Norge har bedt USA om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Dato: 12.06.2018
- Norge mener USAs tilleggstoll på stål og aluminium bryter med en rekke bestemmelser i WTO-regelverket. Vi har derfor i dag bedt USA om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter om handelspolitikken, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
USA innførte 23. mars tilleggstoll på stål og aluminium på henholdsvis 25 og ti prosent. USA begrunner tilleggstollen med at importen skal være av en art og et omfang som truer USAs nasjonale sikkerhet.
- For norsk økonomi, som er liten og åpen, er det avgjørende at de felles internasjonale kjørereglene for handel respekteres. Når noen handler i strid med disse kjørereglene, rammes både enkeltland og internasjonal økonomi, sier utenriksministeren.
Tvisteløsningskonsultasjoner er første steg under tvisteløsning i WTO. Dersom konsultasjoner ikke fører frem, vil Norge vurdere å opprette en panelsak i WTO, som tilsvarer en voldgiftssak, som neste steg. Tvisteløsningspanelets avgjørelse kan deretter ankes inn for WTOs ankeorgan. Norge har tidligere vært part i tre tvisteløsningssaker som førte til opprettelse av panelsak: stålsaken mot USA, med panel opprettet i 2002, laksesaken mot EU i 2006 og selsaken mot EU i 2011. Så langt har EU, Canada, Mexico, Kina og India også bedt om tvisteløsningskonsultasjoner med USA.
Internasjonale vilkår for handel med stål og aluminium er viktige for Norge og norsk næringsliv. Norsk eksport av stål og aluminium var på henholdsvis 16 og 33 milliarder kroner i 2017. Ca. 0,2 prosent av norsk eksport av stål og aluminium eksporteres til USA og rammes derfor av tilleggstollen. Den klart største eksporten av stål og aluminium går til EU.
- I det lange løp er alle tjent med at regler går foran makt i internasjonal handel. Når WTO-regelverket settes til side av USA på denne måten, bidrar det til å svekke deres troverdighet i internasjonal handelspolitikk. Det bidrar samtidig til å undergrave det regelbaserte, multilaterale handelssystemet, sier utenriksminister Eriksen Søreide.