Begrunnelse for endringer fra 12. februar 2022 kl. 10:00 med opphevelse av nasjonale regler i covid-19-forskriften

Forskrift:

• Endringsforskriften på Lovdata

Pressemelding, nyhetssaker og innlegg 12. februar 2022:

• Statsministerens innledning på koronapressekonferanse 12. februar
• Smitteverntiltakene oppheves lørdag 12. februar
• Smittede kan ledsage ved fødsel og besøke alvorlig syke
• Bare de med symptomer skal teste seg

Etatenes anbefalinger:

• Svar på oppdrag 615 - Kriterier som må være oppfylt for at det forskriftsfestede kravet til smittevernfaglig forsvarlig drift i skoler og barnehager kan oppheves
• Svar på oppdrag 617 - Om vurdering av covid-19 som allmennfarlig smittsom sykdom
• Svar på oppdrag 618
  • Del A - Vurdering av bruken av TISK fremover og lengden på isolasjonstiden, besvart 28. januar 2022 (tidligere publisert sladdet)
  • Del B - Tilleggsleveranse fra FHI: Kohortisolering og andre smitteverntiltak i spesialisthelsetjenesten
  • Del B - Vurdering av bruken av TISK fremover og lengden på isolasjonstiden
• Svar på oppdrag 619 – Råd og anbefalinger
• Svar på oppdrag 620 - Overvåkning av covid-19
• Svar på oppdrag om innreisetiltak (oppdrag 622)
  • Om innreisetiltak, besvart 10. februar 2022
  • Om innreisetiltak - del A om innreiseregistrering, besvart 4. februar 2022
• Svar på oppdrag 624 - Beredskap på teststasjoner
• Svar på oppdrag 626 - Vurdering av situasjon og tiltaksnivå
• Svar på oppdrag 633 - Oppdatering av informasjon i koronaveilederen om spesifikke smittevernråd knyttet til covid-19 for skoler og barnehager

Leveranse fra ekspertgruppe:

• Innspill fra Ekspertgruppen for samfunnsøkonomisk vurderinger av smitteverntiltak (Holden IV)

1. Innledning og bakgrunn

Regjeringen innførte 9. og 15. desember 2021 en rekke befolkningsrettede smitteverntiltak for å bevare kontrollen med pandemien, få ned sykdomsbyrden, forsinke spredningen av omikronvarianten lokalt og nasjonalt og dermed redusere sårbarheten og belastningen i helse- og omsorgstjenesten i hele landet.

Tiltakene ble nedjustert fra 14. januar 2022, med ytterligere justeringer for arrangementer 21. januar og karantenereglene 25. januar. Det ble så trappet ned til et vesentlig lavere nasjonalt tiltaksnivå fra 1. februar 2022 kl. 23:00.

På bakgrunn av anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, vurdering av øvrig kunnskapsgrunnlag, inkludert vurdering av situasjonen internasjonalt, samt vurdering av ekspertgruppen og departementene, vedtok regjeringen 11. februar 2022 å oppheve de fleste gjenværende nasjonalt forskriftsfestede smitteverntiltakene. Endringene ble iverksatt fra lørdag 12. februar kl. 10:00. Statsministeren og helse- og omsorgsministeren redegjorde for regjeringens vurderinger på pressekonferanse 12. februar 2022. Se pressemeldinger ovenfor.

Regjeringen deler etatenes vurdering av smittesituasjonen og at det kan gjøres vesentlige lettelser i gjeldende tiltaksnivå. Regjeringen har gjort egne, helhetlige vurderinger, basert på prognoser for smittesituasjonen, sykefravær og kapasiteten i helsesektoren. Nærmere omtale av endringer i tiltakene og begrunnelse for dette følger nedenfor.

2. Smittesituasjonen

Økningen av covid-19 i Norge antas å fortsette, til tross for usikkerhet ved tolkningen av smittetallene etter endringer i teststrategien. Antall nye sykehusinnleggelser forventes å øke ved ytterligere lettelser. Antall innlagte på intensivavdeling har vært synkende siden uke 49 i 2021. Omtrent halvparten av de innlagte har covid-19 som hovedårsak til innleggelsen. Folkehelseinstituttet skriver i sin risikovurdering fra 9. februar 2022 at vi i løpet av noen uker vil få en smittetopp som deretter vil synke til et lavt nivå i slutten av mars. Folkehelseinstituttet estimerer at sykehusinnleggelser ikke vil overstige 1000 samtidige innleggelser.

Helsedirektoratet rapporterer at antall inneliggende pasienter med covid-19 i kommunale institusjoner øker. Den kommunale kapasiteten i helsetjenesten har likevel bedret seg fra julen 2021, og det er nå bare én kommune som rapporterer om kritisk nivå (da i skolehelsetjenesten). Tilgang på tester er bra. I spesialisthelsetjenesten er de fleste helseforetak på grønt beredskapsnivå, men det meldes om utfordringer på grunn av sykefravær.

Både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet mener det nå kan gjøres lettelser i tiltakene, og Folkehelseinstituttet mener dette er smittevernfaglig forsvarlig. Ekspertgruppen (Holden IV) anbefaler også at belastende smitteverntiltak oppheves. Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke er nødvendig å forsinke smittespredningen i samfunnet med generelle befolkningsrettede tiltak, men at det fortsatt er behov for å beskytte personer med økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død. Etatene viser til at epidemien må overvåkes, og helse- og omsorgstjenestene og andre virksomheter må ha beredskap for forverring og stort sykefravær.

Regjeringens strategi er å beholde kontrollen på covid-19 pandemien, slik at den ikke fører til en betydelig sykdomsbyrde og belastning på kapasiteten i sykehusene og helse- og omsorgstjenestene i kommunene, samtidig som offentlige tjenester kan ytes på et forsvarlig nivå og økonomien beskyttes. Viruset er under stadig utvikling. Regjeringen deler derfor etatenes vurdering om at det er nødvendig å opprettholde en beredskap og god overvåking. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med helsemyndighetene følge utviklingen framover nøye, med overvåking av kapasitet i helsesektoren og smittesituasjonen.

Kommunene må også ha planer som må ta høyde for hvordan kommunen selv kan håndtere lokale utbrudd på en forsvarlig måte, eventuelt i samarbeid med andre kommuner og helseforetak. Kommunene og helseforetakene må fortsatt være forberedt for å raskt kunne mobilisere ved endringer og økt belastning på helsetjenestene som følge av sykdomsbyrden. Samtidig bør andre tjenester og virksomheter være forberedt på høyt sykefravær og den øvrige befolkingen bør være forberedt på at virksomheter kan være mindre tilgjengelige og at tjenester kan ta lengre tid enn normalt.

3. Vurdering av covid-19 som allmennfarlig smittsom sykdom mv.

Smittevernloven

Smittevernloven opererer med to ulike kategorier av sykdom, enten smittsom eller allmennfarlig smittsom sykdom. Ved allmennfarlig smittsom sykdom skiller man mellom alvorlig utbrudd eller ikke. De ulike kategoriene har betydning for hvilke tiltak som kan iverksettes med hjemmel i smittevernloven. Særlig betydning har spørsmålet om det er et alvorlig utbrudd eller ikke, mtp. muligheten for å iverksette tiltak på nasjonalt nivå om møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering, jf. smittevernloven § 4-1. Dersom det ikke er et alvorlig utbrudd vil det ikke kunne iverksettes nasjonale eller regionale tiltak om stengning, begrensninger i antall på arrangement, avstandskrav, munnbind mv.

Vurdering av om dagens situasjon er å anse som alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurderer at covid-19-epidemien i dag ikke lenger er et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom» etter smittevernloven § 1-3 nr. 4. Etatene uttaler at hvorvidt utbruddet kan anses som alvorlig avhenger av en konkret vurdering av hvilke tiltak det er behov for. Vurderingen av om beslutningen om alvorlig utbrudd nå bør endres er derfor i stor grad knyttet til om det fremdeles kan være behov for å iverksette nasjonale tiltak, eller tiltak for deler av landet. Det er i dagens situasjon lav sannsynlighet for at det vil bli behov for nasjonale tiltak eller bruk av andre bestemmelser som kun kan benyttes ved alvorlige utbrudd.

Det kan ikke utelukkes at det i fremtiden kan bli nødvendig med tiltak for hele eller deler av landet, men ut fra smittesituasjonen og det tiltaksnivået regjeringen har besluttet, ser ikke Helsedirektoratet at det er noe umiddelbart behov for fortsatt iverksettelse av omfattende tiltak. De nasjonale tiltakene som har hjemmel i smittevernloven § 4-1 annet ledd foreslås nå avviklet av etatene. Helsedirektoratet anbefaler derfor at utbruddet i Norge ikke lenger bør defineres som alvorlig utbrudd.

Regjeringen deler etatenes vurdering av at covid-19 epidemien ikke lenger er et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom» etter smittevernloven § 1-3 nr. 4. Dette innebærer at alle tiltak som er hjemlet i smittevernloven § 4-1 andre ledd og har som vilkår at det foreligger et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom», må oppheves.

Avvikling av forskriftsfestede tiltak vil medføre at de negative økonomiske konsekvensene av tiltaksbyrden reduseres betydelig. Samtidig vil vi fortsatt i noe tid fremover være i en situasjon med mye smitte i samfunnet som vil føre til mye sykefravær og kostnader forbundet med dette.

Vurdering av om covid-19 er å anse som en allmennfarlig smittsom sykdom

Helsedirektoratet vektlegger beredskapshensyn i kommuner og dagens utforming av de økonomiske rettighetene når de mener at covid-19 fortsatt skal defineres som allmennfarlig smittsom sykdom. Folkehelseinstituttet mener covid-19 kan beholdes eller fjernes som allmennfarlig smittsom sykdom. I dette valget må blant annet signaleffekten, beredskapsbehovet og muligheten for uheldig variasjon mellom kommunene vurderes.

Regjeringen slutter seg til vurderingene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om at covid-19 fremdeles oppfyller vilkårene for å inngå i forskrift om allmennfarlig smittsom sykdom. Dette vil gi kommunene en mulighet til å iverksette tiltak dersom vilkårene i smittevernloven § 1-5 er oppfylt. Ettersom vi sannsynligvis har en stor smittebølge foran oss, vil det være uheldig å signalisere at befolkningen skal betale for legebesøk og testing nå. Regjeringen vil komme tilbake med en «leve med»-strategi denne våren, og gjøre en ny vurdering av om covid-19 fortsatt skal defineres som en allmennfarlig smittsom sykdom på et senere tidspunkt.

4. Vurdering av tiltak

Testing og smittesporing

Etatene mener at det nå, i en overgangsfase, kan anbefales at befolkningen kun skal teste seg ved symptomer. Dermed avvikles testing av asymptomatiske husstandsmedlemmer. Innen 2-4 uker, når vi har nådd toppen av omikronbølgen, vurderer etatene at overgang til testing ved klinisk indikasjon vil kunne være aktuelt. Testing på klinisk indikasjon innebærer at den generelle anbefalingen om å teste seg ved symptomer bortfaller, men at testing fortsatt gjøres etter en medisinsk vurdering av den enkelte, slik det er ved andre infeksjonssykdommer.

Ved helseinstitusjoner eller sykehusavdelinger der covid-19 vil medføre særlig høy risiko, kan det gjøres en lokal vurdering om å iverksette jevnlig testing av ansatte og pasienter, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Det bør også vurderes testing av besøkende i enkelte avdelinger ved spesielt sårbare grupper.

I dagens TISK- strategi er smittesporing i hovedsak overlatt til de smittede selv. Etatene anbefaler at det ikke lenger opprettholdes et råd om at smittede skal varsle sine nærkontakter.

Regjeringen legger etatenes vurderinger og konklusjoner til grunn, bortsett fra at gjeldende anbefalinger om test for barn og unge bortfaller. Barn blir i liten grad alvorlig syke og bør ikke belastes mer enn nødvendig.

Isolasjonsplikten

Folkehelseinstituttet tilrår at dagens plikt til isolasjon for personer som er bekreftet smittet av SARS-CoV-2 kan erstattes med en anbefaling om å holde seg hjemme. Folkehelseinstituttet understreker at befolkningen har vist en god evne til å følge råd, og en god forståelse av smitte og smittevern. Etter Folkehelseinstituttet vurdering er isolasjonsplikt et inngripende tiltak for de som isoleres, og kan ikke lenger ansees som smittevernfaglig formålstjenlig i dagens situasjon.

Helsedirektoratet er enig i at det er et mål å kunne omgjøre isolasjonsplikten til en anbefaling, men mener at det kan være hensiktsmessig å vente til et tidspunkt i pandemien hvor anbefalingen kun er å holde seg hjemme mens man er for syk til å gå på jobb. Helsedirektoratet peker på at erfaringen så langt i pandemien er at forskrifter følges i større grad enn anbefalinger og at en plikt i større grad gir den smittede rett til å være hjemme i isolasjonstiden. Uten en isolasjonsplikt vil personer med lette eller ingen symptomer kunne oppleve ikke å ha samme rett til å være hjemme fra jobb. Helsedirektoratet er bekymret for at noen arbeidstakere vil kunne føle seg presset til å gå på jobb i den anbefalte isolasjonstiden og at dette vil kunne øke sannsynligheten for smitte av sårbare personer. Helsedirektoratet uttaler videre at så lenge det anbefales test ved symptomer, vil det sannsynligvis være aktuelt å ha en anbefaling om isolasjon i fire dager.

På den annen side peker Helsedirektoratet på at isolasjon er et inngripende tiltak og at det for personer med få eller ingen symptomer kan oppleves som uforholdsmessig strengt med isolasjon i 4 døgn. Helsedirektoratet legger til grunn at perioden vi nå går inn i med mye smitte og en overgang til symptombasert testing, gjør at det er naturlig å lette noe på isolasjonsplikten. Direktoratet peker på at dette kan gjøres ved å "myke opp" forskriften noe med flere unntak, eller å oppheve plikten og gå over til en anbefaling.  

Ekspertgruppen Holden IV anbefaler at plikten til isolasjon avvikles og erstattes av en anbefaling om å være hjemme hvis man er syk. På arbeidsplasser med større behov for å begrense smitten, anbefales det at smittede er isolert hjemme i opptil fire dager. Arbeidsgivere må selv vurdere behovet for å begrense smitten og gi retningslinjer for sine ansatte. Ekspertgruppen mener også at nåværende regler for isolasjon av barn bør erstattes av en anbefaling om at barn er hjemme når de er syke. Sykdommen sprer seg nå raskt mellom barn, og de blir i liten grad alvorlig syke. Regler om isolasjon gir fravær som innebærer ytterligere belastning for barna og deres foreldre.

Regjeringen har besluttet at dagens isolasjonsplikt erstattes med en anbefaling om å holde seg hjemme. Kravene som ligger til isolasjon bortfaller således, da det kun er en anbefaling om å holde seg hjemme uten at man må isolere seg. Personer som har testet positivt anbefales å holde seg hjemme i fire døgn og bør ha vært feberfri i minst 24 timer før de går på jobb/ fritidsaktiviteter. Barnehagebarn og skoleelever (inkludert videregående skole) anbefales kun å holde seg hjemme når de er syke og kan gå i barnehagen/på skolen når de har vært feberfri i ett døgn. Testanbefalingen for barn og unge bortfaller også. Barn blir i liten grad alvorlig syke og bør ikke belastes mer enn nødvendig. Endringene vil også bidra til å få ned fraværet hos foreldre og foresatte.   

Innreisetiltak

Etatene legger til grunn at importsmitte nå er av mindre betydning i dagens situasjon med mye innenlands smitte, høy vaksinasjonsdekning og en virusvariant med redusert risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med tidligere varianter. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet tilrår å avvikle plikten til å fremvise attest for negativ test tatt før ankomst for reisende uten dokumentasjon på fullvaksinasjon eller gjennomgått sykdom de siste 6 månedene. Det er i dag få reisende i denne gruppen. Risikoen for at smittede som ikke er immunisert, skal være smittet ved innreise, og risikoen for at disse igjen skal utvikle alvorlig sykdom og potensielt øke presset på norsk helsevesen, anses som svært liten også ved økt innreisevolum.

Etatene tilrår også å avvikle dagens plikt til innreiseregistrering, herunder plikt til ved innreise å fremvise koronasertifikat og dokumentasjon på innreiseregistrering når politiet ber om det. Folkehelseinstituttet viser til at det ikke anses smittevernfaglig formålstjenlig å opprettholde disse pliktene for alle reisende i lys av dagens epidemiologiske situasjon. Det fremgår videre at en utredning av en eventuell digital godkjenningsløsning for koronadokumentasjon fra tredjeland knyttet til innreiseregisteret, kan gjøres uavhengig av om registreringsplikten opphører.

Nasjonalt kontrollsenter for innreisende foreslås også avviklet og plan for raskest mulig nedbemanning er skissert. Etatene viser til at det ikke er behov for at Nasjonalt kontrollsenter følger opp innreisende med informasjon, da det ikke lenger er verken forskriftsfestede plikter eller smittevernfaglige råd som krever oppfølging. Eventuelle informasjonsbehov vil kunne dekkes ved bruk av andre løsninger og kommunikasjonskanaler.

Etatene understreker samtidig at pandemien fortsatt kan utvikle seg slik at det igjen blir behov for å iverksette tiltak for å redusere innreisevolum og kontrollere innreisende. De utelukker ikke at det kan bli aktuelt å reetablere innreiseregistrering, Nasjonalt kontrollsenter for innreisende og bruken av koronasertifikat på et senere tidspunkt. Det anbefales at det er beredskap for reetablering av innreisetiltakene, herunder også beredskap for raskt å kunne reetablere testing på flyplasser med utenrikstrafikk, på Storskog og Svinesund, samt reetablering av grensekontroll. Helsedirektoratet anbefaler at teststasjonen ved Oslo lufthavn Gardermoen opprettholder fysisk tilstedeværelse og bemanning som et tilbud til innreisende for testing av personer med symptomer.

Regjeringen slutter seg til etatenes vurderinger og tilrådninger. Derfor oppheves bestemmelsene i covid-19 forskriften om plikt til innreiseregistrering, plikt til attest for negativ test tatt før ankomst for reisende uten dokumentasjon på fullvaksinasjon eller gjennomgått sykdom, og Nasjonalt kontrollsenter for innreisende. Det opprettholdes beredskap for eventuell reetablering av innreisetiltakene.

Skoler og barnehager

Som følge av at det ikke lenger er et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom», oppheves også kravet til smittevernfaglig forsvarlig drift av skoler, barnehager og utdanningsinstitusjoner i covid-19-forskriften § 14b. Dette er også i tråd med etatenes anbefaling. Krav til smittevern vil for skoler og barnehager reguleres som normalt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. For øvrige utdanningsinstitusjoner vil det fortsatt gjelde et krav til smittevernfaglig forsvarlig drift etter forskrift om miljørettet helsevern. Det følger av forskriftens § 10 f, som gjelder for alle virksomheter, at «virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at smittsomme sykdommer forebygges». Smittevernrådene til skoler og barnehager vil bli oppdatert i løpet av kort tid. Trafikklysmodellen videreføres som en beredskapsveileder, og kommunene kan fatte lokale beslutninger etter smittevernloven.

Arrangementer, serveringssteder og andre virksomheter

Som følge av at det ikke lenger er et «alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom», oppheves også gjeldende bestemmelser for arrangementer, serveringssteder og andre virksomheter i covid-19-forskriften. Arrangementer og aktiviteter vil kunne gjennomføres som normalt, hensyntatt smittevernanbefalinger til befolkningen.

Det vil fortsatt gjelde krav til smittevernfaglig forsvarlig drift av virksomheter etter forskrift om miljørettet helsevern. Det følger av forskriftens § 10 f, som gjelder for alle virksomheter, at "virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at smittsomme sykdommer forebygges." Det innebærer blant annet generelle krav til rengjøring, men ikke krav til avstand eller reduksjon i tilbudet basert på antall personer til stede.

Råd og anbefalinger

Etatene legger til grunn at flere av tiltakene som i dag følger av covid-19 forskriften og som nå oppheves, kan ivaretas gjennom råd og anbefalinger. Dette gjelder også påbudet om bruk av munnbind og det generelle rådet om å holde avstand. Det pekes spesielt på at uvaksinerte og personer med svekket immunforsvar vil ha behov for å skjerme seg, og at det er viktig at befolkningen fremdeles er oppmerksom på at det er behov for å beskytte sårbare grupper. Det utarbeides egne råd til disse gruppene. Vaksinering vil fortsatt være et viktig tiltak.

Regjeringen slutter seg til etatenes vurderinger og tilrådninger knyttet til råd og anbefalinger som skal gis til befolkningen. Det er fortsatt behov for målrettede og covid-19-spesifikke anbefalinger for å forhindre at sykefraværet i samfunnet samlet blir for stort og for å beskytte sårbare grupper og grupper med risiko for alvorlig sykdom som følge av covid-19.