Statsministerens tale på regjeringens takkearrangement etter evakueringen fra Afghanistan

Sjekkes mot fremføring. 

20 års militært engasjement i Afghanistan er over.

Vi fulgte planen vi hadde hele tiden. Vi gikk inn med våre allierte, og vi trakk oss ut med våre allierte.

Men avslutningen ble dessverre ikke slik vi hadde sett for oss.

Sammen med våre allierte var vi med på å hindre den internasjonale terrortrusselen fra Afghanistan.

Men vi nådde ikke de målene vi hadde satt oss.

Afghanistan ble ikke blitt den stabile staten med et demokratisk styresett, slik vi håpet. Men dette var utfordringer vi ikke kunne løse militært.

Vi har derfor vært klare på at vi vil fortsette det sivile engasjementet i Afghanistan etter at NATOs operasjon var avsluttet. 

Så vet vi alle hvordan det gikk da Taliban tok kontroll over større deler av Afghanistan.

Det gikk fort. Mye fortere enn vi hadde sett for oss.

Fra regjeringens side var det viktig å sørge for sikkerheten til de ansatte ved ambassaden. I tillegg kom bistanden til norske borgere som oppholdt seg i Afghanistan.

Vi hadde også et ansvar for lokalt ansatte afghanere og deres familier som jobbet, eller nylig hadde jobbet, for norske sivile eller militære myndigheter.

I tillegg ønsket vi å bistå utsatte menneskerettighetsforkjempere – særlig kvinner.

Mennesker som gjennom sitt arbeid og kontakt med norske myndigheter nå befant seg i en ekstra sårbar situasjon. Det samme gjaldt utvalgte medlemmer av det afghanske spesialpolitiet.

Med utgangspunkt i disse føringene, gjennomførte dere og deres kollegaer en av våre vanskeligste evakueringsoperasjoner noensinne. Det har vært solid innsats fra mange deler av det norske myndighetsapparatet.

Fra Forsvaret, utenrikstjenesten, politiet, utlendingsmyndighetene. Men og fra barnevern og kommuner i Norge.

Situasjonen var kaotisk, uoversiktlig og den var farlig. Dere har stått i vanskelige dilemmaer. Ofte under et enormt tidspress.

Tidsvinduet for å få folk ut var lite.

Men i alt dette så utviste dere imponerende lagånd og samarbeid på tvers.

Fra Kabul til kriserommet i Utenriksdepartementet. Via Tblisi og frem til mottaket på Gardermoen og videre ut i kommunene.

Innsatsen fra norsk personell under evakueringen fra Kabul illustrerer det norske soldater og utenrikstjenesten i Afghanistan har stått for i nesten 20 år.

Profesjonalitet og effektivitet, men også medmenneskelighet. Det samme kan sies om mottaksapparatet i Norge.

Apparatet her hjemme har tatt imot små barn som kom alene, men også barnefamilier og skadde. Og mange har dramatiske døgn bak seg.

Så selv om evakueringsoperasjonen er avsluttet, vil arbeidet fortsette. Vi holder kontakten med de som har registrert seg i systemet vårt og som fortsatt er i Afghanistan.

Og så må vi sørge for god integrering. Det er en overgang å komme til Norge fra Afghanistan på så rask varsel. Sånn at de afghanerne som nå skal leve og bo i Norge blir en del av store og små felleskap i vårt samfunn.

Så vet jeg at noen av dere syntes det var vanskelig å forlate Kabul og et land i kaos. Reise fra afghanere dere har blitt kjent med. Vi fikk dessverre ikke evakuert alle vi ønsket.

Noen lurer sikkert på om vi kunne gjort mer.

Det er menneskelig å kjenne på både avmakt og fortvilelse. Til dere vil jeg si: Vær stolte av jobben dere har gjort og alt dere fikk til.

Over 1100 mennesker ble evakuert til Norge i løpet av noen få intense dager. Under usedvanlig krevende omstendigheter.

Vi er stolte av dere.

Veldig mange har bidratt. Langt flere enn de vi hadde anledning til å samle her i dag. Jeg håper dere kan overbringe vår takk til deres kollegaer.

Hver og en av dere fortjener nemlig en stor takk. Tusen, tusen takk for en fantastisk innsats. Regjeringen er veldig stolt av det dere gjorde for oss i disse dagene.