600 millioner i støtte til regnskogen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Klima- og miljødepartementet
Nyhet | Dato: 04.12.2018
Norge utbetaler 600 millioner kroner til Brasil for reduserte utslipp fra avskoging i Amazonas i 2017.
– Etter to år med økende avskoging var Brasils innsats i 2017 oppmuntrende: Avskogingen i fjor falt 12 prosent fra skogåret 2016, og lå 64 prosent under det tiårige gjennomsnittet før Brasil satt i gang store skogreformer i 2004, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Elvestuen sier Brasil har oppnådd svært gode resultater i Amazonas det siste tiåret.Til sammen har Brasil under samarbeidsperiode spart atmosfæren for utslipp på mer enn 4,5 milliarder tonn CO2, eller nesten 100 ganger Norges årlige utslipp.
Årets utbetaling fra Norge til Brasil på 600 millioner kroner er betaling for reduksjonen av avskoging i Brasils Amazonas oppnådd i skogåret 2017 (august 2016-juli 2017). Pengene settes inn i Brasils Amazonasfond, som finansierer prosjekter for å redusere avskogingen ytterligere og skape en bedre og bærekraftig tilværelse for menneskene i Amazonas-regionen (se faktaboks under om hvordan de norske pengene brukes).
Sammen med Norge, bidrar også Tyskland betydelig inn til Amazonfondet.
- Det er oppmuntrende at Brasil hadde en nedgang i avskogingen i Amazonas i fjor, tross økonomiske vanskelige tider, sier Elvestuen.
Siste avskogingstall bekymrer
Samtidig som Brasil kan glede seg over at redusert avskoging i 2017, indikerer nye foreløpige tall at hogsten økte i skogåret 2018. Det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE) publiserte nylig et foreløpig estimat for avskogingen i 2018 på nærmere 7900 km2. Dette tilsvarer en økning på 13,7 prosent i avskogingen fra 2017 til 2018. Tallene er fortsatt midlertidige, men den mulige økningen skaper bekymring både i Brasil og i Norge.
Historisk sett øker ofte avskogingen i Amazonas-regnskogen i valgår, og Brasil gjennomførte både president- og guvernørvalg i 2018.
Tallene vil først bekreftes neste år og vil etter det danne grunnlag for utbetaling fra Norge i 2019, i tråd med reglene i det bilaterale resultatbaserte samarbeidet.
- Vi ser fram til å diskutere Brasils videre planer og det brasiliansk-norske samarbeidet med ny regjering. Vi håper og tror at Brasil igjen vil vise verden at de kan redusere avskogingen samtidig øke produktiviteten i brasiliansk landbruk på en bærekraftig måte. Det er veldig positivt at stadig større deler av det brasilianske næringslivet, og særlig jordbrukssektoren, bidrar i innsatsen mot avskoging i Amazonas.
Brasil har tidligere vist at vekst i landbruksproduksjon kan skje uten å gå på bekostning av regnskogen i Amazonas.
Ifølge det brasilianske miljøverndepartementet skyldes avskogingen økt etterspørsel etter brasilianske jordbruksprodukter som har stimulert til åpning av nye skogområder, lengre og forverrede tørkeperioder som har ført til stor økning av skogbranner, samt økt organisert kriminalitet og ulovlig avskoging, ofte knyttet til annen kriminell virksomhet som våpenhandel.
Norge stolt samarbeidspartner med Brasil
Ola Elvestuen sier Norge er stolt samarbeidspartner med Brasil og vurderer dette partnerskapet som en stor suksess.
- Brasils resultater i form av redusert avskoging 2005-2014 er et av de største klimatiltakene noensinne. Norge vil fortsette sin støtte til Amazonfondet, i samsvar med fondets regler og vår felles intensjonsavtale fra klimatoppmøtet i Paris i 2015, fram til 2020. Vi ser fram til å diskutere veien videre med den nye brasilianske regjeringen.
Brasil rapporterer årlige reduserte utslipp fra avskoging i Amazonas i forhold til et "skogår". Et skogår begynner 1. august og slutter 31. juli påfølgende år. Brasil legger fram et foreløpig avskogingstall fra et skogår i slutten av kalenderåret. Deretter skal tallene kvalitetssikres grundig før Norge kan foreta noen utbetaling.
Først bekreftes eller justeres tallet av brasilianske myndigheter. Avskogingen for hvert skogår sammenliknes med et referansenivå for å fastsette resultatet som er oppnådd. Referansenivået regnes ut som et tiårs gjennomsnitt av tidligere årlige avskoginger som oppdateres hvert femte år. Avskogingstallet og oppnådde resultater kontrolleres deretter av en uavhengig ekspertgruppe i løpet av påfølgende høst. Først etter denne kontrollprosessen bestemmes størrelsen på den norske utbetalingen. Denne tilnærmingen ble utformet og bestemt av Brasils regjering som en del av etableringen av det brasilianske Amazonasfondet i 2008.
Prosjektene i Amazonasfondet
Det bor flere mennesker i brasiliansk Amazonas enn i de nordiske landene til sammen.
- Amazonsfondet støtter forvaltning og vern av nasjonalparker på størrelse av ca. 1 million kvadratkilometer skog. Dette tilsvarer Norge, Tyskland og Finland til sammen.
- Fondet støtter miljøregistrering av eiendommer. Det å miljøregistrere private eiendommer i Amazonas er en viktig forutsetning for å kunne ha kontroll på hvem det er som faktisk står bak avskogingen lokalt. Fondet har så langt bidratt til å registrere eiendommer tilsvarende landarealet til Norge og Tyskland.
- Nesten en fjerdedel av Amazonas-regnskogen er urfolksterritorier. I disse områdene er avskogingen generelt svært lav, omtrent på én prosent. Det å ha urfolksterritorier og sterke rettigheter for urfolk, er sett på som viktige klima- og utviklingstiltak. Amazonasfondet støtter 96 urfolksterritorier i Brasil, blant annet prosjekter som gjør at urfolk kan utnytte skogen på en bærekraftig måte og til å stå imot press eller inngrep fra de aktørene som ønsker å ødelegge regnskogen.
- Andre eksempler på prosjekter støttet av fondet, er arbeid mot skogbrann, lokale myndigheters miljøforvaltning, arealplanlegging på kommune- og delstatsnivå, bærekraftige og mer effektive landbruksmetoder, håndheving av lovverk og kamp mot ulovlig avskoging igjennom støtte til miljøpolitiet IBAMA, bærekraftig fiske i lokale landsbyer, kunnskapsutvikling og teknologisk utvikling.
Til å forvalte de over 100 prosjektene som Amazonasfondet støtter, har fondet inngått samarbeidsavtaler med et bredt spekter av myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og urfolksgrupper.