Skolegang for asylsøkere

– Asyltilstrømningen har økt betydelig mer enn forutsett, noe som vil koste det norske samfunnet flere milliarder kroner i økte utgifter allerede i 2016. Det er derfor helt nødvendig å gjøre betydelige endringer i det budsjettet vi la frem 7. oktober, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

For å finansiere de økte kostnadene foreslår regjeringen å trekke ned flere satsninger i det opprinnelige budsjettforslaget. Det foreslås også tiltak for å redusere kostnadene knyttet til asylsøkerne. 

Mer til skolegang

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skolegang for barn og unge som søker opphold i Norge med 282 millioner kroner. Hovedårsaken til endringen er en økning i antall barn og unge som bor i asylmottak eller omsorgssenter, og som har rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring. 

Enslige mindreårige asylsøkere

Regjeringen foreslår å sette ned satsen for skolegang til enslige mindreårige asylsøkere fra 180 000 kroner til 102 762 kroner. Reduksjonen gir en innsparing på 35,5 millioner kroner. Satsen vil imidlertid fortsatt være høyere enn satsen for asylbarn som er i Norge sammen med foreldrene sine i ordinære mottak. Selv om satsen på opplæring til mindreårige asylsøkere senkes, vil deres rett til utdanning fortsatt oppfylles på en tilfredsstillende måte. 

–Vi må akseptere noe mindre kostnadskrevende løsninger i en overgangsperiode med svært høy tilstrømning av flyktninger og asylsøkere til Norge, sier Røe Isaksen. 

Flere innstramninger

Regjeringen foreslår også kutt på andre områder for å finansiere den økte tilstrømningen av asylsøkere. Blant annet foreslås det en reduksjon i satsingen på kvalitet i barnehagene med 30 millioner kroner. Økningen i 2016 var på 160 millioner kroner i det opprinnelige budsjettet. Selv med 30 millioner kroner mindre er styrkingen av kvalitet i barnehagene i 2016 fortsatt betydelig. 

Regjeringen foreslår også et kutt i folkehøgskolenes kortkurs på 10 millioner kroner. Kortkurs er på maksimalt et halvt år og benyttes mest av folk i alderen 40-70 år. Langkursene berøres ikke. Det betyr at folkehøyskolenes primæroppgaver ikke rammes.