Asylutfordringen kommer til å være krevende for alle deler av samfunnet

– Det historisk høye antallet asylsøkere som har kommet til Europa det siste halvåret setter Europas evne til verdig og human behandling av asylsøkere på prøve, sa Solberg.

Solberg viste til at UDI anslår at det til Norge kan komme 23 000 asylsøkere i år og 33 000 i 2016. Det er en særskilt sterk økning i søkere fra Syria og i enslige mindreårige fra Afghanistan. Dersom 40 – 50.000 asylsøkere får opphold, vil utgiftene de neste fem årene kunne bli mellom 40 og 50 milliarder kroner. Med en stor andel enslige mindreårige vil tallet bli høyere. De langsiktige samfunnsøkonomiske kostnadene avhenger særlig av arbeidsdeltakelsen.

– Jeg er imponert over det engasjementet vi har sett her hjemme for å hjelpe dem som har kommet. Vi kommer til å trenge mye frivillig innsats fremover også, men hovedansvaret vil alltid ligge hos myndighetene, sa Solberg.  

Statsministeren understreket også at det er viktig å være praktisk og løsningsorientert i denne prosessen. Hun viste til at vi må se på tiltak for redusere kostnader og la vekt på at asylsøkerne skal få et godt og forsvarlig, men nøkternt tilbud.

– Vi skal hjelpe. Men når behovene for ulike tiltak øker såpass mye og såpass raskt så vil ikke en oppskalering av tilbudene skje knirkefritt. Vi skal være åpne om at økningen har skapt en rekke utfordringer knyttet til registrering, innkvartering og saksbehandling. Også fremover vil håndteringen bli krevende, sa Solberg.

Statsministeren la også vekt på at mange enslige mindreårige, om lag 500 ved utgangen av september, venter på å komme til en kommune og finne fotfeste i samfunnet. Denne gruppen er øverst på prioriteringslisten over dem som skal bosettes.

– Hvis det er én ting jeg ønsker meg, så er det at dugnadsånden i befolkningen også skal føre til at flere mennesker melder seg til innsats for barnevernet. Hvis vi kan få flere mindreårige asylsøkere i fosterhjem og færre på institusjon vil dette være bedre for integreringen og gi barna en bedre og tryggere start på sine nye liv. Her har folk virkelig muligheten til å gjøre en viktig forskjell, sa Solberg.

Solberg understreket at migrasjonsutfordringene ikke kan løses gjennom særnorske ordninger, men at vi må søke europeisk og internasjonalt samarbeid. Hun la vekt på kontrollen med Schengens yttergrense må gjenopprettes og at asylinstituttet må vernes gjennom en klar og forutsigbar politikk for beskyttelse og retur.

– Men bak alle disse forutsetningene skal vi huske at det kommer mennesker til Norge nå med ønsker, håp og drømmer for fremtiden. Mange har hatt en krevende reise hit og har kanskje levd flere år under særdeles vanskelig forhold, med usikkerhet og krigshandlinger rundt seg. Det er alltid viktig å se enkeltmenneskene i de store tallene. Selv om dette blir krevende vet jeg at Norge er i stand til å løse disse oppgavene, sa Solberg. 

Statsministeren avsluttet med å si at hun er sikker på at partiene på Stortinget er beredt til å delta i dette arbeidet og at det er mulig å skape grunnlag for bred enighet om mange av tiltakene. 

– Er det noe nordmenn generelt er gode på, så er det dugnad. I høst blir det behov for en politisk dugnad, sa Solberg. 

• Les redegjørelsen
• Fakta om europeiske tiltak og forslag til migrasjon
• Fakta om Valletta-toppmøtet