Samarbeidsavtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

Formålet med avtalen 

Formålet med avtalen er at staten, representert ved Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og kommunesektoren, representert ved KS, i fellesskap skal løse de nasjonale oppgavene Norge har forpliktet seg til når det gjelder mottak av asylsøkere og bosetting av flyktninger. Med flyktninger forstås i denne avtalen overføringsflyktninger og personer som er innvilget opphold etter søknad om beskyttelse i Norge.  

Avtalen er todelt. Den omfatter innkvartering av asylsøkere i asylmottak frem til bosetting eller retur og i statlig regionalt barneverns omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Videre omfatter den bosetting av flyktninger etter vedtak om opphold. Kapasiteten på begge områdene må til enhver tid tilpasses behovene.   

Avtalen skal klargjøre rammebetingelser slik at kommunene bosetter i samsvar med behovet fastsatt av Nasjonalt utvalg^[1], og at tidsmålene nås, slik at ventetiden fra vedtak om innvilget oppholdstillatelse i Norge til bosetting ikke overstiger tre måneder for barn og barnefamilier og seks  måneder for voksne uten barn.  

Avtalen skal sikre gode samarbeids- og informasjonsrutiner mellom staten og kommunene i forbindelse med etablering og nedlegging av mottaksplasser.  

Fra statens side koordineres avtalen av Justis- og beredskapsdepartementet.  

Konkrete resultatmål i avtalen  

Ved utgangen av 2016 og 2017 skal alle være bosatt i samsvar med behovet som Nasjonalt utvalg har fastsatt for samme år. Akseptable avvik fra tidsmålene for 2016 og 2017 fastsettes i forbindelse med evaluering av avtalen innenfor konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS, jamfør punkt i avtalen om dette. 

Partenes forpliktelser  

Partene vil samarbeide: 

1.1 For å tilpasse kapasiteten i asylmottakene og omsorgssentrene til det nasjonale behovet. Det må iverksettes tiltak dersom andelen som venter lenge i mottak på bosetting over tid er økende.   

1.2 Om å legge til rette for gode, involverende prosesser i vertskommunene om opp- og nedbygging av asylmottak og omsorgssentre, og utrede hvordan kommunene, gitt at det nasjonale behov for mottaksplasser sikres til enhver tid, kan gis økt innflytelse ved etablering av asylmottak.  

1.3 Om informasjonstiltak som kan øke kommunenes og befolkningens kunnskap og kompetanse om behovet for omsorgssentre, asylmottak og beboere i disse.  

1.4 For å styrke den langsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet gjennom at kommunene legger til grunn Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) anmodninger som plantall for flerårige vedtak.  

1.5 Om å utvikle mekanismer som effektiviserer bosettingsarbeidet i alle ledd slik at tidsmålene nås om å bosette flyktninger så raskt som mulig innen seks måneder etter vedtak om opphold, og enslige mindreårige flyktninger og familier med barn innen tre måneder etter vedtak om opphold. Bosetting av enslige mindreårige under 15 år skal gis prioritet.   

1.6 For å finne løsninger som sikrer bosetting av flyktninger med særlig ressurskrevende behov i kommuner som har et tjenestetilbud som kan ivareta flyktningenes behov.   

1.7 For å styrke informasjon om gode boligvirkemidler og arbeide for at bosetting av flyktninger inngår som en sentral del av kommunenes boligsosiale arbeid.   

1.8 Om fordelingen av antall flyktninger til de enkelte kommuner/regioner, slik at alle blir bosatt innen de mål som er satt. Som hovedregel bør alle kommuner oppfordres til å bosette, og derigjennom tilrettelegge for introduksjonsprogram eller arbeid. En forutsetning må være at kommunen kan legge til grunn en flerårig bosetting.  

1.9 For at kommuneplasser skal tas i bruk raskest mulig, og nye bosettingskommuner skal følges opp for å sikre oppbygging av kompetanse.  

1.10 Om løpende å utveksle informasjon for å avdekke behov og spesielle utfordringer, og holde hverandre orientert om arbeidsprosesser av betydning, så vel for etableringer og nedleggelser av mottak og omsorgssentre, som for bosetting av flyktninger.  

1.11 Om å styrke informasjon om at flyktninger også er en ressurs for kommunene.  

1.12 Om å legge til rette for erfaringsutveksling og læring mellom kommuner. Dette spesielt om hvordan ulike faktorer knyttet til kommunenes ansvarsområde (organisering, tiltak, med videre) best fremmer god resultatoppnåelse i introduksjonsordningen og i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. 

KS vil:  

2.1 Arbeide aktivt for å øke kommunenes motivasjon og forståelse for at mottaksplasser og plasser i omsorgssentre må opprettes og legges ned i takt med asyltilstrømningen.  

2.2 Arbeide for at kommuner kan være driftsoperatør for asylmottak.  

2.3 Øke kommunenes motivasjon og forståelse for behovet for en rask bosetting av flyktninger, samt gjennomføre tiltak for å øke bosettingskapasiteten i kommunene ved at kommunene samlet stiller til rådighet det antall bosettingsplasser som er nødvendig for å dekke bosettingsbehovet som fastsettes av Nasjonalt utvalg.  

2.4 Gjennomføre tiltak for å oppnå en mer effektiv boliganskaffelse i kommunene.   

2.5 Så lenge avtalen gjelder, er det en forutsetning for KS’ rolle i bosettingsarbeidet at den enkelte kommune selv avgjør hvor mange som skal bosettes årlig, samt at det sikres gode rammebetingelser for kommuner som bosetter.    

Justis- og beredskapsdepartementet vil:               

3.1 Jevnlig vurdere og evaluere kommunenes kostnadsdekning for utførelse av lovpålagte forpliktelser som tjenesteyter for beboere i asylmottak.  

3.2 Gjennomgå kvalitetskrav som stilles til driftsoperatører for asylmottak.   

3.3 Arbeide for å videreutvikle en best mulig bosettingsordning, samt størst mulig grad av forutsigbarhet for kommunene. Dersom målene for bosetting ikke nås i 2016 og 2017, vil staten vurdere andre virkemidler for å løse denne nasjonale oppgaven. KS vil bli konsultert i denne prosessen.   

3.4 Arbeide for økonomiske rammebetingelser som gir kommunene dekning av de gjennomsnittlige merutgiftene som kommunene har ved bosetting og integrering av flyktningene i bosettingsåret og de fire påfølgende årene.   

3.5 Årlig gjennomgå Beregningsutvalgets undersøkelser og følge opp utvalgets funn som ledd i budsjettarbeidet.   

3.6 Se arbeidet med bosetting av flyktninger i sammenheng med samarbeidsavtalen om boligsosialt arbeid.  

3.7 Sørge for at tall som legges til grunn for evalueringen er kvalitetssikret.   

Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom Utlendingsdirektoratet (UDI):   

4.1 Arbeide for god informasjon til, og dialog med, potensielle og eksisterende vertskommuner for asylmottak.   

4.2 Løpende oversende nødvendig statistikk og dokumentasjon til KS for å sikre at forutsetningene for å følge opp arbeidet med etablering, drift og nedlegging av mottak blir best mulig.  

4.3 Sikre tidlig varsling og dialog ved store endringer i mottakskapasiteten slik at kommunenes politiske og administrative ledelse er godt informert.   

4.4 Sørge for god kartlegging av  bosettingsklare flyktninger, særlig enslige mindreårige, i mottak. Herunder de som eventuelt har spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner.   

Justis- og beredskapsdepartementet vil gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi):     

5.1 Løpende oversende nødvendig statistikk og dokumentasjon til KS for å sikre at forutsetningen for å følge opp arbeidet med bosettingsordningen blir best mulig.  

5.2 Informere om håndteringen av reduksjon eller økning i bosettingen når det estimerte bosettingsbehovet blir endret med mer enn 750 personer.  

5.3 Videreutvikle samarbeidet mellom IMDi, fylkesmennene, Husbanken og NAV om bosetting av flyktninger, slik at kommunene møter en samordnet stat.  

5.4 Arbeide for å redusere ventetiden fra vedtak om opphold til utsøking av flyktninger til kommuner. Forutsatt at det er tilstrekkelig med vedtaksplasser, skal ventetiden fra vedtak til utsøking som hovedregel ikke overstige to måneder.   

5.5 Legge til rette for at de enslige mindreårige kan bosettes i vertskommunen eller nærliggende områder så langt det er mulig.   

Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir):  

6.1 Arbeide for god informasjon til, og dialog med, potensielle og eksisterende vertskommuner for omsorgssentre.  

6.2 Sørge for god kartlegging av bosettingsklare enslige mindreårige i omsorgssentre. Herunder de som eventuelt har spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner. Legge til rette for at de kan bosettes i vertskommunen eller nærliggende områder så langt det er mulig.  

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil gjennom Husbanken: 

7.1 Styrke kommunenes arbeid med å bosette flyktninger. Husbanken skal synliggjøre hvordan de boligsosiale virkemidlene kan støtte opp om kommunale strategier for å bosette flyktninger – både på kort og lang sikt.   

7.2 Legge til rette for erfaringsutveksling mellom kommuner om planlegging og gjennomføring av arbeidet med å skaffe botilbud til flyktninger.   

Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre  

Det ble i 2003 opprettet et nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre. Utvalget består av et likt antall representanter for staten og kommunesiden og ledes av staten. Utvalgets mandat følger vedlagt. Mandatet kan endres ved nyoppnevninger av utvalget. KS vil bli konsultert ved endring av mandatet.    

Informasjonsstrategi  

Avtalen skal gjøres kjent og forankres hos KS, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bidra til å nå målsettingene med avtalen. 

Økonomi  

Med forbehold om Stortingets bevilgning, kompenserer Justis- og beredskapsdepartementet KS for oppfølging av oppgaver knyttet til bosetting. Kompensasjonen fastsettes i Justis- og beredskapsdepartementets årlige budsjett. KS kompenseres for arbeidet så lenge avtalen er i kraft.    

Evaluering  

Evaluering av avtalen skal gjennomgås hvert år innenfor konsultasjonsordningen mellom KS og Regjeringen.    

Effekten av avtalen skal måles ved årsskiftet hvert år for å avdekke eventuelle avvik mellom bosettingsbehov og tilbud om kommuneplasser kommende år, og andel bosatte innen henholdsvis tre og seks måneder, jamfør konkrete resultatmål i avtalen.    

Evalueringen skal inneholde en analyse av årsaker til eventuelle avvik mellom avtalens tallfestede mål og realiserte mål.     

Evalueringen av avtalen skal i tillegg til konkrete resultatmål inneholde en vurdering av om avtalens formål er innfridd.       

Varighet og oppsigelse    

Avtalen er en videreføring av avtalen mellom partene datert 22. april 2014. Avtalen gjelder for perioden 11.05.2016 – 31.12 2017. Dersom en av partene i løpet av perioden mener at vilkårene for avtaleoppfyllelse ikke er til stede, skal en videreføring av avtalen drøftes innen gjeldende konsultasjonsordning mellom KS og Regjeringen. Videre skal avtalen drøftes dersom det estimerte antallet som skal bosettes ikke kan håndteres innenfor gjeldende ordning, for eksempel etter en massetilstømning av asylsøkere. 

Oslo, 11. mai 2016    

Sylvi Listhaug  
Statsråd, Justis- og beredskapsdepartementet  

Solveig Horne  
Statsråd, Barne- og likestillinsdepartementet  

Jan Tore Sanner  
Statsråd, Kommunal- og moderniseringsdepartementet  

Gunn Marit Helgesen  
Leder av Hovedstyret i KS  

1 vedlegg: 
Mandat for Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak