Regjeringen bremser spredningen av fremmede arter som truer norsk natur

- Jeg er glad for å ha fått på plass dette regelverket, som vil bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Fremmede arter kan ta helt over for våre norske arter, og er en av hovedårsakene til tap av naturmangfold. Dette er derfor en stor seier for naturmangfoldet vårt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Forbud mot de mest skadelige fremmede artene

Regelverket forbyr en rekke av de mest skadelige fremmede plantene som vokser i Norge. Planter som lupin, rynkerose, kanadagullris og gullregn vil ikke lenger vil bli solgt i hagesentrene og det er heller ikke lenger lov å plante ut disse i hager, parker og andre områder.
Se en fullstendig liste over alle de fremmede skadelige artene som forbys her (pdf).

Andre tiltak for å redusere spredningen av fremmede arter i Norge

Regelverket innebærer at det kreves tillatelse for å innføre og sette ut fremmede arter. Kravet gjelder for profesjonelle aktører. De gjelder ikke for private hageeiere som vil plante ut planter i sin egen hage, så lenge det ikke er de forbudte plantene det er snakk om. Dette er en forenkling, nå trenger ikke privatpersoner å søke, slik det lå inne i det opprinnelige forslaget.

Det stilles krav om tillatelse for import og bruk av utenlandske humler til pollinering i veksthus. Utenlandske humler importeres og brukes for å pollinere planter i norske veksthus. Fordi de rømmer fra veksthuset og ut i naturen kan de skade norske humlearter.

De som selger fremmede skadelige planter må informere om det

I det nye regelverket stilles det krav om at de som selger fremmede arter, som kan ha en negativ effekt på naturen, må informere kunder om dette. Dermed vil forbrukere som kjøper planter i hagesentre få vite hvilke planter som er trygge, og hvilke som ikke er det, sånn at de kan ta et bevisst valg om man ønsker å plante ut noe som kan skade naturen.

Fremmede arter koster mye

En nylig offentliggjort rapport slår fast at et utvalg fremmede arter påfører Norge kostnader i milliardklassen. Fremmede skadelige arter kan også true stedegne arter og økosystemer som helt gratis gir oss goder som rent vann, pollinerer blomster og trær slik at vi får bær, frukt og grønnsaker og vakre og fargerike blomster. Det er også flere arter som har gitt oss mange av våre livsviktige medisiner.

Hindrer import og spredning av blindpassasjerer

Fremmede arter som brunskogsneglen og harlekinmarihønen har kommet til Norge som blindpassasjerer via import av planter og andre varer. Den som innfører mulige bærere for fremmede skadelige arter, får etter det nye regelverket en plikt til å undersøke lasten, og sørge for å hindre innførsel og spredning av uønskede blindpassasjerer.

Ingen plikt til å fjerne forbudsplanter som allerede er plantet ut

Selv om det er ønskelig at disse plantene ikke skal finnes i norsk natur, er det etter det nye regelverket ingen plikt til å fjerne forbudsplanter som allerede er plantet og finnes i norske hager og parker. Men frivillige dugnader, som har blitt mer og mer vanlig for å fjerne de mest skadelige plantene, er et bra tiltak for å hindre at disse sprer seg til naturen og skader andre stedegne arter og naturtyper.

Forskrift om fremmede organismer (Med merknader og vedlegg.)
Kongelig resolusjon om fremmede arter