Likestillingspolitisk redegjørelse 2019

Likestillingspolitisk redegjørelse 2019

 

President,

 

Norge er et av verdens mest likestilte land. Faktisk er vi nummer to i verden, ifølge World Economic Forum.

 

Forskjellen mellom kvinner og menn er enda mindre i 2018 enn den var i 2017. Vi beveger oss i riktig retning.

 

Aldri har andelen kvinner som jobber deltid, vært mindre enn i dag. Det er 27 000 flere kvinnelige ledere enn da vi tok over. Forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har minket fra 2015 til 2018.

 

La meg nevne noen få eksempler:

 

• Fortsatt rekordlav forskjell i sysselsetting mellom kvinner og menn
• Andel deltidsansatte kvinner har gått ned siden 2013. Fra 40 prosent til 37 prosent i dag
• Forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn fortsetter å minke. Kvinnenes månedslønn utgjør 87,1 prosent av mennenes
• I statlig sektor er 56 prosent av lederne kvinner
• Vi har en lik del til mor og far i foreldrepengeordningen og en del som foreldrene kan dele mellom seg
• Av alle barn i alderen 1-5 år har 92 prosent plass i barnehage, en økning fra 2017
• Kvinnene utgjør nå et flertall av de uteksaminerte kandidatene ved universiteter og høyskoler. Fordelingen av doktorgrader er omtrent 50/50
• Tre av de fire regjeringspartiene ledes av kvinner
• Høyesterettsjustitiarius er også en kvinne
• Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig utenriksminister, kvinnelig finansminister. Stortingspresidenten er kvinne
• I de lovgivende forsamlingene er kvinnene godt representert - andelen kvinner på Stortinget er 40,8 prosent og andelen kvinner blant kommunestyrerepresentantene er 39 prosent

 

Norge viser vei i arbeidet med å fremme likestilling.

Likestilling lønner seg. Kvinners sysselsettingsvekst fra 1972 og 40 år frem har hatt avgjørende betydning for Norges økonomiske vekst.

 

Institutt for samfunnsforskning har undersøkt situasjonen dersom vi ikke hadde hatt sysselsettingsvekst blant kvinner siden 1972. Da ville Fastlands-BNP summert over 40 år vært 3300 milliarder kroner lavere enn det reelt sett har vært. OECD anslo i en rapport i 2018 at økning i kvinners yrkesdeltagelse har stått for opp mot 20 pst. av veksten i BNP per innbygger i Norge de siste 40-50 årene. Det viser hvor sentralt likestilling er for velferdssamfunnet vårt.

 

Å jobbe for likestilling er god politikk. Det er det smarte å gjøre. Det er det riktige å gjøre. For enkeltmennesker og for samfunnet. Og derfor må vi hele tiden jobbe for å bli bedre.

 

 

President,

 

• Vi har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked.
• Fortsatt tar jenter og gutter kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.
• Det er for få kvinner i toppen i næringslivet.
• Nedslående tall viser at lhbtiq-personer og andre minoritetsgrupper er mer utsatt for hatefulle ytringer enn den øvrige befolkning.
• For mange kvinner utsettes for voldtekt og alvorlig vold fra partner.
• Kvinner er særlig utsatt for negativ sosial kontroll, tvang, vold og overgrep. Dette begrenser muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement.

 

Dette er problemer vi vil bidra til å løse.

 

President,

 

Som kulturminister er jeg opptatt av demokrati og dannelse. Fordi det handler om å myndiggjøre mennesker slik at de kan stå opp for seg selv.

 

På samme måte er likestilling ikke bare en grunnleggende verdi i samfunnet vårt, men bærebjelken i et demokratisk bærekraftig samfunn. Kulturpolitikk er demokratipolitikk. Og likestilling handler om det helt grunnleggende i demokratiet vårt; menneskerettigheter.

 

Likestilling handler ikke om at alle skal bli like, men om at vi skal ha like muligheter.

 

Likestillingspolitikk er god næringspolitikk, det er god sosialpolitikk, det er demokrati i praksis – og det bygger et sterkere fellesskap.

 

Landet vårt skal gjennom store omstillinger.

Vi skal ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen og skape vekst, grønn omstilling og nye arbeidsplasser i et inkluderende arbeidsliv.

 

Da kan vi ikke rekruttere fra halve befolkningen.

 

På Granavolden ble regjeringen enige om en plattform for et bærekraftig velferdssamfunn, hvor skapertrang og kreativitet må få utfolde seg.

 

President,

 

Arbeidsstyrken i Norge utgjør samfunnets viktigste ressurs. Den styrker grunnlaget for gode velferdsordninger og høy levestandard i fremtiden.

 

Det er om lag like mange sysselsatte kvinner som menn i dag. Ser vi på aldersgruppen 20-64 år jobbet 82 prosent av mennene og 77 prosent av kvinnene. Forskjellen var rekordlav i 2016 på 5 prosentpoeng og er like lav i dag.

 

Andelen sysselsatte innvandrerkvinner i alderen 20-66 år er langt lavere, 62 prosent. Her er det store forskjeller etter fødeland. Forklaringene er sammensatt. Vi gjennomfører et integreringsløft, slik at innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at de blir en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt.

 

Flere kvinner og menn må delta i arbeidslivet for å opprettholde velferdssamfunnet og færre må jobbe deltid. Perspektivmeldingen slår fast at det er et potensial for økt sysselsetting for ulike grupper. Regjeringen har derfor tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, over i ordinære  jobber. Inkluderingsdugnaden er et samarbeid mellom offentlige og private aktører som skal foregå på tvers av ulike sektorer. Partene i arbeidslivet spiller en viktig rolle. I 2019 er innsatsen i inkluderingsdugnaden styrket med i alt 125 millioner kroner.

 

Allerede i 1868 skrev Camilla Collett at: Vårt land ikke ennå har sysselsatt sine døtre. Tusen krefter brukes ikke til noe.

 

Kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet er fortsatt betydelig. Det går for sakte. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, utviklingsmuligheter og karriere.

 

Kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet – i ulike yrker, næringer og sektorer. De er også ulikt plassert i stillingshierarkiet. 85 prosent av arbeidstakere i Norge jobber i et kvinne- eller mannsdominert yrke.

 

Tiltakene som vi setter i gang må være kunnskapsbaserte. Jeg er glad for at regjeringen satser på kunnskap, for eksempel gjennom CORE som fortsatt skal være et sentralt miljø for likestillingsforskning om arbeidslivet.

 

Men det er verdt å merke seg at Colletts ord fortsatt lar seg høre, mer enn 150 år senere.

 

President,

 

Flere i heltid vil bidra til å sikre bærekraften i samfunnet vårt. Institutt for samfunnsforskning har gjort beregninger som viser at hvis kvinner hadde jobbet like mye som menn i hele perioden 1972 og 40 år fram, kunne vi vært 2 300 milliarder kroner rikere. Beregninger i Perspektivmeldingen viser at dersom alle sysselsatte kvinner hadde jobbet heltid, ville antall utførte timeverk økt med om lag 8 prosent.

 

Det går riktig vei også her. Stadig flere kvinner jobber heltid. Det at stadig flere kvinner i dag velger høyere utdanning, og at høyere utdannet arbeidskraft i større grad arbeider heltid, tilsier også en tilnærming mellom kvinner og menn.

 

Fortsatt jobber imidlertid hele 37 prosent av sysselsatte kvinner deltid. Vi vet at tallet skjuler store forskjeller i deltid etter bransje, og da kan tiltakene spisses enda mer. For eksempel jobber kun 13 prosent av kvinner i staten, deltid (2017). I Finansnæringen er tallet lavere, 11 prosent av kvinnene jobber deltid (2018). I kommunal sektor jobber annenhver kvinne deltid, og ser vi på de kommunale helse- og omsorgstjenestene er om lag to av tre medarbeidere deltidsansatte (65 prosent). (Tall per 1. desember 2018).

 

Noen tror at deltid er et fenomen som knytter seg til småbarnsforeldre. Det er feil. 31 pst av alle mødre jobber deltid mot 37 pst av alle kvinner samlet.

 

Men et  viktig moment er at de fleste kvinnene som jobber deltid, ønsker denne arbeidstiden. Bare i underkant av 10 prosent av de deltidsansatte kvinnene gjør dette såkalt ufrivillig. Dette tilsvarer 45 000 kvinner.

 

President,

 

Regjeringen arbeider for en heltidskultur i arbeidslivet. I Granavolden-plattformen understreker vi at vi skal arbeide for å  bekjempe ufrivillig deltid. Vi skal legge til rette for at flere som ønsker å jobbe heltid, kan gjøre det. Vi skal beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidsmiljøloven. De siste årene er det satt i gang flere prosjekter for å få dette til.

 

Vi har stilt krav til de regionale helseforetakene om at arbeidet med utvikling av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere tilsettes i hele faste  stillinger. Dette har gitt resultater.

 

Mange familier har en hektisk hverdag med arbeid, hjem, barn, skole, fritidsaktiviteter og frivillig arbeid. Deltidsvalg kan være en mestringsstrategi for å håndtere en situasjon som kvinnene ellers ikke ser alternativer til, fremfor alt knyttet til familiesituasjon.

 

For å styrke rettighetene til de som jobber "ufrivillig deltid" og som faktisk ønsker og kan jobbe mer, er det gjort flere endringer i arbeidsmiljøloven de senere årene.

 

Avtalen mellom KS, Fagforbundet, Delta og Norsk sykepleier om "Det store heltidsvalget 2018" for å videreføre arbeidet med å redusere deltidsarbeid og utvikle en heltidskultur, er et viktig skritt på veien. Flere kommuner har bestemt at stillinger som lyses ut som utgangspunkt skal lyses ut som 100 prosentstillinger.

 

Forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn fortsetter å minke. Kvinner tjente 87,1 prosent av menns lønn når vi inkluderer både heltidsansatte og deltidsansatte i 2018.

 

Men det er fortsatt et gap, og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig forklaring.

 

Det handler om forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse. Kvinner og menn jobber også i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og i ulike stillinger. Det kan også dreie seg om ulike former for lønnsdiskriminering.

 

Men tradisjonelle økonomiske kjennetegn som utdanning, erfaring, bransje og yrke forklarer ikke hele lønnsgapet. Også innen snevert definerte grupper har menn høyere timelønn. For eksempel tjente kvinner som jobber i samme yrke, samme bransje og sektor, som har like lang utdanning, er like gamle og jobber like mye som menn, i gjennomsnitt 93,5 prosent av en manns lønn ifølge tall fra 2014.

 

President,

 

Regjeringen foreslår å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten og har fremmet en proposisjon for Stortinget.

 

Lønnsdiskriminering er forbudt ved lov i Norge. I dette forslaget får (nærmere bestemte) arbeidsgivere en plikt til å gjennomføre en lønnskartlegging fordelt etter kjønn.

 

Lønnskartleggingen gir grunnlag for å vurdere om det er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sammenlignbare stillinger. Arbeidsgiver kan da vurdere om det er risiko for lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, som krever forebyggende tiltak. God veiledning for arbeidsgiver er viktig. Det gjør at alle kan drive godt likestillingsarbeid.

 

Vi foreslår også at (nærmere bestemte) arbeidsgivere får en plikt til å kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Arbeidsgivere skal redegjøre for dette.

 

Jeg har tro på at denne styrkingen vil bidra til at diskriminering i arbeidslivet forebygges og at likestilling fremmes på viktige samfunnsområder.

 

President,

 

Uenigheten kan ofte være stor om hva slags tiltak som er rimelige, rettferdige og virkningsfulle for å fremme likestilling. Dette gjelder ikke minst i vårens diskusjon om foreldrepengeordningen. Vi har en raus foreldrepermisjon i Norge som gir begge foreldre verdifull tid med barnet i det første leveåret.

Likestilling i arbeidslivet handler om å stille kvinnelige og mannlige arbeidstagere likt, og vi mener at tredelingen stiller kvinner og menn litt likere. Det handler ikke bare om ordninger, men også om holdninger. Pappas jobb er ikke viktigere enn mammas. Vi vet også at kvinner oftere enn menn velger det de oppfatter som mer familievennlige yrker i offentlig sektor når de får barn. Vi tror at når foreldrene deler omsorgsansvar og fravær fra jobb mer likt, kan vi forvente endringer i mønsteret i arbeidslivet. Regjeringen vil beholde dagens ordning med tredeling av foreldrepermisjonen.

 

Vi har et godt samarbeid med arbeidslivets parter. I Granavolden-plattformen sier regjeringen at vi skal legge til rette for et velfungerende trepartssamarbeid.

 

Jeg har nylig hatt møte med arbeidslivets parter. De er positive og støtter en likere fordeling av foreldrepengeperioden. Det handler om at arbeidsgivere må ha likere forventninger til kvinnelige og mannlige arbeidstakeres  fravær i forbindelse med barn. Sånn jeg oppfattet det i møtet, hadde ingen av dem mottatt klager om at ordningen med ammefri ikke fungerer.

 

Ammefri gir mor rett til fri fra jobb den tiden hun trenger for å amme barnet sitt. I barnets første

leveår har mor rett til ammefri med lønn inntil én time per dag.

 

Og det er ikke bare arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene som støtter opp om fedrekvoten. 80 prosent av småbarnsforeldre ønsker en fedrekvote på 10 uker eller mer.

 

Regjeringen mener at tredeling av foreldrepengeperioden er viktig for likestilling, for barnet og for foreldrene.

 

President,

 

Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. To tredjedeler av yrkessegregeringen i Norge i dag er en direkte konsekvens av kvinners og menns utdanningsvalg. Dette gjenspeiler seg i arbeidsmarkedet og er med på å begrense både den enkeltes valgmuligheter og arbeidsmarkedets fleksibilitet .

 

Det er derfor en stor utfordring for norsk likestilling at mange jenter og gutter tar kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.

 

Kvinner er nå i flertall i høyere utdanning og har vært det i lang tid. De har i økende grad valgt utradisjonelle utdanninger og gått inn i tidligere mannsdominerte og kjønnsbalanserte utdanninger. Dette gjelder for eksempel medisin, jus og naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger. I noen realfag, er det nå et flertall kvinnelige søkere.

 

Dessverre kan vi ikke se at en lignende endringsprosess har funnet sted blant menn. Dette kan henge sammen med at endrede utdanningsvalg gir bedre uttelling i form av lønn og status for kvinner enn for menn.

 

Under 15 prosent menn av de som er tatt opp til sykepleierutdanningen i 2018 er menn. Til barnehagelærerutdanningen, utgjør menn kun to av ti. Den samme tendensen ser vi i grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn.

 

Dersom vi ønsker et mindre kjønnsdelt arbeidsliv må først og fremst flere menn inn i helse- og omsorgsektoren.

 

President,

 

I Granavolden-plattformen betoner vi dette problemet. Vi sier at vi skal stimulere flere til å velge utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv, og sier at vi vil styrke rekrutteringen av menn til barnehagene og læreryrket.

 

Regjeringen planlegger å legge fram en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Vi skal basere arbeidet på UngIDag-utvalget sin utredning som blant annet skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke.

 

Vi stimulerer flere til å velge utradisjonelt gjennom å gjøre de normbrytende satsingene Jenter og teknologi og Menn i helse landsdekkende.

 

Vi øker støtten til Jenter og teknologi med 1 million kroner til 3,5 millioner kroner for 2019. I år var 29 prosent av søkerne til høyere utdanning innen teknologi- og realfag kvinner. Siden 2010 har 1 562 menn blitt helserekrutt gjennom "Menn i helse".

 

I årets budsjett har vi satt av 2 millioner kroner for å finne ut hvordan vi kan få flere menn til å søke grunnskole- og barnehagelærerutdanningene, og helse- og omsorgsutdanninger. I et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet vil vi sette inn tiltak for bedre kjønnsbalanse i disse utdanningene.

 

Vi er i gang med å rekruttere flere studenter til lærerutdanning for trinn 1–7, særlig mannlige studenter og studenter med innvandrerbakgrunn.

 

Men bedre er alltid mulig.

 

Forhåpentligvis vil vi få flere mannlige søkere til profesjonsstudiet i psykologi når de når får 1  tilleggspoeng i førstegangsvitnemålskvoten. Fra før får mannlige søkere to tilleggspoeng til sykepleieutdanningene ved UiA og Lovisenberg diakonale høgskole.

 

For å forstå hva som bidrar til å fremme og hemme kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg, har Institutt for samfunnsforskning kartlagt forskningen som er publisert de siste ti årene, samt tiltak som er forsøkt for å bidra til endring. Her vil jeg peke på en viktig erfaring fra rapporten. Det er at det mangler systematiske evalueringer, samt følgeevaluering av tiltak.

 

I februar la Stoltenbergutvalget frem sin rapport,  Nye sjanser – bedre læring, om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

 

Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019.

 

Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig i dette arbeidet. Blant disse er hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp og spørsmålet om en mer fleksibel skolestart.

 

 

President,

 

Selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er det fremdeles langt færre kvinner enn menn i toppen av norsk næringsliv. Et konkurransedyktig næringsliv må rekruttere gode kandidater fra hele befolkningen.

 

Kvinner i toppledelse i næringslivet handler om tilgang til makt, ressurser og beslutningsposisjoner. Jevnere kjønnsfordeling og gode rollemodeller antas også å kunne ha effekt på utdanningsvalg og karrierevalg for jenter.

 

I de 200 største selskapene i Norge er bare 1 av 10 av de øverste lederne kvinner. I toppledergruppene i de samme selskapene er andelen 22 prosent. Jeg ser fram til å lansere et nytt CORE Topplederbarometer til neste år.

 

Næringslivet må selv ta ansvar for å rekruttere toppledere fra hele befolkningen. Det er mange aktører som løfter denne problemstillingen. Det er bra!

#hunspanderer, SHEconomy, Fjong, ODA, SHE. Dette er unge kvinner som gjør en forskjell og vil skape endring.

 

For å understøtte dette har regjeringen i samarbeid med næringslivet laget en beste praksis-liste Hvordan få kjønnsbalanse i toppen av næringslivet. Denne er distribuert til de 500 største norske virksomhetene med råd og tips om de viktigste grepene for bedre kjønnsbalanse på toppen.

 

Regjeringen har satt av 2 millioner kroner til tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinnelige toppledere i næringslivet. I et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Næringsdepartementet vil vi ta initiativ til mer kunnskap.

 

Statlig sektor kan vise til økning i andelen kvinnelige ledere. Fra 2013 til 2017 økte andelen fra 46 prosent til 53 prosent i 2017. Også når du bryter ned på stillinger i departementene og direktoratene er tallene gode, for eksempel er andelen kvinner som er toppledere 53 prosent på direktoratsnivå. Disse tallene er for 2018.

 

Dette viser at statens systematiske arbeid virker.

 

Helseministeren klarte på kort tid å øke andelen kvinnelige sykehusdirektører. Han ga sykeshusstyrene i oppdrag å ha en bevisst holdning til rekruttering av kvinnelige toppsjefer. Dette har gitt resultater. I 2016 var 10 prosent av sykehusdirektørene kvinner. Nå er andelen økt til 45 prosent. Jeg har stor tro på denne strategien. Vi må ta for oss sektor for sektor for å få flere kvinner fram og opp.

 

Staten har direkte eierskap i 74 selskaper og regjeringen har arbeidet målrettet for å øke andelen kvinnelige styreledere. Dette har gitt resultater. Gjennomsnittlig andel kvinner blant styreledere i selskapene som omtales i Statens eierberetning 2017 var 45 prosent ved utgangen av mars 2018 mot 36 prosent i mars 2014.

 

Det er fortsatt en klar mannsdominans i toppledelsen også i selskaper der staten er eier. Ved utgangen av 2017 var kvinneandelen blant administrerende direktører 24 prosent. Gjennomsnittlig kvinneandel i konsernledelsen/selskapets ledergruppe var 37 prosent.

 

Vi forventer at alle selskapene skal jobbe systematisk med mangfold i egen organisasjon.

 

President,

 

Økt kvinnelig grűnderskap er et sentralt element for å få til økt likestilling i næringslivet. Kvinner er underrepresentert i næringslivet, som eiere av bedrifter og blant grűndere.

 

At færre kvinner starter som gründere betyr at samfunnet ikke lykkes godt nok med å ta hele befolkningen i bruk i innovasjon, verdiskaping og ledelse. Det er et stort potensial for norsk økonomi i å fremme kvinners skaperkraft og posisjon i næringslivet og som grűndere.

 

Det er mange som har gode idéer i Norge. I 2017 ble godt over 60 000 av disse til nye bedrifter. Men i 2017 var bare tre av ti gründere kvinner.

 

Det burde vært – og kan bli – mange flere! Derfor har regjeringen satt i gang arbeid med en handlingsplan for kvinnelig grűnderskap. Handlingsplanen skal se på hvordan vi kan innrette dagens virkemidler bedre for å fremme kvinnelig grűnderskap, også i helse- og sosialsektoren og i offentlig sektor.

 

President,

 

Regjeringspartiene har nylig lansert seks punkter for bedre kvinnehelse.

 

For det første skal forskning om kvinners helse fortsatt prioriteres. Vi vil videre satse på bedre reproduktiv helse, og vil utvide ordningen med gratis prevensjon for kvinner opp til 24 år. Kreft rammer mange kvinner og vi vil erstatte dagens celleprøve for å oppdage livmorhalskreft med en enkel HPV-test.

 

Vi legger frem en strategi for å kombinere omsorg med jobb (pårørendestrategi) og vi vil løfte internasjonal kvinnehelse, bl.a. gjennom vaksinasjon. Vi lager nye pakkeforløp for sykdommer som typisk rammer kvinner som muskel- og skjelettlidelser, smertebehandling og utmattelse. Vi må også forebygge slike lidelser gjennom å påvirke forhold som virker inn på sykdommene, dette omfattes av folkehelsemeldingen som ble lagt frem før påske.  

 

Vi må bygge robusthet i ulike livsfaser. Unge jenter rapporterer om mer psykiske plager og er mindre fysisk aktive enn gutter. Eldre kvinner rammes oftere av hoftebrudd. 

Vi trenger en politikk som bl.a. redegjør for og møter kjønnsulikhetene i helse. Vi peker på dette  i ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og også i en handlingsplan for fysisk aktivitet og en nullvisjon for ulykker med alvorlige skader i hjemmet. Vi planlegger også et toppmøte om kvinnehelse til høsten.

 

President,

 

Regjeringen har hatt på høring et forslag til endring i abortloven der fosterreduksjon reguleres i ny bestemmelse.

 

 

President,

 

Norge er et av Europas beste land når det gjelder politikk og rettigheter for lhbtiq-personer.

 

Regjeringens mål er å skape et åpent, trygt og mangfoldig samfunn. Dette er også rammene for regjeringens plan for skeive. Det er litt over et år igjen av planarbeidet og i alt 70 av 81 tiltak er igangsatt eller avsluttet.

 

Vi har startet et arbeid med en omfattende levekårsundersøkelse for skeive i Norge. Den forventes ferdigstilt 2020.

 

Gjennom Granavolden-plattformen har regjeringen på nytt forpliktet seg til å gå foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter. Allerede i mai er Norge vertskap for IDAHOT Forum 2019. Tema for årets konferanse er kunnskapsstatus, utfordringer og veien videre. 

Norge har sammen med andre land fremmet LHBTIQ under FNs kvinnekommisjon i år.

Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha de samme muligheter som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer. For en funksjonsnedsettelse blir først en funksjonshemming når gapet mellom de personlige forutsetningene og samfunnets krav blir for store. Og det er vår jobb å minke det gapet.

 

Vår ambisjon er en mer helhetlig og samordnet innsats og en mer effektiv gjennomføring av regjeringens politikk.

 

Regjeringen lanserte i desember 2018 strategien Et samfunn for alle for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien forplikter 9 statsråder.

 

Innsatsen skal ses i et tiårsperspektiv (2020-2030).

 

Regjeringen er nå i gang med arbeidet med en handlingsplan som skal bygge på pilarene i strategien, og gi de innhold. Handlingsplanen skal presentere konkrete tiltak som skal bidra til økt likestilling og demokratisk deltakelse.

 

Vi arbeider også med en stortingsmelding om rettigheter til mennesker med utviklingshemming.

 

Negative holdninger og fordommer til ulike etniske og religiøse minoritetsgrupper, samt diskriminering på ulike samfunnsarenaer er godt dokumentert. Den senere tid viser også tendenser til hardere debattklima.

 

Dette er bekymringsfullt og uakseptabelt. Rasisme og diskriminering skaper frykt og mistillit og hindrer inkludering.

 

Regjeringen er i gang med å utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Det tas sikte på å lansere handlingsplanen innen utgangen av året.

 

Vi arbeider med å utvikle indikatorer på diskriminering og likestillingssituasjonen for etniske minoriteter i Norge.

 

Vi skal ha et samfunn hvor ytringsfriheten står sterkt og hvor terskelen for å delta i den offentlige debatten er lav.

 

I regjeringens strategi mot hatefulle ytringer prioriterer vi kunnskapsutvikling, rettssystemet og politiet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren og arbeidsliv.

 

Institutt for samfunnsforskning er også tildelt et oppdrag som skal  gi oss kunnskap om avsenderne av hatefulle ytringer. Dette blir et viktig arbeid som kan gi oss mer informasjon om hvordan hatefulle ytringer kan motvirkes.

 

Det er viktig å støtte opp om unge mennesker som utsettes for hatefulle ytringer. Derfor støtter regjeringen Stopp hatprat-kampanjen. 

 

I desember 2018 møtte Norge til høringsmøte med FNs rasediskrimineringskomite. Komiteen

er positiv til regjeringens Strategi mot hatefulle ytringer.

 

 

 

President,

 

Vold og overgrep mot kvinner er en av våre største likestillingsutfordringer.

 

Innsatsen er betydelig styrket de siste årene og politiet har fått en rekke nye virkemidler for å ivareta og beskytte den som er utsatt, samtidig som det er stort fokus på både etterforskning og iretteføringen.

 

Vi vet at en del kvinner og barn må leve i skjul i årevis, og at en del av disse til og med blir drept. Regjeringen satte høsten 2018 ned et utvalg som skal gjennomgå partnerdrapssaker. Utvalget skal vurdere flere partnerdrapssaker i sammenheng og skal i sin utredning gi anbefalinger om bedre og mer treffsikre forebyggende tiltak. 

 

Regjeringen prioriterer arbeidet mot vold og overgrep høyt. Vi er godt i gang med oppfølgingen av ulike handlingsplaner.

 

Satsingen i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep i inneværende år er på til sammen om lag 1 milliard kroner. I 2019 styrker vi særlig det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep. Det er viktig å rette innsatsen mot de unge. Vi har derfor utviklet opplæringsmateriell om voldsrelaterte tema som nå er klart til bruk i barnehage og skoler. Dette skal også oversettes til samiske språk.

 

I 2019 styrker vi også behandlingstilbudet til voldsutøvere og overgripere, både i regi av helsetjenesten, familievernet og Alternativ til Vold. Etablering av et ATV-tilbud i Finnmark med samisk kompetanse skal prioriteres. Å styrke behandlingstilbudene vil kunne bidra til å forebygge fremtidig vold.

 

Krisesentertilbudet er et av de viktigste hjelpetiltakene for voldsutsatte. Selv om mange kommuner følger opp krisesenterlova på en god måte, vet vi også at kvaliteten på tilbudet varierer. Regjeringen vil derfor evaluere ordningen med overføring av ansvaret for krisesentrene til kommunene og vurdere tiltak som sikrer et godt krisesentertilbud.    

 

Voldtekt er et alvorlig likestillingsproblem. Kvinner er mest utsatt, og voldtekt utøves nesten utelukkende av menn.

 

Regjeringen la den 25. mars fram en ny handlingsplan mot voldtekt.  Handlingsplanen vil fokusere på målrettet forebyggende innsats, et godt hjelpetilbud etter voldtekt, god faglig oppfølging av fornærmede, god etterforskningskvalitet  og mer kunnskap og kompetanse. Handlingsplanen mot voldtekt skal  bidra til å sikre helhetlig og samordnet innsats på et område hvor mange sektorer har sin del av ansvaret.

 

Å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvang, vold og overgrep er brudd på den enkeltes rett til å leve et fritt liv, og er betydelige likestillingsutfordringer og vedvarende folkehelse- og samfunnsproblemer.

 

De som rammes kan få alvorlige fysiske og psykiske plager, og flere lever med langvarige belastninger som kan begrense muligheten til å delta i samfunnet gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasjement. Å delta er viktig for å oppleve tilhørighet i lokal – og storsamfunnet, og bidrar til å bygge tillit mellom samfunnsgrupper.

 

Kvinner er særlig utsatt.

 

Regjeringen la den 8. mars 2017 fram Retten til å bestemme over eget liv. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

 

Arbeidet er ytterligere styrket med nye tiltak i Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022.

 

En undersøkelse fra 2015 viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn ikke-samiske kvinner i samme område. Samtidig er det avdekket en omfattende overgrepskultur i Tysfjord kommune. Dette er alvorlig og en situasjon regjeringen tar på det høyeste alvor. Og egne midler er bevilget via Fylkesmannen i Nordland til arbeid spesielt rettet mot Tysfjordsamfunnet. Regjeringen vil i samarbeid med Sametinget vurdere tiltak for å bekjempe denne volden.

 

President,

 

#Metoo har vært en vekker. #Metoo har vist oss at det er behov for både tiltak og holdningsendringer. Seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig.

Omfanget av seksuell trakassering er rystende og urovekkende høyt. Seksuell trakassering er et alvorlig arbeidsmiljøproblem . Bare denne våren har vi fått tall over seksuell trakassering i Forsvaret, blant studentene ved Universitetet i Oslo og sterke vitnesbyrd fra unge jenters skolehverdag.

 

President,

 

Høsten 2018 gjennomførte Forsvaret en undersøkelse om mobbing og seksuell trakassering. Både forsvarssjefen, forsvarsministeren og jeg har tatt resultatene av undersøkelsen på største alvor.

 

Undersøkelsen viser at både menn og kvinner i Forsvaret opplever mobbing og seksuell trakassering. Samtidig ser vi at kvinner er særlig utsatt. Arbeidet med å håndtere og forebygge mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret må derfor også ha fokus på holdninger til kvinner og kvinners deltakelse. Forsvaret trenger flere kvinner som kan være med på å forme kulturen og arbeidsmiljøet.

 

Forsvaret har en viktig jobb å gjøre for at uakseptable og ulovlige forhold blir gjort kjent og at de blir tatt tak i.

 

Forsvaret har iverksatt flere tiltak. Noe av det første de vil gjøre er å gjennomgå og revidere eksisterende regelverk for å tydeliggjøre regler og samle disse i et direktiv. Forsvaret vil også gå gjennom og forbedre sitt system for varsling. Det skal være enkelt og trygt å varsle, og de som er ledere skal vite hvordan de skal håndtere både den som varsler og den som får varsel mot seg. Et viktig tiltak vil derfor også være kvalitetssikring av utdanning og kompetansebygging på alle ledernivåer i Forsvaret.

 

 

President,

 

Det er viktig med gode verktøy i arbeidet mot seksuell trakassering.

Regjeringen vil sikre en effektiv håndheving av saker om seksuell trakassering, og etablerer derfor et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering.

 

Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å håndheve saker om seksuell trakassering og til å ilegge oppreisning og erstatning.

 

Vi vil også styrke Likestillings- og diskrimineringsombudets veilednings- og hjelpetilbud, fordi vi ønsker at sakene skal løses på lavest mulig nivå.

 

Arbeidet med seksuell trakassering har høy prioritet for denne regjeringen, og etableringen av et lavterskeltilbud er en viktig milepæl i dette arbeidet.

 

 

President,

 

Forslaget om styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten innebærer at alle arbeidsgivere skal søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold på arbeidsplassen. Arbeidsgivere skal dokumentere dette.

 

 

 

President,

 

Kvinners rettigheter og likestilling er en prioritert del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Både som et eget satsningsområde med egne midler, og som et tverrgående tema. Slik det også er i FNs bærekraftsagenda 2030.

 

Arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling har et bredt nedslagsfelt. Det handler på den ene siden om å løfte kvinner ut av fattigdom og undertrykking og på den andre siden innfri det enorme potensialet kvinner representerer hvis de får delta politisk og økonomisk i samfunnet på lik linje med menn. 

 

Mer enn 40 års nordisk samarbeid på likestillingsområdet har gitt resultater. Et nytt samarbeidsprogram for likestilling trådte i kraft 1. januar i år med en varighet på fire år. Basert på det nordiske samarbeidet vil vi også bidra til debatten i Brussel om utvikling av EUs likestillingspolitikk.

 

Fra norsk side er det Handlingsplanen Frihet, makt og muligheter (2016-2020) som legger rammene for utenrikstjenestens arbeid for kvinners rettigheter og likestilling.

 

Kvinners frihet, makt og muligheter, starter med utdanning. Derfor har regjeringen de siste fire årene også doblet støtten til utdanning i utviklingssamarbeidet. Jenters utdanning er en hovedprioritet i denne satsingen.

 

Noen av de vanligste årsakene til at jenter slutter på skolen er barneekteskap, tidlig graviditet og kjønnsbasert vold. Hver eneste dag blir rundt 33 000 jenter under 18 år  giftet bort. Vi vil øke innsatsen vår mot skadelige skikker, og utarbeider nå en ny strategi for vårt internasjonale arbeid mot barne- og tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnsselektering.

 

Jenters og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv er avgjørende for å oppnå likestilling. She Decides er et initiativ som har dette som mål. Jeg er stolt over å ha overtatt rollen som Norges Champion for She Decides.

 

Regjeringen har økt innsatsen for tilgang til prevensjon og seksuell og reproduktiv helse, fra et allerede høyt nivå (1,19 milliard kroner i 2016) med 700 millioner kroner over fire år (2017-2020). Samlet sett bidrar dette til bedre helsehjelp for kvinner og at færre kvinner dør i fødsel og av utrygge aborter.

 

Norges fjerde Handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, ble lansert i januar i år, med varighet frem til 2023. Norge skal jobbe for å sikre kvinners og jenters sikkerhet og rettigheter i krig og konflikt, samt styrke kvinners innflytelse i konflikthåndtering og fredsprosesser.

 

Årets hovedtema på FNs kvinnekommisjon var sosial beskyttelse, tilgang til offentlige tjenester og bærekraftig infrastruktur for likestilling. Både utviklingsministeren og jeg prioriterte å delta på kvinnekommisjonen. Fra Norges side ble spesielt menneskerettighetsforsvarere som jobber for kvinners rettigheter og likestilling trukket frem, sammen med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, hvor vi opplever økt internasjonalt press.

 

 

President,

 

Jeg mener at vi har all grunn til å være fornøyd med innsatsen på likestillingsfeltet. Gjennomgangen viser en god utvikling for likestilling mellom kvinner og menn i Norge.

 

På områder der det fortsatt gjenstår utfordringer, tar vi fatt med langsiktige planer som vil fortsette den positive utviklingen mot et likestilt samfunn.