Fylkesnytt fra Buskerud 3/2018

• Fjellmat og fjellopplevelser fra Buskerud til Grüne Woche
• Hvor mye av skogarealet i Buskerud er avsatt for å sikre miljøverdier? 
• Nærmere 1 500 søknader om erstatning ved avlingssvikt
• Økologisk Foregangsfylke Levende Matjord – videreføring 2019

Fjellmat og fjellopplevelser fra Buskerud til Grüne Woche

Den internasjonale mat- og reiselivsmessa Grüne Woche går av stabelen i Berlin 18. – 27. januar 2019. Fjell Norge skal for andre gang presenteres som egen region, og fra Buskerud er seks bedrifter valgt ut til å delta. De er alle klare for å servere messepublikumet smakebiter av hva det norske fjellandbruket har å by på.

Farmen Fløtterud: I Numedal satser Inger-Marie Haaland og ektemannen Arvid Mæland for fullt på gårdsdrift og aktivitetstilbud med utgangspunkt i gården. Hundekjører Inger-Marie er for mange kjent som to ganger vinner av Finnmarksløpet. På gården har de både kyr, spælsau og frilandsgris, og kjøttet videreforedles lokalt etter egne oppskrifter. Inger-Marie Haaland tar turen til Berlin og med seg har hun blant annet produkter av sine «svin på skogen».

Ostebygda: Dette er et samarbeid mellom seks gårder med tilhørende stølsdrift og to ysterier som alle befinner seg i Hol. Ostebygda deltok nettopp i oste-VM i Bergen med strålende resultater og fikk hele 10 medaljer for sine oster. Ysteren Tim Reidar Stenberg reiser til Berlin og har med seg norsk ost i verdensklasse. 

Langedrag Naturpark: Alle har hørt om ulvene på Langedrag, men i tillegg til å være en naturpark er Langedrag også en leirskole og en fjellgård i full drift. Her tilbys aktiviteter som ridning, hundekjøring, klatring, og ikke minst aktiviteter knyttet til gårdsdriften, som stell av dyr og ysting. Det er daglig leder Tuva Thorson som står i spissen for Langedrag, og hun reiser til Grüne Woche for tredje gang.

Fausko Skysstasjon: Fausko er en fjellgård i Hemsedal med opprinnelse fra middelalderen, og fra 1870 var det også en skysstasjon. I dag er Fausko en gjestegård som kan by på kultur og natur, og som serverer tradisjonsrik lokalmat sammen med en god historie. Fra Fausko er det kjøkkenansvarlig Jeanette Bruun som drar til Grüne Woche. 

Bardøla Høyfjellshotell: Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo. I 1959 startet arbeidet med å etablere hotellet som i dag har 125 rom. Tradisjon er viktig på Bardøla. Kjøkkenet legger stor vekt å lokal kokkekunst og bruker gjerne råvarer fra lokale leverandører. Bardøla sender kokkelærlingen Elise Hømanberg Åsli til Berlin. 

Harahorn: Harahorn ligger som en kongsgård i Hemsedal med 17 hus og hytter samlet i ett tun, og har totalt 79 sengeplasser. Noen av husene er restaurerte Hallingstuer mens andre er av nyere dato. Stikkord for maten som serveres på Harahorn er sesongbasert og kortreist. Herfra reiser kokkelærling Guro Nibstad til Grüne Woche.

Grüne Woche er en av verdens største messer for mat og landbruk med nærmere 60 deltakerland. I løpet av ti hektiske dager forventes rundt 450 000 besøkende til messa. Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin er ansvarlig for den norske deltakelsen på oppdrag fra Landbruks -og matdepartementet. Denne gangen vil utstillere fra de tre regionene Nord-Norge, Trøndelag og Fjell Norge delta. Det er Fjellnettverket, et politisk nettverk for områder hvor fjellet er en viktig del av ressursgrunnlaget, som har tatt initiativ til å samle aktører for å styrke fjellområdene som reiselivs- og matdestinasjon. Fra Fjell Norge deltar 23 utstillere fra Buskerud, Telemark, Oppland, Hedmark, Setesdal og Røros. 

• Les mer på www.fjellnettverket.no

Kontakt: Gunn Mari Strømeng, fmbugms@fylkesmannen.no.

Hvor mye av skogarealet i Buskerud er avsatt for å sikre miljøverdier?  

Hvert år hogges det rundt 1 million kubikkmeter tømmer for salg i Buskerud. En forutsetning for å drive et aktivt skogbruk er at det samtidig tas hensyn til miljø og biologisk mangfold i både planlegging og drift. Fylkesmannen har samlet skogbrukets miljøhensyn i Buskerud i tall og i kart.

Siden slutten av 1990-tallet har både skogbruket og miljømyndigheter kartlagt natur som er viktig for biologisk mangfold i Buskerud. Skogbrukets egne Miljøregistreringer i Skog (MiS) og Miljødirektoratets naturtypekartlegging er de viktigste kartleggingene for skogbruket. Skogbrukets MiS-registreringer danner grunnlag for såkalte nøkkelbiotoper og naturtypekartleggingen avgrenser viktige naturtyper. Både lovverket og skogbrukets egne sertifiseringsordninger setter krav til hvordan nøkkelbiotoper og de mest verdifulle naturtypelokalitetene skal håndteres i forbindelse med skogsdrift. I mange områder ivaretas miljøverdiene best gjennom at skogen får stå urørt. I noen områder kan miljøverdiene ivaretas gjennom hogst med spesielle hensyn. Mange kartlagte områder vernes også etter Naturmangfoldloven gjennom ordningen med frivillig vern.

I dette kartet kan du bla deg nedover for å se nærmere på ulike skogområder som er kartlagt og avsatt for å sikre miljøverdier i Buskerud.

Nøkkelbiotoper kan overlappe med naturtyper, og verneområder kan inneholde naturtyper. Når vi tar hensyn til overlapp får vi et nettoareal på 322 000 dekar produktiv skog som er kartlagt og avsatt for å sikre miljøverdier. Dette utgjør 5,4 prosent av det produktive skogarealet i Buskerud.

Tabell 1: Areal av kartlagte områder som er avsatt for å ivareta miljøhensyn i Buskerud. Merk at arealet i hver arealkategori er ikke korrigert for overlapp med de andre kategoriene.

	Areal (dekar)	Produktivt skogareal (dekar)
Nøkkelbiotoper	112 000	99 000
Naturtyper (Verdi: Svært viktig, A-verdi)	81 300	44 300
Verneområder (Naturmangfoldloven)	2 111 200	243 100

I tillegg til kartlagte områder som forvaltes spesielt for å ivareta miljøverdier, tas det også mange generelle hensyn til miljø, friluftsliv og kulturminner i hver enkelt skogsdrift. Kantsoner langs våtmark, vann og vassdrag betyr mest arealmessig. Tidligere landsdekkende undersøkelser har vist at kantsoner utgjør rundt 7 prosent av det produktive skogarealet. I vernskogen opp mot fjellet er det også spesielle restriksjoner på hogst. Vernskogen utgjør 5,6 prosent (330 000 dekar) av det produktive skogarealet i Buskerud. Samlet sett anslår Fylkesmannen at rundt 15 prosent av det produktive skogarealet i Buskerud er avsatt til eller benyttes til å ivareta miljøverdier.

• Du kan lese mer om skogbrukets miljøhensyn hos Fylkesmannen i Buskerud.  

Kontakt:
Rune Groven, fmburgr@fylkesmannen.no og Jette Blomsterberg, fmbujbl@fylkesmannen.no (for kartdelen)  

Nærmere 1 500 søknader om erstatning ved avlingssvikt

Den ekstremt tørre og varme sommeren i 2018 har medført store utfordringer for landbruket i fylket. Veksten stoppet opp, åker og eng tørket ut. Foretak med vanning sto på dag og natt i lange perioder.

Ordningen med «erstatning ved klimabetingede skader» har vært mer aktuell enn noensinne.

I Buskerud har det kommet inn i alt 1 474 saker. Dette utgjør ti prosent av de 14 419 sakene som er kommet inn på landsbasis. I Buskerud har vi mottatt 705 søknader om erstatning ved avlingssvikt korn, 621 om grovfôr med husdyr, 130 om grovfôr for salg og til sammen 18 om grønnsaker, poteter og frukt.

Figuren under viser antall søknader om erstatning for avlingssvikt fordelt på kommunene og sammenlignet med antall søknader om produksjonstilskudd i jordbruket. Dette gir da et bilde på hvor stor andel av foretakene som søker erstatning. Fra de største jordbrukskommunene som Modum, Ringerike, Hole, Øvre Eiker og Nedre Eiker er det mottatt omtrent like mange søknader om erstatning som om produksjonstilskudd i jordbruket. I alt 70 prosent av jordbruksforetakene som har søkt om produksjonstilskudd (2 120 stk.) har også søkt erstatning ved avlingssvikt 2018. Et foretak kan ha flere søknader da det sendes en søknad per vekstgruppe.           

Søknader om forskudd har hatt høy prioritering, og det er per 8. november gjennomført 203 forskuddsutbetalinger. Rundt 450 saker er allerede ferdig behandlet. Til sammen er det hittil betalt ut drøyt 66 millioner kroner. Nærmere 40 millioner er utbetalt i vekstgruppe grovfôr med husdyr, det gjelder 269 saker hvorav de aller fleste gjelder forskuddsutbetalinger.  Innen korn er det betalt ut rundt 25 millioner fordelt på 385 saker, en stor andel av disse sakene er sluttbehandlet.

Som kjent vil Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Østfold, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra 1. januar 2019 bli erstattet av Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fagkollegaer innen erstatningsordningen for klimabetinget avlingssvikt har i høst hatt faste ukentlige møter med representanter fra de tre fylkene.

Kontakt: Elin Bøe, fmbuebo@fylkesmannen.no  

Økologisk Foregangsfylke Levende Matjord – videreføring 2019

Avtalepartene i jordbruksforhandlingene 2018 har gitt Fylkesmannen i Viken i oppdrag å videreføre Økologisk Foregangsfylke Levende Matjord for prosjektåret 2019. I denne prosjektperioden skal det legges til rette for en god overføring av erfaringer og kunnskap opparbeidet i prosjektet til blant annet Norsk landbruksrådgiving. Fylkesmannen har levert inn en prosjektsøknad til Landbruksdirektoratet i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving og stiftelsen NORSØK. Vi vet ennå ikke resultatet av behandlingen av prosjektsøknaden i Landbruksdirektoratet.

Kontakt: Øystein Haugerud, fmbuoha@fylkesmannen.no