Returavtale med Tyrkia

– Det er viktig å ha gode, praktiske ordninger for samarbeid med tyrkiske myndigheter for gjennomføring av tilbakeføring til Tyrkia, ikke minst når det gjelder tredjelandsborgere. Avtalen dekker både retur av tyrkiske borgere som ikke har grunnlag for opphold i Norge, og tredjelandsborgere som kommer til Norge via Tyrkia, sier innvandrings- integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP).

Avtalen er basert på avtalen som EU inngikk med Tyrkia i 2013. Avtalens forpliktelser vedrørende tredjelandsborgere skal tre i kraft samme dag som de tilsvarende forpliktelsene i tilbaketakelsesavtalen mellom EU og Tyrkia trer i kraft.

– Retur- og tilbaketakelsesavtaler er et viktig virkemiddel for å få til returer av personer uten lovlig opphold i Norge. Det er viktig at Schengenland har felles bestemmelser for retur til land i Schengens randsone, særlig når det er planer om opphevelse av visumplikten for tyrkiske borgere, sier Listhaug.

Norge har inngått 30 tilbaketakelsesavtaler. Ti av avtalene er inngått etter at EU først har inngått slik avtale og disse norske avtalene er basert på EUs tekstmal.

EUs avtaletekst åpner normalt for en tre års utsettelse av forpliktelse til å ta tilbake tredjelandsborgere etter ikrafttredelse av selve avtalen. Gitt dagens situasjon har Norge fremforhandlet en avtale med Tyrkia som innebærer at Tyrkias forpliktelser overfor Norge vedrørende tredjelandsborgere trer i kraft samme dag som tilsvarende forpliktelser trer i kraft i avtalen mellom EU og Tyrkia. Dette for å sikre at Norge har samme bestemmelser som resten av Schengenlandene overfor Tyrkia, når for eksempel visumfrihet skulle bli en realitet.