadsbesparelser (nåverdi faste kostnader i tidsrommet 2015-2035) på 26,7 milliarder euro. I tillegg er det beregnet at disse tiltakene vil bidra til 144.000 nye jobber i 2035. Reduksjoner i klimagassutslipp er beregnet til 41 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2035 og 424 millioner tonn fra 2015 til 2035.

Alle tiltakene som varsles i meldingen, og som redegjøres for nedenfor, kommer enten sammen med meldingen eller vil bli fremmet under denne Kommisjonens periode – det vil si i løpet av de neste fire år. Pågående arbeid fra andre områder (som økodesign) og forslag som uansett skulle komme fra Kommisjonen er trukket inn under temaet sirkulær økonomi. Det som samler de ulike forslagene er ressurseffektivitet.

Regjeringens innspill til EUs satsing på sirkulær økonomi

Produktdesign og produksjonsprosesser

Bedre produktdesign kan gjøre produkter mer holdbare og enklere å reparere, oppgradere eller bygge ut. Design og produksjonsfase har derfor betydning for ressursbruk og avfallsgenerering gjennom produktets livssyklus. Tiltak rettet mot dette er særlig hva som skiller Kommisjonens nye sirkulær økonomi-pakke fra den forrige som ble trukket tilbake tidligere i år. Produsenter, forbrukere og avfallsbehandlere har ulike interesser, og det er derfor nødvendig med insentiver for å understøtte bedre design.

• Det vil utvikles produktkrav under fremtidige arbeidsprogram for økodesigndirektivet knyttet til reparerbarhet, holdbarhet og gjenvinnbarhet. Arbeidsplanen knyttet til økodesigndirektivet for 2015-2017, som ikke foreligger enda, sier mer om hvordan dette vil bli gjennomført;
• Det vil mot slutten av 2015 eller begynnelsen av 2016 foreslås obligatoriske design- og merkekrav som skal gjøre det enklere å ta fra hverandre, gjenbruke og materialgjenvinne elektroniske skjermer (som PC, TV, andre flatskjermer);
• Gjennom produsentansvarsordninger skal produsentene i større grad bli ansvarlige for avfallet som oppstår fra produktene etter bruk. Det foreslås at produsenter skal betale økonomisk bidrag basert på kostnaden ved at produktet blir avfall;
• BREF er dokumenter som beskriver beste tilgjengelige teknikker for ulike industrisektorer under industriutslippsdirektivet. Kommisjonen ønsker at disse dokumentene skal gi veiledning for beste avfallsbehandling og beste praksis knyttet til ressurseffektivitet;
• Det kommer veiledning og beste praksis koblet til gruveavfall;
• Regelverket som skiller mellom avfall og bi-produkter strammes opp. Bi-produkter er stoffer/objekter som oppstår gjennom en produksjonsprosess, men som ikke skal anses som avfall. Kommisjonen ber om kompetanse til å vedta detaljerte kriterier for spesifikke typer stoffer/produkter.

Forbruk

Europeiske forbrukeres valg blir blant annet styrt av informasjonen de har tilgang på, utvalg og priser og det rettslige rammeverket.

• I arbeidet med økodesigndirektivet vil Kommisjonen vurdere kriterier hva gjelder tilgjengelighet på informasjon om hvordan et produkt kan repareres og tilgjengelige reservedeler;
• Gjennomgang (REFIT) av EUs Ecolabel skal bidra til at sirkulær økonomi-hensyn bedre reflekteres;
• Arbeidet med å sikre at reklamasjonsfristen på to år overholdes skal intensiveres;
• Kommisjonen vil vurdere muligheten for et uavhengig Horisont 2020-betalt program for å teste/identifisere tema relatert til planlagt foreldelse – altså om et produkt er ment å gå i stykker etter en viss tid;
• I arbeidet med nye eller reviderte kriterier for offentlige anskaffelser skal Kommisjonen vektlegge sirkulær økonomi-aspekter, samt gå foran som godt forbilde gjennom egne anskaffelser og fond.

Avfallsbehandling

Forslagene til endring av regelverk dekker rammedirektivet for avfall, emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, deponidirektivet, direktivet om utrangerte kjøretøy, direktivet om brukte batterier og akkumulatorer og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall. Alle rettsaktene er del av norsk rett.

• Endring av materialgjenvinningsmålene. Gjeldende regelverk krever at man innen 2020 gjenbruker og materialgjenvinner 50 prosent av papir, metall, plast og glass fra kommunalt avfall og 70 prosent av bygg- og riveavfall. Nye mål krever til sammenligning 60 prosent materialgjenvinning av alt kommunalt avfall innen 2025. Materialgjenvinningsmålet for kommunalt avfall settes til 65% innen 2030. De nye målene er langsiktige (2025 og 2030), noe som skal bidra til forutsigbare rammevilkår;
• Materialgjenvinningsmålet for emballasjeavfall settes til 75% innen 2030;
• Gradvis reduksjon i deponering til 10 prosent av kommunalt avfall i 2030;
• Estland, Hellas, Kroatia, Latvia, Malta, Romania og Slovakia tilbys fem ekstra år på å nå deponimålet;
• Justering og presisering av definisjoner: kommunalt avfall, bygg- og riveavfall, nyttiggjøring av avfall (material recovery), endelig materialgjenvinningsprosess og «backfilling»;
• Prising av avfallsbehandling skal bidra til at avfallshierarkiet kommer til sin rett;
• Kriterier som bestemmer om et stoff/produkt er bi-produkt eller om end-of-waste kriteriene må anvendes skal harmoniseres;
• Målene skal nås basert på menge kilo avfall som går inn i den endelige gjenvinningsprosessen etter sortering, lagt sammen med hvor mye som blir gjenbrukt;
• Initiativ om avfallsforbrenning med energiutnyttelse kommer i 2016 som del av Energy Union.

En miljøgiftsfri sirkulær økonomi

Sekundære råmaterialer og gjenbruk av vann

Kildesortering, sorteringsanlegg og avfallsbehandlingsanlegg har direkte betydning for mengde og kvalitet på sekundære råmaterialer – det vil si råmaterialer som utvinnes fra avfall. Tiltakene Kommisjonen foreslår på dette området er derfor fokusert på dette.

• Et arbeid for å utvikle kvalitetsstandarder for sekundære råmaterialer, herunder for plast, skal iverksettes;
• Det vil iverksettes et arbeid for å bedre «end-of-waste» regelverket;
• Forslag om revidert gjødselforordning for å legge til rette for organisk og avfallsbasert gjødsel i det indre marked, og derved stimulere markedet kommer tidlig i 2016;
• Tiltak knyttet til gjenbruk av vann, blant annet regelverksforslag om minimumskrav om gjenbrukt vann til vanning og tilføring av grunnvann kommer i 2017;
• Kommisjonen vil analysere videre og foreslå muligheter knyttet til utfordringen produkt-avfall-kjemikalier, herunder hvordan man skal promotere miljøgiftsfrie kretsløp og forbedre kontroll med stoffer av særlig stor bekymring. Dette kommer i 2017.

Prioriterte områder 

Materialgjenvinning av plast øker i Europa, men fortsatt går om lag 50 prosent til avfallsfyllinger. Plast i havet er også en utfordring, og derfor et tema for FNs bærekraftmål. Kommisjonen varsler at den vil vedta en plaststrategi i en sirkulær økonomi som blant annet skal se på materialgjenvinning, bionedbrytbarhet, miljøgifter i plast og marint avfall. Som del av regelverksforslaget knyttet til avfallsrettsaktene nevnt ovenfor foreslås at mer ambisiøst mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

Matavfall er et økende problem i Europa, og også et tema i FNs bærekraftmål. Kommisjonen vil at spisbar mat som av markedsføringshensyn ikke kan selges skal kunne doneres. EU-regelverk relatert til avfall og mat skal tydeliggjøres for å tilrettelegge for matdonasjon og gjenbruk av mat og biprodukter fra matkjeden til fôrproduksjon. Bruk av datomerking skal vurderes, særlig «best før»-merkingen. En metode for å måle matavfall og definere relevante indikatorer skal utvikles. Det skal etableres en plattform for interesserte for å bidra til at medlemslandene når FNs bærekraftmål om matavfall.

Kritiske råmaterialer er et punkt som er prioritert, men hvor få tiltak blir varslet. En rapport om kritiske råmaterialer med beskrivelse av beste praksis og muligheter for videre handling vil komme senere. Bygg- og riveavfall står for en stor del av Europas avfall og Kommisjonen er allerede i gang med en rekke tiltak, som utvikling av indikatorer for å vurdere byggs miljøfotavtrykk, en studie for å identifisere hindringer og drivere for materialgjenvinning etc. Biomasse og bio-baserte produkter sees på som en erstatter for fossilbaserte produkter. Kommisjonen vil indentifisere beste praksis og bidra til å dele informasjon om dette i sektoren. Det reviderte forslaget til endring av avfallsrettsaktene inneholder også et mål om materialgjenvinning av tre-emballasje og tiltak for å sikre kildesortering av organisk avfall.

Innovasjon og investeringer

Forskningsmidler er et sentralt virkemiddel for å understøtte innovasjon og investeringer i en sirkulær økonomi. Under Horisont 2020 er «Industri 2020 i en sirkulær økonomi» et eget tema med mer enn 600 millioner euro tilgjengelig. I tillegg dekkes relaterte temaer gjennom programmet «klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer» som dekker klimatjenester, lavkarbonøkonomi, naturbaserte løsninger, vann, råmaterialer, jordobservasjon, kulturarv og innovative anskaffelser. Andre Horisont 2020-programmer under tema som «smarte og bærekraftige byer», «blå vekst – et hav av muligheter», «bærekraftig matsikkerhet», «konkurransedyktig lavkarbonenergi» og et eget tiltak for små og mellomstore bedrifter er også relevante i en sirkulær økonomi-sammenheng.

Måle utviklingen mot en sirkulær økonomi

I nært samarbeid med det europeiske miljødirektoratet (EEA), og i samråd med medlemslandene, skal Kommisjonen utvikle et rammeverk for å overvåke den sirkulære økonomien med fokus på å måle fremgang basert på eksisterende data.