Delrapport om gjenoppbyggingen av kulturlivet overlevert til Kulturdepartementet

• Gjenoppbygging av kultursektoren - delrapport juni 2021

30. juni leverte Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI) første del av en kartlegging av konsekvensene av koronapandemien til Kulturdepartementet. Rapporten inneholder blant annet en analyse av de to største koronaordningene for kulturlivet, og en studie av publikums holdninger, som viser at de fleste nå igjen ønsker å delta på kulturtilbud.

Regjeringen har bevilget totalt 10,2 milliarder kroner til koronarelaterte tiltak på Kulturdepartementets budsjett. Av disse er drøyt 5 milliarder kroner bevilget gjennom kulturordningene. Tilskudd til det frivillige kulturlivet kommer i tillegg.

– Vi har stilt opp med store ressurser for å sikre at vi kunne ha kulturtilbud også under krisen, og for at kulturnæringen skulle overleve til pandemien er over. Nå skal vi ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for å ta oss helt over målstreken, og sikre at vi står klare til å møte den post-pandemiske virkeligheten, sier Raja.

Kulturdepartementet har gitt Kulturrådet og NFI i oppdrag å utarbeide en oversikt over langsiktige konsekvenser av pandemien og hvilke utfordringer og muligheter den har gitt for kulturfeltet. Oppdraget sluttføres i desember 2021. Basert på kartlegginger og analyser vil eksisterende og eventuelt nye virkemidler vurderes som mulige tiltak for å gjenåpne og gjenreise kultursektoren.

– Tiltakene vi har iverksatt sørger for en kultursektor som evner å produsere og formidle et mangfoldig kulturtilbud til et kulturhungrig publikum. Formålet med denne rapporten er å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å innrette virkemidlene på best mulig måte. Så lenge vi har koronatiltak, skal vi stille opp med penger, og vi har per nå støtteordninger ut oktober som kan bli forlenget dersom det blir nødvendig, sier Raja.

Publikum ønsker seg tilbake til kulturopplevelsene

Rapportens publikumsundersøkelse er utført av Norsk publikumsutvikling i samarbeid med blant andre Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt, og er foretatt blant publikum ved 41 norske institusjoner og kulturaktører, og omfatter 5 349 respondenter. Den viser at per mai 2021 ville tre av fire ha deltatt ved et fysisk arrangement med smittevernstiltak. Mange forventer å ta i bruk kulturtilbudene i samme grad som før, eller muligens i enda større grad. Særlig de yngste ser for seg å delta oftere på fysiske arrangementer enn tidligere.

– Det er veldig gledelig å se at publikum ønsker å vende tilbake! Undersøkelsen viser at arrangører og myndigheter har publikums tillit, og dette gjør meg optimistisk på kulturens vegne, sier Raja.

Mange har vent seg til å bruke digitale tilbud under pandemien. Museumsgjengerne har størst tro på at digitale tilbud vil ha betydning for dem i fremtiden. Selv om konsertgjengerne har deltatt mest på digitale arrangementer hittil i 2021, ønsker disse seg tilbake til livescenen.

De to store kriseordningene for kulturfeltet

Rapporten inneholder også en analyse av regjeringens to største koronaordninger for kulturlivet, som forvaltes av Kulturrådet. Ved inngangen av juni i år var det foreløpig tildelt 2,7 milliarder kroner til 5 383 mottakere i kompensasjons- og stimuleringsordningene.

Enkeltpersonforetak utgjør nær 30 prosent av mottakerne. Disse er tildelt seks prosent av midlene i kompensasjonsordningen og fem prosent av midlene i stimuleringsordningen. Resterende mottakere er i hovedsak aksjeselskaper og har mottatt over 90 prosent av tildelingene. Rapportene for stimuleringsordningen oktober-desember 2020 viser at det ble gjennomført rundt 6 000 kulturarrangementer over hele landet med støtte fra denne ordningen.

Aksjeselskap og større foretak representerer oftest produksjon og distribusjon, mens enkeltmannsforetak oftere representerer skapere og utøvere. Regjeringens tiltak rettet mot skapere og utøvere vil bli belyst gjennom flere undersøkelser av pandemiens langsiktige konsekvenser for kultursektoren. Blant annet gjennom en undersøkelse av kunstnere og kulturarbeideres inntekter og levekår.

De øvrige koronamidlene på Kulturdepartementets budsjett er bevilget gjennom kompensasjons- og stimuleringsordningene til frivillighet og idrett, inkludert frivillig kulturliv, til enkeltmottakere og gjennom økning i eksisterende ordninger. En analyse av de resterende midlene vil inngå i sluttrapporten som skal leveres i desember 2021.