Pre-event Oljeindustripolitisk Seminar og TFO-tildeling

Kjære alle sammen,

Først og fremst, tusen takk for invitasjonen!

I likhet med dere alle skulle jeg veldig gjerne ha vært i Sandefjord nå.

Med få unntak har jeg vært på Sandefjordkonferansen hvert år siden jeg ble valgt inn på Stortinget i 2013, og hørt olje- og energiministre holde tale der – og selvfølgelig presentere resultatet av TFO-runden. Å få gjøre nettopp dette selv var en av de tingene jeg gledet meg aller mest til når jeg ble utnevnt i fjor, men nå står jeg her heller da.. Men men! Vi satser på at vi alle kommer sterke tilbake i mai.

I en tid som er så annerledes er det likevel desto viktigere å følge noen tradisjoner. Derfor gleder jeg meg til å presentere resultatet av fjorårets TFO-runde litt senere, om enn digitalt. Og for ordens skyld, TFO-tildelingen vil legges ut på departementets hjemmeside ETTER at jeg er ferdig med å snakke.

Vi har lagt bak oss et vanskelig år. Olje- og gassnæringen har heller ikke sluppet unna pandemien og den har påvirket næringen på mange måter.

Smitteverntiltak over hele kloden har ført til et betydelig fall i både oljeetterspørsel og oljepris. Situasjonen i oljemarkedet har vært ekstraordinær.

Bedrifter og arbeidstakere over hele landet har hatt og har det fortsatt tøft, særlig de bedriftene som er avhengige av utenlandsk arbeidskraft.

Pandemien har også gjort at en del aktivitet har måtte bli utsatt og redusert. Det gjelder også revisjonsstanser og vedlikehold.

Aktiviteten på norsk sokkel skal være verdensledende når det gjelder sikker og forsvarlig leting, utbygging og drift.

Jeg opplever en sterk bevissthet i næringen rundt disse forholdene. Det er viktig og bra, for det siste noen av oss ønsker er storulykker.   

Samtidig er jeg imponert. På tross av alle utfordringene har næringen klart å holde hjulene i gang. Dette har vært avgjørende for den økonomiske aktiviteten i landet.

Og tross det ganske mørke året vi har lagt bak oss, har vi flere lyspunkter som må verdsettes. Lyspunkter jeg håper setter tonen for petroleumsåret 2021, og tiden fremover.

Rett før jul ble fjorårets største funn, Slagugle, påvist nord for Heidrun i Norskehavet.

Også før jul, overrakte robothunden SPOT, planen for utvikling og drift for HOD-feltet i Nordsjøen. Prosjektet var lagt på is, men ble besluttet videreført kort tid etter at de nye skattereglene var på plass.

I tillegg til dette kommer en rekke nye tiltak på eksisterende felt og flere prosjekter for kraft fra land.

Til tross for krevende omstendigheter har altså aktivitetsnivået for 2020 vært høyt.

Det forteller oss at politikken vi har ført har hatt en effekt.

Med tiltak på produksjonssiden fra OPEC+, der også vi i Norge bidro, er oljemarkedet nå i en langt bedre tilstand enn i fjor vår.

Også de midlertidige endringene i petroleumsskatten har vært et viktig verktøy til å stimulere til investeringer og dermed bidratt til aktivitet på sokkelen.

Aktiviteten har støttet opp om leverandørindustrien med arbeidsplasser og teknologiutvikling langs hele kysten. Det skal man ikke undervurdere viktigheten av.

Effekten er tydelig når vi ser anslaget fra SSB for investeringer de neste årene. I Oljedirektoratets investeringsanslag til Sokkelåret 2020, er det forventede investeringsnivået for den neste femårsperioden høyere enn anslaget for ett år siden – før pandemien inntraff.

Ifølge analyseselskapet Witteman E&P Consulting arbeides det med over 40 planer for utbygging og drift innen 2022 med samlede ressurser på om lag 4,3 milliarder fat. Investeringsanslaget er rundt 380 milliarder kroner.

Det gleder meg å se at lønnsomme prosjekter modnes frem, og de positive effektene dette har for arbeidsplasser, teknologiutvikling og kompetanse i leverandørindustrien.

Men vi må se lenger inn i fremtiden enn 2021 – og vi må se det større bildet. Regjeringen vil føre en politikk som ikke bare løser kortsiktige utfordringer, men en politikk som legger til rette for fremtidens petroleumsnæring.

Som dere ser av plansjen er dette en næring som har et utgangspunkt vi skal være svært stolte av.

Enten vi måler i verdiskaping, eksportinntekter eller bidrag til staten, er dette Norges største og viktigste næring. Den sysselsetter over 200 000 personer over hele landet.

Den gir store ringvirkninger på land. Norsk sokkel er unik som offshorebasseng og næringen er høykompetent og høyteknologisk. Norske bedrifter er verdensledende innenfor en rekke områder. At noen (og ja, det har skjedd) faktisk kan spørre meg om jeg er stolt av, eller liker å kalle meg selv olje- og energiminister – er ganske utrolig. Jeg har aldri i mitt liv, være stoltere av noe.

Kompetansen og innovasjonskraften fra petroleumsnæringa løfter også andre sektorer, og bidrar i omstillingen ved å utvikle nye teknologier og skape framtidige arbeidsplasser. Og vi skal leve av noe – også i fremtiden.

Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten og avkastningen til oljefondet – som i november for første gang bikket 11 000 mrd. kroner - har betydd mye for vår evne til å møte vanskelige tider. Det så vi under finanskrisen, og det ser vi i dag når vi står i en global pandemi.

Hvis vi så løfter blikket litt og ser fremover, er det helt klart at den norske olje- og gassvirksomheten har en viktig rolle å spille også i tiårene som kommer.

Akkurat hvordan den vil se ut, vet ingen av oss – men det vi kan være sikre på er at årene som kommer vil være annerledes enn de vi har bak oss.

Klimaforandringene, tilgang på fornybar energi og økonomisk vekst

er alle deler av FNs bærekrafts mål. Disse henger tett sammen og må løses på tvers av nasjonale grenser og lovgivning. Uten samarbeid klarer vi ikke å nå målet om mer og renere energi.

Det internasjonale energibyråets (IEAs) "bærekraftsscenario" belyser utfordringene vi står overfor og viser et fortsatt stort behov for olje og gass for å dekke en vesentlig andel av energibehovet framover. Selv om vi også vet at vi er helt nødt til å redusere vårt totale forbruk av fossil energi for å hindre irreversible klimaendringer.

Men Norge kan, og skal spille en rolle i denne energifremtiden.

Sammen med våre venner i Europa, går Norge foran og er en pådriver i det internasjonale klima-arbeidet.

Norge står for 0,15 prosent av de globale utslippene, og kan ikke løse klimaproblemet alene. Men vi tar vår del av ansvaret ved å arbeide for ambisiøse tiltak globalt og ved å gjennomføre våre ambisiøse forpliktelser i Paris-avtalen.

Som petroleumsprodusent bidrar vi ved at utslippene per produserte enhet på norsk sokkel i gjennomsnitt er vesentlig lavere enn snittet for andre land. Vi skal bidra med å forsyne verden med olje og gass som er produsert effektivt, lønnsomt og med lave utslipp - så lenge etterspørselen er der. Og den norske olje- og gassindustrien har satt ambisiøse mål for seg selv. Det er jeg også stolt av.

Vi har lave utslipp i dag, men de skal videre ned. Regjeringen bruker strenge virkemidler for å redusere utslippene ytterligere.  

Oljeselskapene på sokkelen bidrar gjennom kvotesystemet til å redusere klimagassutslippene med over 40 prosent fra 2005 til 2030.  I tillegg betaler selskapene en høy CO2-avgift for sine utslipp.

I klimameldingen varslet Regjeringen en høyere og mer forutsigbar samlet karbonpris i 2030 for petroleumsnæringen. Dette gir selskapene egeninteresse av stadig å bli bedre, og det kommer til å skje store endringer framover i tråd med næringens mål og Stortingets ønsker.

Petroleumspolitikken vil spille en viktig rolle for å møte disse endringene og legge til rette for utvikling med enda lavere utslipp.

Nå har regjeringen varslet en stortingsmelding før sommeren om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Målet med meldingen er å synliggjøre det industrielle potensialet som ligger i norske ressurser som grunnlag for fremtidige lønnsomme arbeidsplasser. Meldingen vil blant annet se på hvordan petroleumsnæringen i enda større grad kan bidra til industriell utvikling i andre fremtidsrettede næringer. 

Og vi skal fortsette å stimulere til investeringer i petroleumsvirksomheten, som vi har gjort i det siste.

Derfor vil vi i departementet de nærmeste to årene ha særlig oppmerksomhet rettet mot tidsriktig utbygging av påviste ressurser.

Utgangspunktet for lønnsom videreutvikling av sokkelen er med andre ord godt. Norsk sokkel har fortsatt store ressurser igjen. Selv om en rekke letebrønner ble utsatt i 2020, primært på grunn av pandemien, ble det allikevel gjort en rekke funn. Justert for antall brønner boret var 2020 slett ikke noe dårlig år.

Samtidig er det få store funn i dagens funnportefølje som forsvarer selvstendig utbygging og betydelig produksjon over tid.

For å opprettholde aktivitetsnivå, sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter over tid, er vi derfor avhengig av at det gjøres nye store drivverdige funn.

Her håper jeg at alle involverte vil bidra. Jeg har en forventning om at selskapene opprettholder leteaktiviteten, og at de så snart som praktisk mulig tar opp den aktiviteten og de brønnene som ble utsatt i fjor.

Jeg håper selvfølgelig også at selskapene vil fortsette å søke godt i kommende konsesjonsrunder.

Regjeringen på sin side vil fortsette å levere en god og langsiktig petroleumspolitikk med forutsigbare rammer for letevirksomheten.

Jevn, forutsigbar tilgang på nytt areal i konsesjonsrunder er avgjørende for å nå hovedmålet for politikken – nemlig lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

I år håper jeg at 25. konsesjonsrunde, som har søknadsfrist i slutten av februar, på sikt vil bidra med nye funn, i tillegg til det vi håper å finne gjennom leting utløst av de årlige TFO-tildelingene.

 

TFO-tildelingen

Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken så mye lengre.

Etter utløpet av et år som var alt annet enn vanlig, er jeg glad for å kunne annonsere – tradisjonen tro – en svært god tildeling i TFO 2020.

Årets søknadsfrist ble utsatt etter ønske fra næringen, og det er derfor ekstra gledelig å kunne komme med denne tildelingen nå i januar – i tråd med den etablert timeplanen for TFO-rundene.

Dette har vært mulig takket være en ekstraordinær innsats fra både selskaper og myndigheter.

Jeg har lyst til å takke for en imponerende innsats fra alle involverte, som under til dels vanskelige arbeidsforhold og med stramme tidsfrister har bidratt i årets TFO-runde.

Jeg kan i dag tilby andeler i hele 61 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Vi har hatt noen rekordstore tildelinger de siste årene, og årets runde er også blant de større tildelingene siden TFO-ordningen startet i 2003. Og dette i et pandemi-år.

Utvinningstillatelsene vi i dag tilbyr, fordeler seg på 34 i Nordsjøen, 24 i Norskehavet og 3 i Barentshavet. Jeg er svært glad for at interessen er så stor, og at det også i år er interesse for areal som nylig er innlemmet i TFO-området.

Mangfoldet blant selskapene som får tildeling er bredt, og 30 oljeselskaper får i år tilbud om deltakerandeler. Dette omfatter både store selskaper med internasjonal tilstedeværelse, mellomstore aktører og de mindre leteselskapene. 18 av selskapene får tilbud om ett eller flere operatørskap.

At næringen har så stor interesse for norsk sokkel viser at den er konkurransedyktig når det gjelder å tiltrekke seg verdiskapende aktivitet, også i et internasjonalt perspektiv.

Alle tillatelsene gis med et forpliktende arbeidsprogram, eller som tilleggsarealer til slike tillatelser.

Jeg ser fram til å følge utforskingen av disse arealene og har forventninger om at det gjøres flere funn i disse som bidrar til fremtidig sysselsetting, verdiskaping og statlige inntekter.

 

Lykke til med det viktige arbeidet fremover, og takk for oppmerksomheten!