Nasjonal erfaringskonferanse om områderettet arbeid i levekårsutsatte områder

Talemanus, med forbehold om endringer under framføring.

Velkommen alle sammen!

Denne konferansen har jeg sett fram til. Jeg er glad så mange er her disse to dagene for å utveksle erfaringer fra områderettet innsats.

Dette er viktig: Kommune og stat har et felles ansvar for å hindre at forskjellene i byene våre blir for store.

Vi må sammen bidra til å løfte bydeler som blir hengende etter og gi muligheter til menneskene som bor der.

I januar i år fikk jeg besøke Galterud skole og andre deler av Fjell i Drammen kommune sammen med ordfører Tore Opdal Hanssen.

Området er et ganske typisk byområde som vi finner i mange større bykommuner:

En drabantby bestående av blokkbebyggelse, skoler, barnehager, lokalt senter, lekeområder, parker.

Et godt utgangspunkt for å skape et godt og trygt lokalmiljø.  

Men et nærmiljø skapes først og fremst av de menneskene som bor, bruker og jobber i områdene.

Folk som bruker tjeneste- og kulturtilbudet. Barn som leker og deltar i aktiviteter.

Et godt nærmiljø krever at de som bor og bruker området har overskudd, kunnskap, ressurser og interesse av å bidra.

Det er ikke en selvfølge overalt. Utsatte områder er ofte preget av arbeidsløshet, og mange med lite utdanning og lav inntekt.

Mange beboere med innvandrerbakgrunn, og dårlige språkferdigheter, skaper også utfordringer.

Dette er noe som kjennetegner flere områder.

Lav inntekt fører til at barn og unge oftere går glipp av tilbud og aktiviteter som koster penger. Det kan være barnehage og skolefritidsordninger, og organiserte aktivitetstilbud.

De mister dermed viktig læring, språkkunnskap og får et mindre nettverk enn andre.

Når det er sagt; i alle områder er det ressurser, men noen steder trengs ekstra tiltak for å få det fram.

Et viktig tiltak for å motvirke forskjeller er derfor gratis kjernetid i barnehage og skolefritidsordning for familier med lav inntekt.

Men også andre tiltak hjelper: Flere steder kan barn og unge låne eller leie ulike typer utstyr til sport og friluftslivsaktiviteter.

Det bidrar til aktivitet og hverdagsintegrering. Det hindrer utestengning og gir rask effekt.

Men enda viktigere er langsiktige tiltak som gir varig effekt. Det viktigste er å få ungdom til å fullføre utdanning og å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

I utsatte områder ser vi ofte at innbyggere ha liten tillit til blant annet politiet, skolen, eller det offentlige tjenestetilbudet.

Dette bidrar til utrygghet, og at enkelte føler at de ikke er en del av storsamfunnet.  

Skal samfunnet fungere, må enkeltpersoner og grupper oppleve at de lever sammen, ikke ved siden av hverandre eller i motsetning til hverandre.

Tillit til samfunnets institusjoner kommer ikke av seg selv. Men medvirkning og deltakelse bidrar til økt kunnskap og eierskap.

På Fjell jobbes det systematisk med å skape tillit mellom skole og hjem, og kommunens tjenesteapparat.

Under mitt møte på Fjell møtte jeg engasjerte ungdommer, og så hvordan både Drammens politikere og engasjerte medarbeidere i kommunen jobber med å løfte bydelen.

Dette arbeidet gir positive resultater.

Men også andre steder har vi gode erfaringer med områdesatsinger.

Groruddalssatsingen

I ti år har Oslo kommune og staten samarbeidet om Groruddalssatsingen.

Det har gitt mange resultater:

• Flere store parker
• Et sammenhengende turveinett
• Aktivitetsområder
• Flere flotte møteplasser

Bjerkedalen park (bildet) vant Oslo bys arkitekturpris 2015 og ble kåret til Norges beste byrom 2016.

På et besøk i Groruddalen fikk jeg selv se hvordan en mørk og utrivelig undergang, Ammerudtunnelen (bildet), ble forvandlet til en lyssatt aktivitetstunnel med en flott klatrevegg.

Langs hele Alnaelven er det anlagt flotte turstier som gjør at folk kan gå eller sykle i grønne omgivelser helt fra Marka til sentrum.

Groruddalen har innbyggere med bakgrunn over 140 land.  

Det er i ti år blitt satset på utvikling av områder som barnehage, utdanning, språkopplæring, og kulturaktiviteter gjennom Groruddalssatsingen.

Dette er viktig.

Vi har i Norge lyktes med å motvirke for store forskjeller mellom ulike deler byene. Vi har hindret at hele bydeler har forfalt slik vi har sett i andre land.

Det er aller viktigst for dem som bor der.
Men det er også viktig for byen.
Dermed også viktig for hele landet.
Det er derfor vi møtes her.

Og det er derfor min beskjed er klar: Vi må forsterke samarbeidet og innsatsen for å løfte bydeler og gi menneskene som bor der muligheter.

Vi må lære av hverandre.

Hva kjennetegner tiltakene med gode resultater? Hvilke erfaringer kan overføres til andre deler av landet?

Mange kommuner kan lære av arbeidsmetodene som er brukt i Norges største områdesatsing.

På denne konferansen får dere med dere 3 håndbøker om områderettet arbeid.

De er utviklet på bakgrunn av ti års erfaringer fra Groruddalssatsingen.

Jeg er glad vi fra i år har fått på plass en avtale om ti nye år med områderettet innsats i Groruddalen.

Satsingen er et partnerskap mellom Oslo Kommune og staten. Staten kan i spesielle tilfeller være en langsiktig partner med kommunene.

Arbeidet med spesielle levekårsutfordringer i Oslo, Bergen og Trondheim, har fått Husbanken til å utvikle metoder for å bidra til tryggere og bedre bomiljøer.

Områdeløft

En viktig del er områdeløft.

Det er langsiktig og forpliktende utviklingsarbeid i utvalgte, avgrensede boområder.

Områdeløft kan bidra til å snu, eller bremse, en negativ utvikling i et boområde.

For et par dager siden var jeg på Tøyen og fikk presentert Tøyenløftet og arbeidet som gjøres med integrering.

Aktivitetshuset K1 som åpner om kort tid er et godt eksempel på samarbeid.

Der møtte jeg 7. klassinger fra Gamlebyen skole. De fikk låne alpinutstyr gratis av Tøyen Sportsklubb. Prosjektet heter Ø på Snø, og er støttet av Sparebankstiftelsen og midler fra områdeløftet.

En lærer som var innom sa at de fleste elevene her aldri hadde vært på ski før ordningen med utlån av utstyr kom i gang.

Tøyen og Grønland er blant de områdene i Norge hvor vi finner de største levekårsutfordringene. Mange opplever deler av disse områdene som utrygge for både barn og voksne.

Samtidig er dette en del av Oslo som er i rivende utvikling:

Nybygging, oppgradering av nedslitte eiendommer, opprustning av parker og plasser og ny aktivitet i tomme lokaler.

Området er i ferd med bli mye mer attraktivt.

De fysiske omgivelsene er viktige. Folk må trives der de bor. Dette er i hovedsak et ansvar for kommunen.

Sammen må vi ta tak i det som er årsaken til utfordringene: Utdanning, arbeid, sosiale utfordringer og manglende språkferdigheter.

For regjeringen er tidlig innsats i skolen og lavere frafall i videregående skole svært viktig:
Det er altfor mange som ikke fullfører videregående skole. For mange gir det problemer gjennom hele livet.

Mange får vedvarende lavere inntekt og mange opplever langvarig arbeidsløshet.

For mange ender opp som passive mottagere av trygd.

For å motvirke frafall i skolen må vi starte med tidlig innsats, men vi ser også at Yrkesfagløftet gir resultater. Flere læreplasser, godt samarbeid med næringslivet.

Her jobbes det bra i mange av byene som her er tilstede. Fraværsgrensen ser også ut til å gi gode resultater. En forutsetning for å lære er faktisk å være på skolen. Ingen av oss har vondt av at det stilles noen krav.

Noen trenger også helsehjelp. Gjennom flere år har vi nå trappet opp innsatsen særlig innen rus og psykisk helse.

Mange unge sliter med psykiske helseutfordringer. Det er viktig at de får god hjelp tidlig.

Innsatsen i barneskolen er viktig. Gode grunnkunnskaper fra grunnskolen gir mye større sjanse for å lykkes i videregående. Tidlig innsats trappes derfor opp og vi gjennomfører omfattende etter- og videreutdanning av lærere.

Men arbeidet må starte enda tidligere, allerede i barnehagen.

Ordningen med gratis kjernetid i barnehage i områdesatsingene er evaluert i flere omganger.

De har flere klare funn:

• Flere minoritetsbarn gikk i barnehagen.
• Barna som hadde gått i barnehage fikk bedre resultater på kartleggingsprøver i norsk i 1. klasse.
• Effekten ser ut til å vedvare også i 2. og 3. klasse.

Barnehagestyrere påpeker det tydelig: Jo tidligere barna begynner i barnehage, jo bedre blir de i norsk til skolestart.

Jeg er også glad for at vi har fått på plass Fritidserklæringen. Gjennom felles innsats ønsker vi å gi ALLE barn og unge mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter - uavhengig av familiens økonomi. Det vil gi flere barn en bedre oppvekst.

Staten er inne i mange områdesatsinger. Likevel er det først om fremst kommunene som selv har hovedansvaret. Dere kjenner problemene, og er nærmest løsningene.

Vi ønsker å gi storbyene større handlingsrom til selv å ta hånd om disse utfordringene. Det har dere gjort.

Men det koster selvsagt penger, og der har vi bidratt. På den ene siden direkte gjennom områdesatsingene. Men vi har også styrket kommuneøkonomien.

Fremover må vi også jobbe enda tettere sammen. I levekårsutsatte områder får vi ikke resultater om vi fortsetter å arbeide gjennom "sektorsiloene" hver for seg.

Vi må tenke og handle nytt. Vi er åpne for forsøk og nye måter å jobbe sammen.

Få også de sosiale entreprenørene på lag. Derfor har vi laget inspirasjonsheftet "Veier til samarbeid", som gir tips om hvordan kommunene og de sosiale entreprenørene kan samarbeide.

Flere tiltak må settes inn samtidig:

• Innsats for barnehager og skoler.
• Tiltak for å få flere inn i arbeidslivet.
• Bedring av nærmiljøet.

Regjeringen har nylig lagt frem en melding til Stortinget om bærekraftige byer og sterke distrikter.

I meldingen er vi tydelige: Regjeringen vil fortsette med områderettet innsats i levekårsutsatte områder.

Vi vil også vurdere samarbeid med flere byer om å løfte områder med spesielle utfordringer.

Jeg ser frem til å høre innspillene og samtale med seks kommuner om status og utfordringer med områderettet arbeide.

Hva bør regjeringen bidra med og hvordan vi skal jobbe sammen med dette framover?

Vi har felles mål:
Gode byer. Gode bydeler uten for store forskjeller.
Vi vil jobbe for det gode liv i byen – hele byen.

Jeg håper dere får nytte av denne konferansen, og at den kan bidra til enda bedre tiltak og satsinger.

Takk for oppmerksomheten.