Fremleggelse av 'Langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser'

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Velkommen til denne pressekonferansen hvor vi legger frem Energi til arbeid – en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Det er ikke på et tilfeldig sted vi presenterer denne meldingen. Dette er altså de gamle lokalene til tekstilfabrikken Indigo, langs Akerselva - elva som ga kraft til den første industrialiseringen i Norge på midten av 1800-tallet.

Jeg er også veldig glad for at også statsministeren har tatt seg tid til å være med i dag og jeg skal selvsagt la deg få ordet etter hvert, Erna.

Norge er rikt på energi. Energiressursene har vært, og er, en viktig del av grunnlaget for bosetting, industri og næringsliv i hele vårt langstrakte land. Historien om det moderne Norge er også historien om hvordan vi har forvaltet og foredlet energiressursene.

I dag legger vi frem den viktigste energi- og industriplanen på mange tiår - Energi til arbeid. Dette er regjeringens plan for neste kapittel i historien om energinasjonen Norge.

Denne meldingen viser hvordan vi skal sørge for at energiressursene også fremover skal brukes på en måte som skaper arbeidsplasser, utvikling og gode liv i hele Norge.

Meldingen er derfor bygd opp rundt fire mål for langsiktig verdiskaping:

Det første: Verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge.

Tilgangen på ren fornybar kraft til konkurransedyktige priser er selve grunnlaget for den etablerte industrien, men også for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Regjeringen vil at Norges fornybare energiressurser i størst mulig grad tas i bruk og foredles i Norge. Vi skal hegne om konkurransekraften til den etablerte industrien, og vi skal legge til rette for at det kan skapes nye lønnsomme arbeidsplasser.

Dette er en energi- og industriplan for å bygge Norge. Den sier noe om hvordan vi skal produsere nok strøm til både å kutte utslippene, men også skape nye arbeidsplasser og legge til rette for mer industriutvikling.

Vannkrafta er ryggraden i kraftsystemet og vil fortsatt være det fremover.

Vi har allerede lagt om grunnrenteskatten for å legge til rette for få lønnsomme investeringer i vannkraft. Det er viktig. Selv om vi har et betydelig kraftoverskudd nå, må vi forberede oss på enda høyere etterspørsel etter både energi og effekt i årene som kommer.

Vi skal fortsette å ha nasjonal kontroll på kraftressursene og kraftnettet, men vi ser også verdien av gode forbindelser til våre naboland for å kjøpe og selge strøm, og sikre forsyningssikkerhet for folk og arbeidsplasser.

Det andre: Elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre.

Vi har ambisiøse klimamål, og elektrifiseringen av samfunnet er helt sentralt for å klare denne omstillingen. Elektrifiseringen gir fantastiske muligheter for næringsutvikling, smartere løsninger og bedre liv over hele landet, men byr selvsagt også på utfordringer. Vi må fortsatt bygge ut mer lønnsom fornybar energi og satse på energieffektivisering slik at vi beholder en sunn kraftbalanse.

I meldingen legger vi frem en strategi for smart og effektiv elektrifisering, der et viktig mål er å trygge og skape arbeidsplasser i Norge. En av de viktigste oppgavene fremover blir å ha nok strøm på rett sted til rett tid. Derfor har vi i dag satt ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg som skal se på hvordan vi kan redusere tiden det tar å bygge nett, hvordan vi unngår å bygge for mye nett og forbedringer i det som heter tilknytningsplikt

Det tredje målet er: Etablering av nye, lønnsomme næringer.

Vi mener at de norske energiressursene skal brukes til å legge grunnlaget for nye næringer som bidrar til å omstille Norge til et lavutslippssamfunn.

Eksempler på de nye næringene er produksjon og bruk av hydrogen, vindkraft til havs, karbonfangst- og lagring, men også batteriproduksjon eller andre virksomheter der tilgang på ren fornybar energi er et konkurransefortrinn.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling og etablering av ny, lønnsom næringsvirksomhet basert på effektive og forutsigbare rammevilkår. Dette kommer vi tilbake til.

Og til slutt: Jeg har også ansvaret for olje- og gassnæringen.

Dette er første gang det fremmes en stortingsmelding med en så helhetlig tilnærming til aktiviteten på norsk sokkel og kraftsystemet på land. Det overordna målet er at vi skal videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

Petroleumsnæringen står foran store utfordringer med en moden norsk sokkel og økende krav om lavere utslipp. Jeg mener at næringen og myndighetene er godt forberedt på dette.

For å klare omstillingen til en fremtid med mye mindre etterspørsel etter olje og gass må vi likevel ta vare på det beste vi har i vår norske næring, og vi skal levere energi til markedene så lenge etterspørselen er der.

Regjeringen vil derfor videreføre en petroleumspolitikk som legger til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv innenfor rammen av norsk klimapolitikk og våre klimamål.

Dette vil gi grunnlag for arbeidsplasser og aktivitet over hele landet også i fremtiden.

Regjeringen mener det er særlig viktig at kompetanse fra petroleumsvirksomheten videreføres og nyttiggjøres i andre næringer.

Og med det gir jeg ordet til Statsministeren. Vær så god, Erna.

Statsministeren taler. 

Elektrifiseringen skal altså gjøre Norge grønnere og bedre. Vi bruker mye tid på å diskutere utfordringene som følger av at vi må kutte utslipp og bruke mer strøm i stedet for fossil energi. Jeg mener vi heller må bruke mer tid på å snakke om mulighetene elektrifiseringen skaper – for de er mange. Derfor lanserer vi en strategi for smart og effektiv elektrifisering.

Norge som industrinasjon ble bygget rundt vannkraften. I de senere årene har vi også fått mye vindkraft. Stabil og forutsigbar tilgang på elektrisitet fra ren fornybar kraftproduksjon skal fortsatt være et konkurransefortrinn for norsk industri. Ren fornybar kraft til konkurransedyktige priser er selve grunnlaget for store deler av den etablerte industrien, og det er en forutsetning for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Økt bruk av fornybar energi som alternativ til fossil energi er en viktig del av både energi- og klimapolitikken.

Norge har et svært godt utgangspunkt for å ta i bruk elektrisitet til flere formål. Hovedutfordringen i årene fremover er behovet for økt kapasitet i kraftnettet i enkelte deler av landet der forbruket øker raskt. Samtidig må vi sikre at kraftsystemet har evne til å dekke behovet når mange bruker strøm samtidig, såkalt effektbehov.

Regjeringens elektrifiseringsstrategi bygger på at Norges gode utgangspunkt skal videreføres. Vi må sikre at kraftsystemet er rustet for en fremtid med mer elektrifisering, hvor vi samtidig skal ivareta naturen og begrense presset på areal mest mulig.

I tillegg til å legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon, må vi sikre at prosessene våre for å gi tilgang til nettet vårt er gode nok. Vi har invester, og skal fortsatt, investere stort i nett fremover.

Men vi ser samtidig at vi har forbedringspotensial for at myndighetsbehandlingen skal holde tritt med behovet til næringslivet. Vi har et klart mål om at manglende nettilknytting ikke skal stå i veien for etablering av nye virksomheter og arbeidsplasser.

Vi har derfor i dag satt ned et hurtigarbeidende offentlig utvalg, ledet av Nils Kristian Nakstad som er direktør i Enova, for å vurdere og foreslå nye tiltak innenfor tre tydelige områder:

Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg.

Prinsipper for å ivareta samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet (les: hvordan sikre at vi ikke bygger for mye nett – det er dyrt og det er brukerfinansiert), inkludert å utrede brukerbetaling for reservasjon av kapasitet i nettet

Forbedringer i systemet med tilknytningsplikt (les: vurdere om det er hensiktsmessig å innføre kriterier for hvordan Statnett og nettselskapene kan prioritere nye tilknyttinger i tilfeller der det oppstår kø av aktører som ønsker tilknytting, og ev. foreslå slike kriterier)

I tillegg har vi NVE og Statnett i oppdrag å vurdere hvordan myndighetsbehandlingen ellers kan gå raskere.

Tidligere denne uken var jeg i Haugesund og holdt et innlegg der hovedlinjene i satsingen på havvind ble kjent.

Det viktigste med hele denne satsingen er at det er en industriell mulighet for Norge og for norsk industri.

Vi har derfor laget et rammeverk for utvikling av lønnsomme havvindprosjekt for å bidra til at aktørene får den forutsigbarheten de trenger for å utvikle en konkurransedyktig næring. Jeg ser frem til å få tilbakemeldinger på det vi har foreslått i høringen, ut ifra reaksjonene denne uken tror jeg vi har truffet godt!

Vi vil altså åpne for at interesserte virksomheter så snart som mulig kan få tildelt areal og dermed søke konsesjoner til havvindprosjekter innenfor de åpnede områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. På sikt vil det bli aktuelt å åpne flere områder for fornybar energi til havs. Regjeringen starter nå arbeidet med det faglige grunnlaget for å få til nettopp det.

Og helt til slutt, litt om olje- og gassnæringen.

Norsk sokkel er i en moden fase og vi må forberede oss på at petroleumsvirksomheten ikke blir det samme lokomotivet i økonomien som den har vært. IEA-rapporten om en mulig vei mot 2050 og debatten i kjølvannet av denne illustrerer utfordringene hele verden står overfor.

Jeg mener at vår politikk har gjort både den norske olje- og gassnæringen og norsk økonomi godt forberedt på en fremtid der verden bruker mye mindre fossil energi.. I tillegg til å sørge for at vi i Norge når våre nasjonale klimamål, er vår oppgave å legge til rette for en fremtidsrettet norsk olje- og gassnæring som produserer med lave utslipp innenfor rammene av klimapolitikken.

Sentralt i dette arbeidet er både å legge til rette for å håndtere klimarisiko, god ressursforvaltning og lavutslippsløsninger som reduserer klimagassutslippene fra utvinning på norsk sokkel.

I meldingen varsler vi at vi sammen med næringen vil utarbeide en plan for å måle og synliggjøre framdriften i selskapenes arbeid med å redusere utslippene, i tråd med Stortingets vedtak om en reduksjon på 50 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005.

Vi vil gi en status for utslippsutviklingen i de årlige budsjettproposisjonene samt gi en bredere gjennomgang hvert tredje år, første gang i 2024.

Dersom utslippsutviklingen viser vesentlige avvik fra 2021-planen, komme tilbake i 2024 med en vurdering av behovet for tiltak i forbindelse med prosessen knyttet til innmeldingene av forsterkede klimamål og ny klimamelding.

Virksomheten på norsk sokkel er del av et internasjonalt marked for olje og gass. Bruken av fossil energi globalt må reduseres kraftig dersom klimamålene skal nås. For at det skal skje, er vi helt avhengig av at investeringene og veksten innenfor fornybar energi fortsetter og skyter kraftig fart verden rundt. Det vil likevel være etterspørselen i de globale markedene som avgjør hvor lenge olje og gass fra norsk sokkel er konkurransedyktig og etterspurt.

Vi må bygge videre på den teknologiutviklingen, kompetansen og verdiskapingen petroleumsnæringen bidrar med. Vi trenger alt dette for å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enten det er snakk om havvind, karbonfangst og -lagring, hydrogen eller utvinning av nye mineraler til å lage batterier.

Dette er den viktigste energi- og industriplanen på mange tiår, og den første meldingen som ser fornybar og fossilt, kraftsystem og industri i sammenheng. Og jeg håper, og tror, at den blir stående som et viktig dokument for utviklingen av norsk energipolitikk i lang, lang tid fremover. For vi skal fortsette å leve av energiressursene våre, også i fremtiden!

Og med det runder jeg av fremleggelsen og åpner for spørsmål fra dere.