Klimautval skal vise korleis Noreg kan bli eit lågutsleppssamfunn i 2050
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgjevar: Klima- og miljødepartementet
Nyheit | Dato: 13.08.2021
Regjeringa har i dag sett ned eit offentleg utval som skal gjere ei utgreiing av vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet for 2050. I 2050 skal dei norske utsleppa vere 90-95 prosent lågare enn i 1990.
–Den nyleg publiserte rapporten frå FNs klimapanel viser kor mykje det hastar med å omstille oss til ei lågutsleppsutvikling i tråd med klimamåla i Parisavtala. Det har vi òg sett i sommar med mellom anna flaum i Tyskland og Belgia og skogbrannar i Middelhavsområdet, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
I januar la regjeringa fram ein plan for innrettinga av klimapolitikken dei neste ti åra, slik at vi når klimamåla for 2030. Planen er eit viktig steg på vegen mot at Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050.
Heilskapleg utgreiing
Ei heilskapleg utgreiing vil gje eit styrka kunnskapsgrunnlag om viktige vegval for å nå 2050-målet. Ekspertutvalet skal sjå på korleis utsleppsreduksjonar og omstillinga kan skje på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte med effektiv ressursbruk og eit konkurransedyktig næringsliv. Denne omstillinga må og medverke til ei utvikling som sikrar naturmangfaldet og eit berekraftig velferdssamfunn.
–Dette arbeidet blir veldig viktig for den vidare utviklinga av norsk klimapolitikk. Det er viktig at dei avgjerdene vi tek i dag og framover også gir ei utvikling mot låge utslepp på lang sikt. Vi treng eit endå betre kunnskapsgrunnlag for å utvikle og gjennomføre politikken som skal til for å nå målet om å bli eit lågutsleppssamfunn i 2050, seier miljø- og klimaminister Sveinung Rotevatn.
I 2025 skal Noreg melde inn eit nytt mål under Parisavtalen, og regjeringa varsla i klimaplan for 2021-2030 at planen er å legge fram ei ny klimamelding i 2024. 2050-utvalet vil gi viktige innspel til desse prosessane.
–Eg er spesielt glad for at vi har fått med ein ung representant i eit utval som skal sjå lå langt inn i framtida, seier klima- og miljøministeren.
Martin Skancke blir utvalsleiar
Ekspertutvalet skal leiast av siviløkonomen Martin Skancke. Skancke har tidlegare leia mellom anna ei ekspertgruppe om klimarisiko i Statens pensjonsfond utland og Klimarisikoutvalet. Med seg i 2050-utvalet får han 13 andre ekspertar.
–Å oppnå klimamålet vil påverke dei fleste sider av samfunnet og korleis vi innrettar økonomien. Kva vegval vi har fram mot 2050 er eit spennande og nødvendig arbeid. Eg ser frem til å leie utvalet, seier utvalsleiar Martin Skancke.
Utvalet skal levere ei samla tilråding i form av ein NOU innan 1. november 2023. Utvalet skal innhente innspel og involvere relevante aktørar i arbeidet, mellom anna næringslivet, sivilsamfunn og partane i arbeidslivet, og leggje til rette for brei offentleg debatt.
Samansettinga av utvalet
Martin Skancke (født 1966) er selvstendig næringsdrivende og daglig leder i Skancke Consulting. Han er rådgiver innen kapitalforvaltning og forvaltning av naturressurser, blant annet for statlige investeringsfond og myndigheter i flere land. Skancke har bred samfunnsøkonomisk erfaring og har tidligere vært ekspedisjonssjef i Innenriksavdelingen ved SMK og i Avdeling for formuesforvaltning i Finansdepartementet. Han har blant annet ledet ekspertgruppen for vurdering av klimarisiko i Statens pensjonsfond utland i 2021 og Klimarisikoutvalget som leverte sin rapport i 2018. Skancke er styreleder i PRI (Principles for Responsible Investment) og styremedlem i Storebrand ASA, Storebrand Livsforsikring AS, Norsk klimastiftelse og Norfund.
Tonje Foss (født 1971) har siden mars 2020 vært strategidirektør i Enova. Foss er utdannet sivilingeniør innen petroleumsøkonomi fra Universitet i Stavanger. Hun har fra tidligere tre års erfaring fra IT-bransjen som regiondirektør i Atea Region Nord. Foss har også 19 års erfaring fra oljeindustrien i ulike posisjoner og selskaper, både fra leverandørindustri og oljeselskap, blant annet AkerBP ASA.
Ola Kvaløy (født 1973) er dekan og professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og professor II ved Norges Handelshøyskole. Han forsker på tema knyttet til insentiver, økonomisk adferd og økonomisk organisering. Kvaløy er en aktiv forskningsformidler og fast spaltist i Dagens Næringsliv.
Kristin Halvorsen (født 1960) er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Halvorsen er tidligere politiker og var medlem av Stoltenberg II-regjeringen fra 2005 til 2013. Hun var Norges første kvinnelige finansminister fra 2005 til 2009 og kunnskapsminister fra 2009 til 2013. Halvorsen var leder av Sosialistisk Venstreparti fra 1997 til 2012 og innvalgt stortingsrepresentant fra 1989 til 2013. Hun er tidligere leder av Bioteknologirådet (2014 – 2019) og var medlem av Mork-utvalget i 2016. Halvorsen er i dag styreleder Naturhistorisk Museum og Vice Chair i CCICED (China Council for International Cooperation on Environment and Development).
Marianne Hansen (født 1972) er seniorrådgiver i Steigen kommune. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hansen har tidligere vært banksjef i SpareBank 1 Nord-Norge og avdelingsdirektør i Finansdepartementet. Hun var styremedlem i Folketrygdfondet fra 2010 til 2021 og har sittet i Grønn Skattekommisjon. Tidligere har hun også jobbet med utviklingshjelp i FN og Norad.
Klaus Mohn (født 1964) er professor i økonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger. Mohn har høyere avdelings studium (HAS) i samfunnsøkonomi fra Norges handelshøgskole og en doktorgrad i industriell økonomi fra Universitet i Stavanger. Mohn har tidligere vært sjeføkonom i Statoil (nå Equinor), og har også tidligere jobbet med forskning i Statistisk sentralbyrå og makroøkonomisk analyse i DNB Markets. Mohn sine forskingsområder og -interesser ligger hovedsakelig i samspillet mellom økonomi, energi og forvalting av naturressurser. Spesielt er han opptatt av spenninga mellom energi, petroleum og klimaendringer, inkludert økonomiske svingninger og politiske implikasjoner i ressursrike økonomier som Norge.
Gro Sandkjær Hanssen (født 1973) er samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Hanssen er i tillegg professor II i by- og regionplanlegging på Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitet i Oslo om styring og medvirkning i byplanlegging, og forskingsinteressene hennes er knyttet til styring, planlegging og forvaltning – særlig på regionalt og lokalt nivå. Hun har blant annet arbeidet med temaer som byplanlegging, regional planlegging, klimaomstilling og klimatilpasning, samt vannforvaltning. Hanssen har ledet flere store forskningsrådsfinansierte samarbeidsprosjekter, blant annet om kompakt byutvikling, lokal klimatilpasning og demokratiske byrom. Hanssen ledet den fireårige forskningsbaserte evalueringen av plan- og bygningsloven (EVAPLAN), hvor det ble publisert to oppsummerende bøker. Nå leder hun et prosjekt om hvordan kommunene kan arbeide for mer inkluderende lokale boligmarkeder. Hanssen har også levert utredninger om samfunnsutviklerrollen til regionreformen og har vært medlem i ekspertutvalget som i 2017-2018 vurderte nye oppgaver til fylkeskommunene.
Lars Petter Maltby (født 1961) er teknologileder (Chief Technology Officer, CTO) i Eyde-klyngen, prosjektleder for Prosess21 og leder for Battery Norway. Maltby har 25 års industriell erfaring med blant annet 12 år som General Manager for Saint-Gobain silisiumkarbid-aktivitet i Europa. Han innehar diverse styreverv, inkludert for Agder Energi, Returkraft, Seram Coatings. Maltby er utdannet sivilingeniør i maskin og har en doktorgrad i prosessteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Camilla Skjelsbæk Gramstad (født 1981) er bærekraftssjef (Head of Sustainability) i Elkjøp Nordic og er særlig engasjert i omstillingen til en sirkulær økonomi. Gramstad har tidligere vært bærekraftsansvarlig i Hovedorganisasjonen Virke, hvor hun jobbet med å engasjere handel- og tjenestenæringene i det grønne skiftet. Hun har også jobbet med bærekraft og leverandørutvikling gjennom offentlige anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og IKT. Gramstad har vært styrenestleder i Miljøfyrtårn, Etisk Handel Norge, og vært styremedlem i Divisjonsstyret for Innovasjon i Forskningsrådet og i Handelens miljøfond. Hun satt i Etikkinformasjonsutvalget som foreslo Åpenhetsloven i 2019. Gramstad har en tverrfaglig master i Culture, environment and sustainability fra Universitet i Oslo.
Audun Korsæth (født 1967) er divisjonsdirektør for Divisjon Matproduksjon og samfunn på NIBIO. Korsæth har jobbet mange år som forsker innenfor jordbruk og matproduksjon, med fokus på teknologi og miljøeffekter, og hatt ulike lederposisjoner i NIBIO. I 2012 fikk Korsæth professorkompetanse og han har etablert NIBIO Senter for presisjonsjordbruk. Han sitter i Nasjonalt råd for ernæring, og har deltatt i en rekke råd og utvalg, både nasjonalt og internasjonalt.
Signe Nybø (født 1963) er forskningssjef for terrestrisk naturmangfold på Norsk institutt for naturforskning. Nybø har ledet utviklingen av store nasjonale prosjekter som omfatter vurdering av naturmangfoldet i Norge (naturindeks) og fagsystem for å vurdere av økosystemenes tilstand. Videre var hun medlem i utvalget som i 2013 leverte en NOUen Naturens goder - om verdier av økosystemtjenester. Dette arbeidet var en en nasjonal oppfølging av de globale prosjektene Millennium Ecosystem Assessment og TEEB (The economics of ecosystems and biodiversity). Nybø har også vært medlem av porteføljestyret for miljøvennlig energi (ENERGI-X) i Forskningsrådet i 6 år.
Eirik Newth (født 1964) er utdannet cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som frilans forfatter og formidler av naturvitenskap, teknologi og fremtidsforskning for et bredt publikum. Newth har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker, særlig for barn.
Erik Trømborg (født 1966) er professor i skog skogøkonomi ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Trømborg har en doktorgrad i skogøkonomi og mastergrad i skogfag fra NMBU og University of Wisconsin-Madison. Hans forskningsaktivitet er innenfor markeder og verdikjeder for skogprodukter og bioenergi, skog- og energisektoranalyser og klimasmart forvaltning av skogressursene. Trømborg deltar i forumene Energi 21 og Prosess 21.
Mari Hasle Einang (født 1995) er masterstudent ved Senter for Utvikling og Miljø (ved Universitet i Oslo) og klimaaktivist. Einang har de siste 10 årene arbeidet med å påvirke norsk og internasjonal klimapolitikk. I 2018 var hun ungdomsdelegat til FNs klimatoppmøte, der hun satt i den norske offisielle delegasjonen til forhandlingene. Einang er tidligere nestleder i ungdomsorganisasjonen Changemaker som arbeider med globale rettferdighetsspørsmål, samt tidligere leder for klimaarbeidet i organisasjonen. Siden har hun jobbet i Kirkens Nødhjelp og skriver nå masteroppgave om den norske skolestreik for klima-bevegelsen.