NOU 2018 : 2 Fremtidige kompetansebehov I
Rapport om Norges kompetansebehov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 23 -18 | Dato: 31.01.2018
– Arbeidslivet er i rask endring, og behovet for mer kompetanse og faglig påfyll øker. For å gi alle mulighet til å fornye kompetansen sin og stå lenger i jobb, så må vi vite mer om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden. Regjeringen har som mål at ingen skal gå ut på dato, og denne delrapporten vil bli en viktig del av arbeidet med å fornye, løfte og styrke kompetansepolitikken, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Kompetansebehovsutvalget har i dag overlevert sin første rapport til Kunnskapsdepartementet. Rapporten har fått navnet Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget.
Utvalget ble nedsatt i mai 2017, og består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.
– Formålet har vært å gi en samlet og oversiktlig beskrivelse. Vi har kartlagt en stor mengde undersøkelser, analyser og datakilder. Samtidig understreker vi i rapporten at det ikke har vært tid til å behandle hele bredden i problemstillingene allerede i første rapport. Jeg ser frem til å arbeide videre med analyser av Norges fremtidige kompetansebehov, sier utvalgsleder professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.
Utvalget er oppnevnt for tre år, og denne første rapporten foreligger etter om lag et halvt års arbeid.
– I Norge har vi alltid vært flinke til å se muligheter når vi setter oss sammen. Det er spennende at organisasjonene i arbeidslivet har sagt ja til å arbeide sammen med forskere og myndigheter for å bygge opp et bedre kunnskapsgrunnlag om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden.
Jeg vil takke utvalget for et godt utført arbeid, og ser frem til å sette meg inn i deres første rapport, avslutter Sanner.
Sentrale funn fra Kompetanseutvalget:
- Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre.
- Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker.
- Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen.
- Arbeidslivet er en sentral læringsarena.
- Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.