Paris-avtalen om klima vedtatt

Paris-avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen. Alle land skal ha utslippsmål og rapportere på dem. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner, og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Den gir en klar retning for fremtidig klimaarbeid og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen vil styrkes over tid.

- Dette er et historisk øyeblikk og et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Jeg er svært glad over at vi lørdag fikk landet en god avtale etter mange års innsats og en maratoninnspurt den siste uken, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Avtalen finnes på hjemmesida til FNs klimasekretariat:  http://unfccc.int/resource/docs/2015/cop21/eng/l09r01.pdf

•  Avtalen har et mål om at de globale utslippene skal nå sin topp så raskt som mulig. Det overordnede målet er å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». I  tillegg skal landene arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Avtalen har også et mål om netto-null utslipp (dvs. balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre halvdel av århundret.

 

•  Avtalen fastslår at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål og oppdatere disse hvert femte år. Det er nedfelt et prinsipp om at landenes innsats skal øke over tid og reflektere deres høyeste ambisjon.

 

• Videre skal det finne sted global gjennomgang av status for iverksettelsen av avtalen hvert femte år. Dette skal omfatte både status for utslippsreduksjoner, tilpasning og støtte.

 

• Avtalen fastsetter et globalt mål for tilpasning til klimaendringer som skal fungere som en veiviser for nasjonalt og globalt arbeid.

 

• Tap og skade er omtalt i et egen kapitel i avtalen. Denne gir et grunnlag for å kunne møte utfordringene som følger av klimaendringene, for eksempel gjennom forsikringsordninger. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for erstatning eller kompensasjon.

 

• Avtalen slår fast at de industrilandene skal bidra med klimafinansiering til utviklingslandene, og annethvert år rapportere om hva som er levert, samt gi informasjon om fremtidig planer for klimafinansiering. Andre parter oppfordres til å gi slik støtte på en frivillig basis og til å rapportere om dette. Københavnmålet om å mobilisere 100 milliarder USD i klimafinansiering til utviklingslandene årlig er omtalt som et "gulv" i en egen beslutning fra Partsmøtet (ikke i avtaleteksten) videreført til 2025. Innen partsmøtet i 2025 skal landene bli enige om et nytt kollektivt mål for mobilisering av klimafinansiering.

 

• Avtalen fastsetter prinsipper for utvikling og bruk av alle markedsmekanismer. Land som utvikler og samarbeider om egne mekanismer utenfor FN-systemet skal gjør dette med miljømessig integritet, full åpenhet og fullstendig bokføring. Videre etableres en ny, sentralisert markedsbasert mekanisme.    Mekanismen vil gjøre det mulig for alle land å bidra til gjennomføringen av utslippsreduserende tiltak i andre land, og motta utslippsenheter som kan benyttes til å gjennomføre sine utslippsmål.

 

• Avtalen åpner for felles gjennomføring av klimamål i EU og mellom EU og utenforstående land, som Norge og Island.

 

• Avtalen inneholder et rapporteringssystem som blir viktig for å forstå og sammenligne landenes utslippskutt og for å måle global fremgang. Systemet har en innebygget fleksibilitet som tar hensyn til lands ulike kapasitet. Samtidig er et mål om å bevege seg mot et system med mest mulig felles regler for alle parter.

 

• Klima og skog i utviklingsland (REDD+) omtales særskilt i avtalen. Bestemmelsene favner også landarealer bredere. Partene oppfordres å gi resultatbasert finansiering til REDD+.

 

• Det etablerers en ny  mekanisme for å fremme gjennomføring og fremme etterlevelse av  avtalen. Denne skal bestå av en ekspertkomite og først og fremst bistå landene med å gjennomføre sine forpliktelser. Etterlevelsesmekanismen omfatter ikke sanksjoner. 

 

• Avtalen vil tre i kraft nå minst 55 parter, som representerer minst 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert avtalen, tidligst fra 2020.

 

• Menneskerettigheter, urfolksrettigheter, kjønnsperspektiv, rettferdig omstilling i  arbeidslivet og rettferdighet mellom generasjoner er reflektert i fortalen. Dette utgjør viktige hensyn som alle avtalens bestemmelser skal tolkes ut fra.