Regjeringen fornyer innsatsen mot antisemittisme

– Å motvirke antisemittisme og negative forestillinger om jøder krever langsiktig innsats. Regjeringen har derfor besluttet å videreføre og fornye handlingsplanen mot antisemittisme etter 2020, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Antisemittisme tar nye former og kommer stadig til uttrykk i ulike sammenhenger og i ulike miljøer. Antisemittisme ser også ut til å være på frammarsj i flere land, sammenliknet med for få år siden.

- Vi har oppnådd mye med handlingsplanen mot antisemittisme som ble lagt fram i 2016. Den inneholder 11 konkrete og målrettete tiltak som er iverksatt, og enten pågående eller avsluttet – men det er også mye som gjenstår, sier Mæland.

Det finnes fortsatt utpregede fordommer mot jøder i Norge, og "jøde" er et utbredt skjellsord. Det har vært angrep på jødiske mål her i landet på 2000-tallet og jødiske gravlunder har vært utsatt for hærverk.  Jødene er en liten minoritet på 1500–2000 personer, som er svært utsatt når antisemittisme kommer til uttrykk. Mange norske jøder underkommuniserer sin identitet, og er redde for å bruke synlige jødiske symboler.

Den eksisterende handlingsplanen har bidratt til å sette antisemittisme på den offentlige dagsordenen. Bare for få år tilbake ble ikke antisemittisme anerkjent som et problem også i Norge.

– Regjeringen vil bygge videre på erfaringene vi har gjort oss så langt for å utvikle ny målrettet innsats mot antisemittismen som vi fortsatt ser rundt oss, sier statsråd Monica Mæland.

Regjeringen vil involvere den jødiske minoriteten i arbeidet med å videreføre og fornye handlingsplanen mot antisemittisme.  

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets pressetelefon: 22 24 25 00