Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 11

«All of the components in this renewed mandate for the UN Assistance Mission in Afghanistan (Unama) will be crucial. Not only to respond to the immediate humanitarian and economic crisis, but to support this Council’s overarching goal of peace and stability in Afghanistan. We once again thank all Council members for their valuable efforts to renew this mandate and extend our sincere thanks to the entire Unama team for their tireless work every day for the people of Afghanistan».

Ambassadør Mona Juul I forbindelse med vedtak av
nytt mandat for FN i Afghanistan i Sikkerhetsrådet den 17. mars

Mandag 14. mars avholdt FNs sikkerhetsråd en åpen orientering av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), som finner sted en gang i året. Orienteringen ble gitt av OSSEs formann, Polens utenriksminister Rau. I tillegg orienterte undergeneralsekretær DiCarlo fra FNs politiske avdeling. Ukraina deltok også på møtet. Møtet ble sterkt preget av den russiske invasjonen av Ukraina, en krig som truer både OSSEs arbeid og de grunnleggende prinsippene organisasjonen er tuftet på. Norge uttrykte tydelig støtte til OSSEs arbeid for fred og sikkerhet i Europa, og rettet sterk kritikk mot Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina.

• Les Norges innlegg her
• Se Norges innlegg på møtet (31:20)

Samme dag orienterte Mexicos FN-ambassadør, som leder 1540-komiteen om ikke-spredning, Sikkerhetsrådet. Flertallet av rådets medlemmer understreket viktigheten av ikke-spredning.

• Les Norges innlegg her.
• Se Norges innlegg på møtet (58:50)

Tirsdag 15. mars vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge mandatet for FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss) med et år. Russland og Kina stemte avstående dels som følge av innvendinger mot vektleggingen av menneskerettighetene og klima og sikkerhet i mandatet. Dette er første gang på flere år at mandatet til Unmiss ikke vedtas enstemmig.  

• Les resolusjonen her: S/RES/2625 (2022)

Senere samme dag holdt Sikkerhetsrådet en åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den politiske situasjonen og den humanitære krisen i Jemen. FNs spesialutsending Hans Grundberg orienterte om den politiske prosessen og gjennomførte konsultasjoner med en rekke aktører, inkludert president Hadi. Han var bekymret for at Jemens økonomiske krise trolig vil tilta, og urolig for den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths uttrykte bekymring for fortsatt «sult-lignende» tilstander og et økende behov for humanitær bistand i Jemen. Michael Beary oppdaterte rådet om FNs politiske oppdrag for å støtte Hodeidah-avtalen (UNMHA) i de lukkede konsultasjonene.

Rådsmedlemmene delte bekymringen for den humanitære situasjonen og trakk frem giverkonferansen for Jemen som fant sted dagen etter møtet, den 16. mars. Flertallet av rådsmedlemmene støttet spesialutsendingens arbeid og gjentok kravet om en nasjonal våpenhvile, og fordømte grensekryssende angrep samt angrep mot sivile. Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback holdt Norges innlegg og understreket alvoret i de humanitære lidelsene, inkludert økende matusikkerhet, for den jemenittiske befolkningen. Det ble fra norsk side påpekt at en politisk løsning avhenger av at spesialutsending Grundberg får betingelsesløs adgang til alle aktørene, og at kvinner må bli inkludert i de politiske forhandlingene.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg på møtet (0:33:12)

Onsdag 16. mars ble det avholdt regulær (annenhver måned) åpen orientering og lukkede konsultasjoner om Libya og FNs politiske oppdrag, Unsmil. Undergeneralsekretær for FNs politiske avdeling, Rosemary DiCarlo og Indias FN-ambassadør, T.S. Tirumurti, som leder av sanksjonskomiteen for Libya, orienterte. I tillegg var Jazia Gebri invitert som sivilsamfunnsrepresentant for å orientere rådet.

Møtet ble avholdt like etter at Fathi Bashaga var blitt utnevnt som alternativ statsminister, og Dabeibah-regjeringens avvisning av dette. DiCarlo viste til at FN ville fortsette å konsultere med samtlige libyske parter for å finne en løsning og at FNs spesialrådgiver Stephanie Williams har tilbudt seg å mekle mellom Dabeibah og Bashaga. DiCarlo understreket i den forbindelse til betydningen av et samlet budskap fra Sikkerhetsrådet. Sivilsamfunnsrepresentant Gebir poengterte særlig at folkeavstemning over ny grunnlov bør avholdes før valget. Hun viste dessuten til omfattende menneskerettighetsbrudd og tilbakeskritt for kvinners rettigheter i Libya.

Sikkerhetsrådets medlemmer var relativt samstemte i sine budskap om at de libyske partene må finne en politisk løsning på konflikten. Norge trakk i sitt innlegg frem behovet for en diplomatisk løsning på den nåværende situasjon og en fredelig maktoverførsel gjennom demokratiske valg. Det ble fra norsk side dessuten uttrykt bekymring for den forverrede menneskerettighetssituasjon i Libya.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (01:08:50)

Torsdag 17. mars vedtok FNs sikkerhetsråd et nytt mandat for FNs politiske oppdrag i Afghanistan (Unama). Det var kun Russland som avsto fra å stemme. Vedtaket innebærer ingen de facto anerkjennelse av Taliban fra Sikkerhetsrådets medlemmer. Med dette vedtaket får FN et mandat til blant annet å arbeide for inkluderende politiske prosesser så vel som tilrettelegging av humanitær støtte til landet. Mandatet sikrer også at Unama kan videreføre det viktige arbeidet med  å overvåke og rapportere på menneskerettighetssituasjonen, og bidra til å styrke kvinners og jenters rettigheter i Afghanistan.

Norge har som såkalt «pennefører» for Afghanistan i Sikkerhetsrådet ført resolusjonsteksten i pennen og har ledet forhandlingene med rådets medlemmer. Det har vært av stor betydning for FN å få et nytt politisk mandat på et så kritisk tidspunkt i afghansk historie. Samtidig er det et sterkt signal fra verdenssamfunnet at fjorten medlemmer av Sikkerhetsrådet, herunder regionale aktører som India og Kina, stemte for vedtaket. Det gir bred politisk ryggdekning for FN til å gjennomføre mandatet.

• Les Norges innlegg  
• Se Norges innlegg (02:45)
• Les resolusjonen 2626 (2022)

Samme dag ble det avholdt åpen orientering i Sikkerhetsrådet vedrørende den politiske og humanitære situasjonen i Ukraina tre uker etter at Russland invaderte landet. Ukraina og Polen deltok også på møtet. Rådet ble orientert av undergeneralsekretær i FNs politiske avdeling, Rosemary A. DiCarlo, FNs assisterende høykommissær for flyktninger, Raouf Mazou, og Verdens helseorganisasjons generaldirektør, Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Norge og vestlige rådsmedlemmer initierte møtet. Norge var tydelig på å holde Russland ansvarlig for brudd på internasjonal humanitærrett og trakk også frem beslutningen fra Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) om at Russland umiddelbart må innstille krigshandlingene og trekke sine militære styrker ut av Ukraina. Norge understreket igjen at det er Russland alene som bærer ansvaret for krigen og den humanitære krisen i Ukraina.

• Se Norges innlegg (00:59:43)
• Les Norges innlegg

Fredag 18. mars ble det igjen avholdt en åpen orientering i Sikkerhetsrådet om krigen i Ukraina, denne gang på russisk initiativ og med vekt på påståtte biologiske våpenprogrammer. Det var andre gangen Russland anmodet om et slikt hastemøte i Sikkerhetsrådet på basis av deres uverifiserte påstander. FNs undergeneralsekretær og høyrepresentant for nedrustning, Izumi Nakamitsu, orienterte og bekreftet igjen at FN ikke kjente til noen ukrainske biologiske våpenprogrammer. De russiske påstandene ble avvist av samtlige vestlige rådsmedlemmer, herunder også Norge. Det foreligger ingen bevis på  at Ukraina har slike påståtte våpenprogrammer.

På initiativ fra USA deltok Frankrike, UK, Albania, Irland og Norge på en felles presseuttalelse i etterkant av møtet.

• Les Norges innlegg
• Se Norges innlegg (00:50:55)

Samme dag ble det avholdt lukkede konsultasjoner om FNs  fredsbevarende operasjon i Libanon, Unifil. FNs spesialkoordinator for Libanon, Joanna Wronecka, og undergeneralsekretær for FNs fredsoperasjoner, Jean-Pierra LaCroix, orienterte Sikkerhetsrådet. 

Det kommende parlamentsvalget i Libanon i mai og innskrenking av bevegelsesfriheten for FNs Unifil-personell var hovedtemaene på møtet. Norge uttrykte i sitt innlegg sterk støtte til Unifil og understreket at FN-styrkene må kunne bevege seg fritt. Norge uttrykte også bekymring for brudd på mandatet til styrken (resolusjon 1701) og viste til viktigheten av å sikre nødvendige forberedelser i forkant av det libanesiske parlamentsvalget. Særlig kvinners deltakelse ble fremhevet.