Regjeringen inngår nye partnerskap med humanitære organisasjoner

- Avtalene vi nå inngår vil gi forutsigbare og fleksible rammer for våre viktigste, norske humanitære partnere. Det vil bidra til bedre respons på de mange langvarige og komplekse krisene vi har i verden i dag. Hvor viktig fleksibiliteten er ser vi nå når organisasjonene må gjøre raske endringer for å sikre best mulig tilgang til de som trenger beskyttelse og livsnødvendig humanitær bistand som mat, vann, hygiene og helsetjenester. Restriksjonene som er innført for å forebygge covid-19 har gjort det krevende for de humanitære organisasjonene å gjennomføre arbeidet sitt, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

De strategiske partnerskapene er en ny ordning, og de inngås mellom Utenriksdepartementet og organisasjonene etter en åpen og grundig søknadsprosess med klare kriterier. Partnerskapene skal bidra både til effektiv operasjonell respons i tråd med de humanitære prinsippene, og til å løfte frem sentrale spørsmål i den humanitære politikken, slik som etterlevelse av internasjonal humanitær rett.

- Jeg er trygg på at disse partnerskapene vil bidra til å gjennomføre regjeringens humanitære strategi på områder som vi i fellesskap prioriterer høyt. Det gjelder blant annet beskyttelse av barn, beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, beskyttelse av mennesker på flukt og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver. Jeg er også opptatt av at Norge går foran i å fremme innovasjon for å få til en bedre og en mer effektiv humanitær innsats, sier utenriksministeren. 

De siste årene har de humanitære behovene i verden økt til tross for at giverlandenes humanitære budsjetter aldri har vært større. Med covid-19 kan det ventes at behovene vil øke ytterligere. Norge har i 2020 et rekordstort samlet humanitært budsjett på drøyt 5,5 milliarder kroner. Innovasjon på viktige områder som kontantbasert assistanse, fornybar energi, miljøvennlig respons og behovsanalyser bidrar både til at flere kan nås og at de som er rammet av kriser kan ta større del i det humanitære arbeidet.  

Partnerskapsavtalene gjelder for fire år og har en årlig samlet ramme på 1,7 milliarder kroner. Avtalene gir både økt forutsigbarhet og økt fleksibilitet for norske humanitære organisasjoners innsats for å redde liv og lindre nød. Øvrige deler av det norske humanitære budsjettet kanaliseres til FN, Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen samt også andre norske organisasjoner enn de som har inngått avtaler om strategiske partnerskap. 

Organisasjonene uttaler følgende om partnerskapsavtalene:

Redd Barna: - Millioner av barn i land med krig og konflikt får ikke gått på skole, og utsettes for grove forbrytelser og overgrep. Avtalen med UD sørger for at Redd Barna kan nå noen av de mest marginaliserte barna i verden med nødhjelp, beskyttelse og utdanning, og til at vi dessuten kan legge press på andre land for styrket innsats. Dette strategiske partnerskapet innebærer fleksibilitet til å tenke og jobbe mer langsiktig, noe som vil gi bedre resultater. Norge er et foregangsland her, sier generalsekretær Birgitte Lange.

Norsk Folkehjelp: - Utenriksdepartementet er en av våre mest verdifulle samarbeidspartnere i vårt humanitære arbeid. Norsk Folkehjelp jobber i 26 land med beskyttelse av mennesker mot eksplosive våpen, med matvaresikkerhet og programmer mot seksuell og kjønnsbasert vold. Med langsiktig og forutsigbar finansiering kan vi jobbe enda mer målrettet for å nå målet om en minefri verden i 2025 og øke beskyttelsen av mennesker som lever i kriser, krig og konflikt, sier generalsekretær Henriette Westhrin.

Norges Røde Kors: – Denne avtalen gir oss en forutsigbarhet som vil gjøre oss i stand til å hjelpe mange spesielt utsatte mennesker i noen av de mest utsatte områdene i verden. Avtalen handler blant annet om beskyttelse av mennesker i sårbare situasjoner og katastroferespons. Gjennom Røde Kors-bevegelsens unike tilgang når vi fram til mennesker som lever i konflikter som har hatt store vedvarende humanitære konsekvenser. Land som Afghanistan, Myanmar, Nord-Korea, Pakistan, Somalia, Sør-Sudan, Sahel, Colombia, Syria, Jemen, Libanon. Vi setter pris på anerkjennelsen denne avtalen gir til den innsatsen frivillige gjør i sine lokalsamfunn verden over, sier generalsekretær Bernt G. Apeland.

Caritas: - I Caritas er vi svært glade for å inngå et humanitært strategisk partnerskap med UD. Dette gir oss fleksibilitet og forutsigbarhet til å respondere der behovene er størst, og gjøre det beste ut av mulighetene i vårt verdensomspennende humanitære nettverk, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg.

Kirkens Nødhjelp: - Denne avtalen vil øke Kirkens Nødhjelps respons i forbindelse med covid-19. Arbeidet er i gang, men vi forbereder oss på enorme behov hvis pandemien slår til for fullt i områder hvor de mest sårbare menneskene bor tett, og hvor mangelen på vann og sanitære tjenester er prekær. Kirkens Nødhjelp ble grunnlagt for å gi bistand utenfor Norge til flyktninger, ofre for katastrofer og andre som lider og har behov for hjelp, uansett trosbekjennelse, rase, politisk eller religiøs tilknytning, og denne avtalen viderefører dette, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten.

Flyktninghjelpen: - Rammeavtalen med UD er bærebjelken i Flyktninghjelpens store internasjonale innsats for ni millioner flyktninger og fordrevne. Med denne avtalen i bunn leverer våre 14.000 hjelpearbeidere effektiv hjelp for ni millioner flyktninger og fordrevne i vanskelig tilgjengelige krigs- og katastrofeområder, og kan nå trappe opp hjelpen til sårbare samfunn truet av covid-19-pandemien, sier generalsekretær Jan Egeland.

Flyktninghjelpen/Norcap: - Denne avtalen gir oss både forutsigbarhet og fleksibilitet til å fokusere innsatsen der vi ser det er størst behov. Covid-19- responsen er et godt eksempel på dette. Vi er glade for at avtalen med Norcap også legger til rette for forebygging og kapasitetsbygging, for å sikre at lokale myndigheter står bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser, sier direktør Benedicte Giæver.