Fem råd til FNs neste generalsekretær

Enda viktigere enn hvem det blir er hva den nye FN-lederen bør gjøre for å styrke verdensorganisasjonen. Vi trenger mer enn noen gang tidligere en sterk, modig og klar FN-sjef. Flere enn Norge er opptatt av dette spørsmålet, og i dag legger jeg sammen med utenriksministrene fra Colombia, Etiopia, Ghana, Indonesia, Jordan og Mexico frem fem klare råd og forventninger til FNs neste generalsekretær.

1. Lytt til alle land, men vær din egen sjef

Du må investere i ditt forhold til alle medlemsland, men vær din egen sjef. Generalsekretærens og FN-sekretariatets uavhengighet fremgår klart av FN-pakten. Du jobber for alle verdens mennesker og alle FNs 193 medlemsland. Vi vet at medlemsland ofte presser på for å få «sine» kandidater utpekt til toppjobber i FN, selv før en ny generalsekretær er utpekt. Slikt press må du stå imot. Rekrutteringssystemet i dagens FN er ikke en moderne organisasjon verdig. Det må fornyes. Rekrutteringen må også gjøres mer representativ, og flere kvalifiserte søkere fra det globale sør bør rekrutteres. Budsjettprosessen i FN er i dag ofte ineffektiv og preget av uenigheter mellom medlemslandene. Prosessen må moderniseres skal vi få en mer handlekraftig verdensorganisasjon.

2. Vær vår beste diplomat

Verden trenger en FN-leder som personlig engasjerer seg for å forebygge konflikter før de utvikler seg til politiske og humanitære kriser. Her må alle diplomatiske virkemidler tas i bruk, selv når håpet om en fredelig løsning kan synes lite. Politiske og militære ledere i konflikt ønsker ikke alltid FN velkommen. Når viktige aktører har interesse av konflikt, er det vanskelig å forebygge eller megle. Ikke la det stoppe deg. Søken etter fred og varige politiske løsninger på konflikt må være en hovedprioritet for FNs neste generalsekretær og for FN-systemet.

3. Vær en aktivist

FNs neste leder må være en pådriver for at vi samlet innfrir våre løfter om å nå FNs bærekraftsmål. Og medlemslandene må holdes ansvarlige når det gjelder våre forpliktelser til å følge opp klimaavtalen fra Paris. Det blir ikke enkelt å iverksette disse avtalene. Når uenigheter om gjennomføring oppstår, må du minne oss på hva som står på spill: Skjebnen til millioner av fattige og fremtiden til kommende generasjoner. Mange land vil trenge hjelp fra FN til å bekjempe fattigdom og klimaendringer. Som FNs generalsekretær må du jobbe for å styrke FNs evne til å støtte land som trenger bistand. Det betyr å få hele FN-systemet til å samarbeide mer og bedre.

4. Vær en talsperson for verdens fordrevne

FNs generalsekretær er på mange måter verdens samvittighet. Du må være en tydelig talsperson for de 65 millionene kvinner, barn og menn som har flyktet fra sine hjem. Vi ser stadig oftere alvorlige brudd på den internasjonale humanitærretten. Selv sykehus og skoler blir bombet, og uskyldige sivile rammes. Vær tydelig i din fordømmelse. Humanitær bistand alene kan ikke dekke behovene til de mest sårbare. Du, og medlemslandene, må bygge broer mellom humanitær bistand og langsiktig bistand. En sterkere og mer helhetlig innsats er nødvendig for å finne varige løsninger på flyktninge- og migrasjonsutfordringene. Ansvar må fordeles mellom land på en rettferdig og forutsigbar måte. Nasjonale og lokale tiltak for de fordrevne må motta mer støtte, og det vil være avgjørende å sikre partnerskap mellom aktører på bakken.

5. Vær en menneskerettighetsforsvarer

Det er fortsatt mange hindre for at menneskerettighetene kan virkeliggjøres rundt om i verden. Den neste generalsekretæren må fortsette innsatsen for å koble dette arbeidet med FNs arbeid for fred og utvikling. Respekt for menneskerettighetene er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, og FN som system må ha en sterk kultur for å fremme dem. Når du møter kritikk fra medlemslandene påpek at realisering av menneskerettighetene vil styrke en stats suverenitet og selvstendighet, ikke motsatt. FN må tilby medlemsland den beste ekspertise og støtte, slik at regjeringer kan følge opp sine internasjonale forpliktelser på dette området.

Et sterkt FN er like viktig i dag som da vi underskrev FN-pakten i 1945. Russlands ulovlige annektering av Ukraina minner oss om hvor viktig FN er for å beskytte medlemslandenes suverenitet. I fremme av menneskerettighetene er FNs konvensjoner uunnværlige. FNs innsats på bakken bidrar hver dag til å redde menneskeliv og til å legge grunnlaget for vekst og utvikling. Så står FN i dagens geopolitiske landskap overfor store og krevende utfordringer. Krig og konflikt, fattigdom, migrasjonsstrømmer og klimaforandringer er blant dem. Det påhviler oss som medlemsland å gjøre vårt ytterste for at FN lykkes med sin innsats. Ofte trekker vi ikke alle i samme retning. Når FNs medlemsland strides er det avgjørende at vi har en sterk og klar FN-leder. FN70-prosjektet setter dette på dagsordenen. I tillegg til samarbeidet med våre seks partnerland har vi i dette arbeidet fått innspill fra andre FN-land, FN-ansatte, sivilt samfunn og tenketanker både i Norge og i utlandet.

FNs første generalsekretær, nordmannen Trygve Lie, sa at hans jobb var «den mest umulige jobben i verden». Det er likevel hevet over enhver tvil at jobben er verdens viktigste.