Slik gjør vi Norge tryggere

Norge er ett av verdens tryggeste land. Men det alvorlige og ofte uventede kan ramme oss likevel - i form av terror, digitale angrep, alvorlige smitteutbrudd, flom og ras eller andre hendelser. Samfunnssikkerhetsmeldingen som legges frem i dag er et viktig bidrag i regjeringens arbeid med å gjøre Norge enda tryggere.

Trygghet hverdagen er et av regjeringens viktigste satsingsområder og en forutsetning for å leve et godt liv. Arbeidet med samfunnssikkerhet påvirkes av utviklingen i vårt eget samfunn og verdenssamfunnet - en utvikling som går stadig raskere. Vi opplever i dag større sikkerhetspolitiske utfordringer i våre nærområder enn for bare få år siden.

Digitaliseringen bidrar til et åpent, trygt og effektivt samfunn, men gir også nye sårbarheter. Mobiliteten av mennesker og varer i verden øker. Risikoen for at Norge blir berørt av alvorlige smittsomme sykdommer er blitt større. Antibiotikaresistente bakterier stiller vårt moderne helsevesen overfor alvorlige utfordringer. Kriminaliteten i Norge blir påvirket av globalisering og teknologisk utvikling. Vi har opplevd en bekymringsfull utvikling i antall terrorhandlinger i Europa. I tillegg må vi forvente flere og mer alvorlige naturhendelser i årene som kommer.

Vi må være forberedt på å håndtere mange ulike og alvorlige hendelser.

Det er verken mulig eller ønskelig å fjerne all risiko i samfunnet. Arbeidet med samfunnssikkerhet fører med seg krevende avveininger av ulike hensyn. Vi ønsker å forebygge alvorlig kriminalitet, men vi ønsker ikke et samfunn basert på gjennomgripende overvåking av offentlige eller private rom. Vi ønsker å forhindre alvorlige, smittsomme sykdommer, men vi ønsker ikke å begrense folks rett til å reise.

Å leve i et åpent samfunn, innebærer å akseptere en viss risiko.

Regjeringen arbeider med norsk samfunnssikkerhet gjennom tiltak på flere områder:

Beredskapen styrkes, og evnen til samordning bedres: Nærpolitireformen og økte bevilgninger gir oss et styrket politi. Brann- og redningsvesenet er i ferd med å bli ytterligere profesjonalisert. Nødmeldingstjenesten skal forbedres og politi og brann- og redningsvesenet samlokaliseres flere steder. Nødnett er ferdig utbygget, og styrker beredskapen. Redningstjenesten får 16 nye helikoptre. Nye politihelikoptre er i prosess. Sivilforsvaret har fått nytt og bedre utstyr. Regjeringen har innført nye krav til oppfølging av øvelser og hendelser. Hensikten er å sikre at erfaringer og læringspunkter følges opp på en mer systematisk og forpliktende måte.

Styrke IKT-sikkerheten i samfunnet: Regjeringen følger opp hovedanbefalingene fra Lysneutvalgets rapport NOU 2015: 13, «Digital sårbarhet - sikkert samfunn». Et sentralt mål vil være å styrke vår nasjonale evne til både å avdekke og håndtere digitale angrep. Det er også nødvendig å styrke kompetanse på IKT-sikkerhet på alle nivåer i samfunnet. I bunnen må vi ha en trygg og pålitelig IKT-infrastruktur. Regjeringen vil i løpet av 2017 utarbeide en egen stortingsmelding om IKT-sikkerhet med en oversikt over prioriteringer.

Bedre beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer: Regjeringen har satt ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens som nå blir fulgt opp. Arbeidet med å forebygge og håndtere hendelser innenfor kjemikalie- og eksplosivområdet følges også opp og er satt i system på en helt annen måte enn tidligere.

Vi er bedre rustet til å møte utfordringer med voldelig ekstremisme og terror: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig oppgave hvor mange sektorer i samfunnet har et ansvar. Tiltakene i regjeringens handlingsplan på området følges opp, og nye tiltak utvikles i tråd med endringer i risikobildet.

Målrettet innsats mot alvorlige naturhendelser: Mer kunnskap, bedre veiledning og nye digitale verktøy til kommunene skal begrense skadevirkningene av alvorlige naturhendelser. Regjeringen foreslår å utvide naturskadeforsikringsordningen til å omfatte tomtekostnader, slik at mennesker som mister hjemmene sine i naturhendelser har en reell mulighet til å bygge opp husene sine på trygg grunn. Det bevilges betydelige midler til flom- og skredsikring i kommuner og til skredsikring på riks- og fylkesveier. 

Gjensidig sivilt-miltært samarbeid har fått økt aktualitet og må styrkes. Et eget program for å videreutvikle totalforsvaret er etablert. Nødvendig sivil støtte til Forsvaret skal inn i planverk og øvelser. Forsvarets støtte til politiet og sivile aktører skal videreutvikles med nye instrukser, mer øving av kontraterrorberedskapen og sikring av viktige bygninger.

Filosofen Aristoteles' berømte utsagn «Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje» er 2400 år gammelt, men like aktuelt i dag. Vi må være forberedt på mye, også det uventede. Sikkerhet og trygghet er avgjørende for den grunnleggende friheten til oss alle. Det er et viktig politisk ansvar.