Statsbudsjettet 2019: Ny budsjettstruktur for Utenriksdepartementet

Formålet med endringene er å gjøre budsjettproposisjonen mer beslutningsrelevant for Stortinget og gjøre det enklere å følge bruken av bistandsmidlene. For regjeringen og departementene vil ny struktur gjøre proposisjonen til et bedre styringsverktøy.

I et anmodningsvedtak i 2017 ba Stortinget regjeringen legge opp til en ny budsjettstruktur. Som en oppfølging av dette, startet Utenriksdepartementet arbeidet med å forbedre budsjettdokumentet (Prop. 1 S) i fjor. Utenriksdepartementet tar nå ytterligere grep.

For det første er årets budsjettproposisjon betydelig kortere og mer oversiktlig. Utenriksdepartementets hovedprofil framgår av Del I. Målformuleringene har blitt klarere, teksten som forklarer prioriteringene har blitt mer relevante og rapporteringen er mer tydelig.

For det andre gjøres det endringer i selve budsjettstrukturen. Under programområde 02 (utenriksformål) samles for eksempel flere tilskuddsordninger knyttet til utenrikspolitiske satsinger under ett kapittel. Under programområde 03 (bistand) tematiseres bevilgningene i større grad. Generelt presiseres og forenkles kapittel- og postbenevninger, og antall programkategorier reduseres.

Strukturendringene som innebærer at midler flyttes mellom poster, endrer ikke bruken av midlene. Eksempelvis medfører endringen i budsjettstruktur at posten for regionbevilgning til Afrika fremstår som kraftig redusert sammenlignet med 2018. Årsaken er at bistanden til Afrika fra 2019 i stor grad vil gå over tematiske bevilgninger, for eksempel over postene for utdanning, helse, landbruk, næringsutvikling og fornybar energi.

Regjeringen legger i 2019 opp til å øke et allerede høyt nivå på bistanden til de minst utviklede landene og til land i Afrika. Regjeringen la i juni frem en stortingsmelding om partnerlandene i utviklingspolitikken, som innebærer at bistanden skal konsentreres ytterligere om noen land. Ti av 16 foreslåtte partnerland er i Afrika sør for Sahara.

Regjeringens budsjettforslag innebærer også om lag en dobling av satsingen på posten for sårbare stater. En stor andel av disse pengene går til land i Afrika sør for Sahara, på Afrikas horn og i Sahel-regionen.

Regjeringens beregninger viser at bistanden til Afrika har økt de siste årene, både som andel av bistanden og i antall kroner. I 2019 legger regjeringen opp til å bruke over to milliarder kroner mer på bistand til Afrika sammenlignet med 2016, og det er en vekst på over 15 prosent.