Ambisiøst mål for jordvernet

- Dette er et ambisiøst mål, sett ut fra en omfattende samferdselsutbygging og prognosene om høy befolkningsvekst i framtida, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. - Særlig kommunene i pressområdene vil få en betydelig utfordring med å finne utbyggingsområder som ikke berører dyrka jord eller andre vernehensyn, sier Listhaug. 

• Se regjeringens nasjonale jordvernstrategi 

Stortinget ba i april i fjor regjeringen om å fremme forslag for Stortinget om en jordvernstrategi for å styrke jordvernet ytterligere. Næringskomiteen på Stortinget mente at det var behov for en overordnet gjennomgang av virkemidlene i jordvernet. 

Halveringsmålet

Under skiftende regjeringer har det vært et mål å begrense omdisponeringen av dyrka jord. Det er nå omlag ti år siden Bondevik 2-regjeringen lanserte det såkalte halveringsmålet. Et mål om å halvere den årlige omdisponeringen av viktige jordressurser innen 2010, ble da formulert. Dette målet innebar i praksis en årlig omdisponering på under
6 000 dekar dyrka jord. Dette målet ble gjentatt i Meld. St. nr. 9 (2011-2012) Velkommen til bords, som Stortinget sluttet seg til under Stoltenberg 2-regjeringen. I denne meldingen ble det vist at dette er et ambisiøst, men realistisk mål. Regjeringen vil derfor videreføre dette målet for jordvern. 

Fastsettelsen av dette nasjonale jordvernmålet, nasjonale signaler og en offentlig debatt om jordvern har gitt resultater. Signalene om en restriktiv holdning til omdisponering er fulgt opp gjennom fylkesmennenes kommunedialog, gjennom innsigelsespraksis, og etter hvert også av kommunene i planleggingen. 

- Det kan bli utfordrende å holde dette nivået på omdisponeringen framover. Det er et stort arealpress i mange byregioner med verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging. Kombinasjonen av at mange byer og tettsteder er omgitt av dyrket jord, og at en ønsker en mest mulig kompakt utbygging, fører til at det er vanskelig å finne nye utbyggingsområder utenom dyrket jord. Bare i Oslo-regionen er befolkningen forventet å øke med 350 000 fram mot 2030, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. 

Vei og jernbane

I Nasjonal transportplan (2014-2023) er nedbyggingen av dyrket jord på grunn av riksvei- og jernbaneprosjekter anslått til å bli ca 7 600 dekar i 10-årsperioden fram til 2023. Bygging av kommunale og fylkeskommunale veier, gang- og sykkelveier, eventuelle nye statlige vei- og jernbaneprosjekter og annen infrastruktur kommer i tillegg. 

Gjennomsnittet for omdisponering i 10-årsperioden før jordvernmålet ble satt (1994-2003), var på hele 11 400 dekar. For hele perioden tilbake til 1976, da målingene av omdisponering av dyrka jord startet, er det blitt omdisponert ca 8 750 dekar dyrka jord årlig. For perioden 2004-2013, med hovedsakelig rød-grønn regjering, har den årlige omdisponeringen i gjennomsnitt vært på ca 7 600 dekar. 

Fallende tendens

Omdisponeringen av dyrka jord har de siste årene vist en fallende tendens, og var i 2013 for første gang under 6 000 dekar. Omdisponeringen av dyrka jord i 2013 var den laveste siden registreringen startet i 1976, og foreløpige tall for 2014 viser den samme tendensen. 

Det har vært liten oppmerksomhet rundt hvor mye jordbruksareal Norge har per innbygger, sammenlignet med andre land. FAOs statistikk viser at Norge ligger nær gjennomsittet av FAO-land, og er nr. 87 av 164 land. Denne sammenligningen viser også at Norge har mer jordbruksareal per innbygger enn for eksempel viktige land for jordbruk som Kina, India, New Zealand, Tyskland og Storbritannia. FAOs statistikk viser for øvrig at Norge ikke skiller seg stort fra flere land vi kan sammenligne oss med. Norge har i tillegg store areal med utmarksbeite som kan utnyttes bedre, og et betydelig areal som kan dyrkes opp hvis det er behov for det.