Bedre kvalitet i høyere utdanning

For over ti år siden ble kvalitetsreformen gjennomført i høyere utdanning i Norge. Reformen har ført til flere positive endringer. Blant annet har de fleste studietilbudene blitt mer relevante, og samarbeidet med studiesteder i utlandet har økt. Samtidig har vi flere indikasjoner på at studiekvaliteten ikke har bedret seg som forventet. Derfor la regjeringen nylig frem en plan for hvordan vi skal sikre Norge de universitetene og høyskolene vi trenger for fremtiden.

En rekke fagevalueringer viser at vi har utfordringer når det gjelder kvaliteten i norsk høyere utdanning. Dette understrekes av funn Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjort. De viser også at grunnutdanningene, det vil si bachelorgrader og korte profesjonsutdanninger, som sykepleier- eller ingeniørutdanningene, nedprioriteres. Flere analyser, blant annet Stjernøutvalgets NOU-rapport fra 2008, viser at vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at for mange læresteder konkurrerer med hverandre, i stedet for å samarbeide. Da er faren stor for å ende opp i en ond sirkel der vi motarbeider den kvaliteten vi ønsker å oppnå. Her trengs det åpenbart grep.

På Kontaktkonferansen med universitets- og høyskolesektoren den 14. januar presenterte jeg syv punkter for hva jeg vil gjøre for å tilrettelegge for høy kvalitet i utdanning og forskning. Jeg vil trekke frem to viktige prosesser for kvaliteten i høyere utdanning.

For det første vil vi legge frem en stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Første bud for en vellykket strukturprosess er at vi begynner i riktig ende. Vi skal ikke begynne prosessen med å tegne opp kartet eller bestemme hvilke institusjoner som skal legges ned. Vi må begynne på en vurdering av hvilke kvalitetskrav alle studietilbudene våre må leve opp til. Deretter kan vi se på hvordan universitets- og høyskolestrukturen bør være for å sikre høy kvalitet og en hensiktsmessig nasjonal og regional dimensjonering. Denne meldingen tar vi sikte på å legge frem våren 2015.

Jeg setter også i gang en gjennomgang av finansieringen i høyere utdanning. Finansiering handler om mer enn å fordele ressurser, det er også et viktig verktøy for å fremme kvalitet. Vi vil ha en totrinnsprosess: Først vil vi nå i vinter oppnevne en ekspertgruppe til å se på kostnadene til universiteter og høyskoler, særlig på utdanningssiden. Disse resultatene vil vi deretter ta med oss inn i en prosess der vi vurderer det samlede finansieringssystemet for hele sektoren.

Regjeringen vil sørge for bedre styring og tilstrekkelige ressurser for å gi studietilbud av høy kvalitet. Det trenger vi, for det er kvaliteten i høyere utdanning som avgjør om vi lykkes med å skape verdier, arbeidsplasser og et godt samfunn også i fremtiden. Målet med endringene i høyere utdanning er å finne løsninger som gir oss bedre studiesteder, bedre studieprogram og bedre studenter.

 

Torbjørn Røe Isaksen