De ti viktigste klimatiltakene som regjeringen har gjennomført

1 Ambisiøse norske klimamål i Parisavtalen - avtale med EU

Norge har vært med på å framforhandle Parisavtalen og ratifisert den. Vi har meldt inn ambisiøse klimamål med planer om å forsterke dem. Vi vil inngå et forpliktende samarbeid med EU om å oppfylle klimamålet vårt med 40 prosent kutt innen 2030. Det vil gi oss årlige utslippsbudsjetter for 2021-2030 med sanksjoner hvis vi har høyere utslipp enn budsjettet tillater. Regjeringen har bedt Stortinget om samtykke til avtalen. Regjeringen vil arbeide for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 prosent, og melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.

2 Elbilpolitikken videreføres

Norge er verdensmester i elbiler. Fra januar til og med mai 2019 var 44,2 prosent av alle nye personbiler elbiler. Regjeringen vil videreføre fritakene for engangs- og merverdiavgift. Elbiler betaler maksimalt halv takst for parkering, bompenger og ferge. Politikken virker – nå handler det om å administrere en suksess. Rundt åtte prosent av alle personbilene i Norge er nullutslippsbiler. Elbilsatsingen vil ta tid før den virkelig slår inn på utslippstallene. Men trendene går i riktig retning. I fjor ble det solgt mindre drivstoff til bil enn året før, og foreløpige målinger for 2018 viser for første gang nitrogenoksid-nivåer under faregrensen for helseskader.

3 Sterk satsing på grønn skipsfart

Det skjer en miljørevolusjon i fergesektoren. Rundt 80 ferger vil ha installert batterier innen 2022. Fra 2021 vil vi også ha en ferge som går på hydrogen. Dette er et resultat av at staten og fylkeskommunene har stilt miljøkrav i anbudene. Støtte fra Enova har gjort det mulig for fylkeskommunene å stille krav. Regjeringen har nylig også foreslått å bevilge 25 millioner kroner til en midlertidig øremerket satsing i Klimasats for å redusere klimautslippene fra hurtigbåter.

Satsingen på hurtigbåter er en viktig del av arbeidet med regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart.

I Granavolden-plattformen har regjeringen satt en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, herunder stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Regjeringen har fulgt opp dette med en egen handlingsplan for grønn skipsfart som inneholder forsterket politikk for de ulike fartøyskategorier. Satsingen på grønn skipsfart er et tydelig og godt grep i klimapolitikken. Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker vår maritime næring og vi bidrar til å utvikle teknologi som kan eksporteres globalt.

4 Flere reiser kollektivt

Regjeringen satser betydelig på kollektivtransport og jernbane, og det gir resultater. I 2018 ble det ifølge SSB registrert over 680 millioner kollektivreiser i Norge, en økning på 2,4 prosent fra 2017. Størst vekst hadde jernbanen med 5,7 prosent. Det er satt av totalt 25,3 milliarder kroner til jernbanen i statsbudsjettet, inkludert penger til bygging av indre InterCity Vestfoldbanen, og planlegging av indre IC Østfoldbanen og ny Oslo-tunnel. Det bevilges 1,5 milliarder kroner til kollektivprosjekter i byer med byvekstavtaler. Dette er nesten det dobbelte av bevilgningen i 2018-budsjettet.

Vi vi ha fossilfri kollektivtrafikk innen 2025, og vi skal om kort tid legge frem en plan for dette.

5 Mer avansert biodrivstoff

Regjeringen fører en forutsigbar biodrivstoffpolitikk som fremmer avansert biodrivstoff med god klimaeffekt. Avansert biodrivstoff er produsert av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, altså råstoff som ikke øker presset på regnskog.

Vi har et mål om å trappe opp biodrivstoff i veitransport til 40 prosent i 2030. Dette er avhengig av teknologi­utvikling og utviklingen av alternative energibærere. Fra 1. januar 2020 kommer omsetningskravet på 0,5 prosent avansert biodrivstoff i luftfart som Norge er et av de første landene i verden til å innføre.

Regjeringens satsing på avansert biodrivstoff gir resultater. 40 prosent av biodrivstoffet er nå avansert. En av grunnene til økningen i norske klimagassutslipp i 2018 er at vi brukte mindre palmeolje i drivstoffet. Bruk av palmeolje til biodrivstoff kan bidra til at presset på regnskogen øker og at globale utslipp går opp. Økt bruk av avansert biodrivstoff reduserer denne risikoen.

6 Økt bevilgning til klima- og miljørettet bistand

I statsbudsjettet for 2019 er bevilgningene til klima- og miljørettet bistand økt med over 1 milliard kroner. Dette omfatter Klima- og skoginitiativet, fornybar energi og arbeid mot marin forsøpling. I 2018 har Klima- og skoginitiativet betalt for gjennomførte utslippsreduksjoner fra skog i Ecuador, Brasil og Colombia. Indonesia har rapportert om at utslipp fra avskoging og skogforringelse gikk ned i 2017. Det forventes at Norge kan utbetale for 4,8 millioner tonn med utslippskutt til Indonesia i 2019. Norge har annonsert at vårt bidrag til Det grønne klimafondet økes fra 400 til 800 millioner for perioden 2020 – 2023.

7 Forbud mot oljefyring

Regjeringen har innført et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020. Bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket blir forbudt fra 2025. Det fremgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil, fra 2022, innlemme bruk av mineralolje til byggtørk og byggvarme på byggeplasser i forbudet.

8 Grønne offentlige innkjøp

Regjeringen har utarbeidet ny lov om offentlige anskaffelser. Loven inneholder en ny miljøbestemmelse som skal redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan som skal øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.

9 Styrking av Enova

Enova er en motor i det grønne skiftet, og gir verdifull støtte til klimatiltak både på vei og sjø. Regjeringen øker i år overføringene til Enova med nærmere 500 millioner kroner. Vi innfører nå en støtteordning, et CO2-fond, for nullutslippskjøretøy og fartøy i næringstransport innenfor rammene av Enova. Siden 2013 har vi økt bevilgningene til Enova med 1,4 milliarder – fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner.

10 Økt støtte til bedrifter og kommuner gjennom Nysnø Klimainvesteringer, Klimasatsordningen og andre ordninger

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer. De skal finne fram til lovende selskaper med smarte og fremtidsrettede løsninger. Nysnø ble opprettet i 2017 og har fått mer enn doblet bevilgning fra 200 millioner i 2018 til 400 millioner i 2019. (Foreslo ytterligere 100 millioner i RNB).

Siden regjeringen tiltrådte har Miljøteknologiordningen/Innovasjon Norge blitt styrket med over 300 millioner kroner (fra 260 millioner i 2013 til 565 millioner i 2019). Vi har opprettet Klimasats innenfor Miljødirektoratet i 2016 for å gi støtte til klimatiltak i kommunene, med en økt bevilgning fra 150 til 200 millioner i 2019 (foreslått ytterligere 25 millioner i RNB).

Totalt har regjeringen økt bevilgningen til eksisterende og nyopprettede støtteordninger for klimatiltak (Enova, Miljøteknologiordningen/Innovasjon Norge, Forskningsrådets bevilgning til klima, miljø og miljøvennlig energi, Nysnø og Klimasats) med 2,4 milliarder fra 2013 til 2019, en økning på 79 prosent. Fra litt over 3 milliarder kroner i 2013 til 5,437 milliarder i 2019.