Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 49

“We reiterate our call for safe, rapid, and unimpeded, humanitarian access to all people in need. And underline the importance of putting children’s needs at the centre of the humanitarian response.”

Norges FN-ambassadør Mona Juul
6. desember i Sikkerhetsrådets møte om Ukraina

Mandag 5. desember avholdt Sikkerhetsrådet halvårlig møte om FNs etterforskningsteam for å bidra til at Isil stilles til ansvar for sine alvorlige forbrytelser i Irak (Unitad). Leder av Unitad, Christian Ritscher, orienterte, på bakgrunn av Unitads halvårlige rapport, om status for arbeidet med å samle inn, oppbevare og lagre bevis for handlinger begått av Isil i Irak som kan utgjøre folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og/eller krigsforbrytelser.

Forstørr bilde

Det er bred støtte i Sikkerhetsrådet til Unitads kjernemandat. Noen medlemsland har uttrykt misnøye med at teamet fremdeles ikke har delt bevismaterialet sitt med irakiske myndigheter på grunn av Iraks lover om og bruk av dødsstraff. Norge har oppfordret Irak til å innføre et moratorium (midlertidig forbud) mot bruk av dødsstraff for å gjøre det mulig for teamet å dele bevis med Irakiske myndigheter.

Norge støtter Unitads innsats for å ansvarliggjøre Isil for mulige rettsstridige handlinger i Irak. Det norske innlegget i Sikkerhetsrådet fokuserte på beskyttelse av sivile, inkludert kvinner og barn, fred og sikkerhet og konfliktrelatert seksualisert vold. Norge anmodet også Unitad om å fortsette å prioritere behovene til overlevende og å ivareta et alders- og kjønnsperspektiv i det videre arbeidet.

• Se Norges innlegg (46:15)
• Les Norges innlegg

Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet et åpent møte, etterfulgt av lukkede konsultasjoner, om elimineringen av programmet for kjemiske våpen i Syria. FNs høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, orienterte basert på den månedlige rapporten fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Hun påpekte igjen syriske myndigheters manglende samarbeid med organisasjonen og oppfordret til fremgang i alle ubesvarte spørsmål.

Norge fordømmer bruken av kjemiske våpen i Syria og den manglende straffeforfølgningen av de som står bak. I det norske innlegget gjentok vi vår støtte til OPCW, inkludert organisasjonens tekniske sekretariat og generaldirektør Arias, og anmodet syriske myndigheter til å samarbeide med OPCW.

• Se Norges innlegg (53:32)
• Les Norges innlegg

Tirsdag 6. desember avholdt Sikkerhetsrådet et lukket møte med troppe- og politibidragsytende land til FNs fredsbevarende operasjon i Den demokratiske republikken Kongo (Monusco). Møtet var en viktig anledning for Sikkerhetsrådet til å diskutere operasjonelle spørsmål og høre fra de troppe- og politibidragsytende landene i forkant av mandatsfornyelsen for Monusco senere i desember.

Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet et åpent møte om den humanitære situasjonen i Ukraina, med et særlig fokus på beskyttelse av barn. Frankrike og Mexico hadde bedt om møtet. FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffitths orienterte. Han malte et dystert bilde av den humanitære situasjonen i Ukraina, der over 17 000 sivile er drept, 419 av dem barn. Videre ble det uttrykt stor bekymring over at det er så mange angrep på helsefasiliteter som i praksis frarøver den ukrainske befolkning helsetjenester. Russlands angrepskrig har dessuten svært negative konsekvenser for barn. 765.000 barn har fått psykososial støtte siden februar og over tre millioner barn har fått skolegangen avbrutt.

Sikkerhetsrådsmedlemmene – med unntak av Russland – uttrykte betydelig bekymring for den humanitære situasjonen i landet, og særlig over situasjonen for barna. De fleste rådsmedlemmene la også vekt på at vinterkulda vil gi den humanitære krisen en ny og alvorlig dimensjon. Norge fordømte Russlands angrepskrig og krigføring på det sterkeste og la særlig vekt på konsekvensene ødelagte skoler og helsefasiliteter har for barn og den ukrainske sivilbefolkningen. Norge uttrykte også bekymring for rapporter om at ukrainske barn skal ha blitt tvangsflyttet til Russland for adopsjon.

• Se Norges innlegg (44:09)
• Les Norges innlegg

Onsdag 7. desember avholdt Sikkerhetsrådet et åpent møte etterfulgt av lukkede konsultasjoner om Sudan og FNs politiske oppdrag i Sudan (Unitams). I samme møte fikk Sikkerhetsrådet en orientering av lederen av sanksjonskomiteen for Sudan (1591), Ghanas FN-ambassadør, Agyeman. FNs spesialutsending Volker Perthes orienterte om utviklingen i Sudan og Unitams arbeid, med utgangspunkt i den siste rapporten fra generalsekretæren. Møtet var preget av ny optimisme etter at sivile og militære myndigheter i Sudan signerte en ny rammeavtale 5. desember som kan åpne opp for dannelse av en ny sivil regjering og en toårig overgangsfase frem mot avholdelse av demokratiske valg.

Alle Sikkerhetsrådets medlemmer hilste signeringen av avtalen velkommen og la vekt på at det nå var behov for en inkluderende overgangsfase og mange understreket at det haster å få på plass en sivil overgangsregjering. De fleste av rådets medlemmer, inkludert Norge, er også bekymret for at den humanitære krisen i landet forverres. Det anslås at en tredjedel av Sudans befolkning vil trenge humanitær hjelp i 2023.

Norge hilste den nye avtalen velkommen og la vekt på at det nå må legges til rette for at den videre politiske prosessen blir inkluderende. Et viktig element er at sivile som demonstrerer fredelig må beskyttes fra maktbruk og vold. Videre la Norge vekt på at det nå er behov for økt internasjonal bistand for å få bukt med den økonomiske krisen og matvarekrisen, samt også behov for økt humanitær innsats.

• Se Norges innlegg (17:12)
• Les Norges innlegg

Senere samme dag avholdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner med troppe- og politibidragsytende land til FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof/Untso). FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, orienterte rådet. Norge bidrar med militære observatører til Untso, som bidrar til Undof-styrkenes arbeid. Norge støtter Undof/Untso og FNs rolle i en fortsatt overvåking av våpenhvileavtalen. Operasjonen fortsetter å spille en viktig stabiliserende rolle i området og regionen.

Torsdag 8. desember avholdt Sikkerhetsrådet lukkede konsultasjoner om Golan og FNs observatørstyrke på Golanhøydene (Undof). Her orienterte assisterende generalsekretær Khaled Khiari fra FNs kontor for politiske spørsmål, blant annet om den siste rapporten fra generalsekretæren om Undofs arbeid på Golan-høydene. Møtet var det siste rådsmøte før forventet vedtak av nytt mandat for Undof senere i desember.

Også på torsdag 8. desember avholdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag for sentrale Afrika (Unoca). Møtet var en halvårlig orientering fra FNs spesialrepresentant Abdou Abarry om utviklingen i regionen og Unocas arbeid, med utgangspunkt i den siste rapporten fra generalsekretæren. Også president for Economic Community of Central African States (Eccas), Gilberto Da Piedade Verissimo, orienterte.

Sikkerhetsrådets medlemmer var unisone i sin støtte til Unocas forebyggende diplomati, selv om et lite mindretall av rådets medlemmer er kritiske til at mandatet skal inkludere koblingen mellom klimaendringer og konflikt. Abarry bekreftet likevel at Unoca vil trappe opp sitt arbeid på nettopp dette feltet. Norge ga i sitt innlegg ros til Unoca for dette arbeidet. Norge uttrykte også bekymring for situasjonen i det østlige DR Kongo, Tsjad og Kamerun, samt for matsikkerhetssituasjonen i regionen.

• Se Norges innlegg (1:18:32)
• Les Norges innlegg

På fredag 9. desember avholdt Sikkerhetsrådet et møte om situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo, inkludert FNs fredsbevarende operasjon i DR Kongo (Monusco) og sanksjonsregimet i landet. FNs spesialrepresentant Bintou Keita orienterte,  sammen med lederen av sanksjonskomiteen, Gabons FNs ambassadør Michel Xavier Bang. I tillegg orienterte generalsekretæren for East African Community og Rebecca Kabuo fra den kongolesiske sivilsamfunnsorganisasjonen LUCHA. Til tross for framgang i de regionale politiske sporene for en fredelig løsning av konflikten er sikkerhetssituasjonen i det østlige DR Kongo blitt kraftig forverret den siste tiden. Monusco bidrar imidlertid til å patruljere områder og  til å beskytte sivilbefolkningen.

Blant Sikkerhetsrådets medlemmer var det stor enighet om at situasjonen var bekymringsfull, ikke minst i lys av den siste massakren mot sivilbefolkningen i Kishise i Nord-Kivu. Også Norge uttrykte stor bekymring over situasjonen, og fordømte alle voldshandlinger fra væpnede grupper. Norge oppfordret også alle grupper og land til å respektere DR Kongos territorielle integritet. Norge ga i sitt innlegg også ros og støtte til regionale fredsspor og understreket at uttrekket av Monusco fra DR Kongo bør skje ut fra situasjonen på bakken og ikke en kunstig satt tidslinje.

• Se Norges innlegg (1:00:18)
• Les Norges innlegg

Samme dag avholdt Sikkerhetsrådet også møte om  krigen i Ukraina, etter russisk anmodning. Russland ønsket, som de har gjort en gang før, å diskutere det de omtaler som “the issue of supplies of lethal weapons to Ukraine and their consequences». Izumi Nakamitsu, FNs høyrepresentant for nedrustningssaker, og Dan Kovalik, professor i menneskerettigheter, orienterte rådet.

Russland fremførte kjente påstander om at våpen til Ukraina  bidrar til økt konflikt og opptrapping i form av spredning til andre konfliktområder og til terroristgrupper. Videre rettferdiggjorde de egne handlinger og angrep, og anklaget vesten for å forlenge krigen og bidra til drap på sivile.

På lik linje som flere likesinnede land, fordømte Norge Russlands angrepskrig mot Ukraina og erklærte full støtte til Ukraina. Videre understrekte Norge at Ukraina har rett til å forsvare seg, og til å ta imot militær støtte. Videre uttrykte Norge dyp bekymring over økningen av russiske angrep mot sivilbefolkningen og sivil infrastruktur, inkludert den russiske bruken av iranske droner  som utgjør brudd på sikkerhetsrådsresolusjon 2231.

• Se Norges innlegg (42:00)
• Les Norges innlegg

Sikkerhetsrådet vedtok  9. desember  en ny resolusjon om humanitært unntak i FNs sanksjonsregimer (resolusjon 2664). Resolusjonen sikrer at FNs sanksjonsregimer ikke medfører utilsiktede negative konsekvenser for humanitært arbeid. Å sikre tilgang for humanitær bistand og å beskytte sivile har vært en prioritet for Norge i alle diskusjoner om FNs sanksjonsregimer. Irland og USA initierte resolusjonen og Norge stilte som medforslagsstiller. Resolusjonen ble vedtatt med 14 stemmer for, og en avstående stemme (India).

Andre skriftlige produkter:

• Presseuttalelse om avtalen om et politisk rammeverk i Sudan (8. desember)