Prioriterer EØS-midler til felles løft for flyktninger i Europa

Strømmen av flyktninger og migranter har satt asylforvaltningen i mange europeiske land under et enormt press. Samtidig er det store forskjeller mellom europeiske land i viljen til å motta flyktninger og asylsøkere.

– Det finnes ikke nasjonale løsninger på disse utfordringene, kun felles europeiske - og det må skje gjennom at alle land tar ansvar og samarbeider tettere. Gjennom EØS-midlene kan vi bidra til å skape gode systemer som sikrer beskyttelse for flyktninger som søker seg til Europa, sier Helgesen.

Dette blir derfor viktig i forhandlingene om hvordan EØS-midlene skal brukes i den kommende syvårs-perioden (2014-2021). Norge og mottakerlandene skal i fellesskap bestemme hva som skal være satsingsområdene fram til 2021.

– Gitt situasjonen i Europas nærområder, må vi handle både akutt og langsiktig. Flyktningestrømmen vil ikke være borte i løpet av høsten eller til neste år. Det kreves felles europeiske løsninger og alle EU-land må bidra. Jeg tror vi kan bruke EØS-midlene til å bidra til en styrket europeisk solidaritet, sier Helgesen.

I dag brukes 20,8 millioner euro av EØS-midlene på asyl- og migrasjonstiltak i Hellas. Regjeringen har også tatt initiativ overfor greske myndigheter til å øke denne innsatsen gjennom å overføre fem millioner euro fra andre programmer.

– Vi har signalisert overfor greske myndigheter at vi ønsker å videreføre støtten til å bedre kapasiteten i landets asylforvaltning fremover. Samtidig er det også en rekke andre mottakerland hvor det kan være aktuelt å finansiere slike tiltak, sier Helgesen.

Norge og EU kom i sommer frem til en ny avtale om norske bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Norges skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (388 millioner euro) per år til 15 EU-land i Nord-, Sentral- og Sør-Europa. Avtalen gjelder fra 2014 til 2021.

Forhandlingene med hvert enkelt mottakerland om hva EØS-midlene skal brukes på, starter etter at avtalen er formelt godkjent i Stortinget.